Galswintha
| Galswintha | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 540 Toledo | ||
| Død | 568[1] Soissons[1] | ||
| Beskjeftigelse | Gemal | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Chilperik I av Neustria (567–568)[1] | ||
| Far | Atanagild | ||
| Mor | Goiswinta[1] | ||
| Søsken | Brunhilda av Austrasia[2] | ||
| Nasjonalitet | Neustria | ||
Galswintha (født 540, død 568) var dronning av det frankiske riket Neustria som hustru av merovingerkongen Kilperik I (539–584). Hun var datter av Atanagild, den vestgotiske kongen av Hispania på den iberiske halvøy. Galswinthas søster var Brunhilda, hustru av Sigibert I, konge av det frankiske riket Austrasia, og halvbror av Kilperik I.
Venantius Fortunatus skrev et langt klagedikt til Galswinthas ære.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Klotar I døde i 561, og lot etter frankisk lov sine fire sønner dele hans rike. Den ene sønnen, Kharibert, døde i 567. De tre gjenværende delte farens rike. Sigibert styrte de nordlige riket Austrasia, Guntram over Burgund, og Kilperik av det sørlige og sentrale området Neustria. Burgund var det minste av dem, mens Neustria og Austrasia var bort imot like i land og styrke. Både Kilperik av Neustria og Sigibert av Austrasia hadde ambisjoner om bli overkonge av alle de frankiske rikene.[3]
Sigibert besluttet å øke sine sjanser ved å inngå en betydningsfull dynastisk allianse med den vestgotiske kongen av Hispania ved å gifte seg med hans datter Brunhilda. Atanagild gikk med på forslaget og sendte Brunhilda nordover med en stor medgift. Kilperik innså at han var kommet på etterskudd i maktkampen, og besluttet å gifte seg med en annen av Atanagilds døtre. Han var riktig nok allerede gift med en rekke andre kvinner, bemerket den frankiske historikeren Gregorius av Tours, men han lovte å sende fra seg alle sine andre hustruer om han ble gift med Brunhildas søster Galswintha.[4]
Gift med Kilperik
[rediger | rediger kilde]Galswintha kom med et følge fra Toledo og ble gift med Kilperik i Rouen i 567, og Gregorius kommenterte ironisk at Kilperik elsket sin nye hustru kjært «for hun brakte med seg en stor medgift.»[5] For å ære sin ektemann konverterte Galswintha fra den arianske kristendommen som ble praktisert i hennes fars kongerike og til den katolske kristendom i frankiske rikene.[5] Problemet var at Kilperik ikke æret Galswintha med tilsvarende forsakelser. I ordene til historikeren Susan Wise Bauer: «Galswintha oppdaget snart at hennes ektemann faktisk fortsatt elsket høyt en av sine tidligere hustruer, en kvinne ved navn Fredegode, som til tross for å ha blitt formelt satt vekk fortsatt dukket jevnlig opp i det kongelig soverom. Hun [Galswintha] klagde; han insisterte; hun ba om å få reise hjem; han nektet og til sist, en morgen, ble hun funnet kvalt i sengen.»[6]
De naturlige mistenkte var Kilperik og hans elskerinne Fredegode, skjønt ingen bevis ble lagt fram, selv om Kilperik giftet seg med Fredegode og nektet å sende Galswinthas medgift tilbake. Begge slapp unna uten straff, men Brunhilda verken tilga eller glemte mordet på sin søster.[7] Mordet fikk alvorlige konsekvenser for Kilperik og det merovingske kongerike. Det brøt ut krig mellom brødrene, og det er mulig at Sigibert var motivert av sin hustrus sorg og raseri for å angripe Kilperik. Krigen raste i sju år, og i henhold til Gregorius av Tours hadde Gud gitt sin dom over Galswintha ved å utføre et mirakel ved hennes grav.[5] Drapet på Galswintha viste hvor usikkert og utrygt forholdene var for kvinner, uansett hvilken rang i det frankiske samfunnet de hadde.[5]
Poetisk minne
[rediger | rediger kilde]Den senlatinske poeten Venantius Fortunatus skrev et langt klagedikt, Carmina, til Galswinthas ære.[8] Fortunatus var hoffpoet og måtte velge sine ord med omhu slik at det ikke ble plassert skyld for Galswinthas død. Han beskrev ekteskapet og går deretter rett fra liv til død uten å pause for å beskrive hvordan eller hvorfor. «Hun gledet seg for så kort tid for det bindende forholdet med sin ektemann,» sørget han taktfullt, «hun ble revet vekk av døden ved begynnelsen av sitt liv.»[7] Deretter forsikrer han at hun var en hellig kvinne som ble tatt imot i himmelen.
Kort sammendrag av diktet er som følgende: Moren Goiswintas omfavnelse, sorg over at Galswintha må reise til Gallia; Goiswintas tale; Galswintha reiser fra Toledo; moren Goiswinta følger sin datter på hennes reise; Galswinthas sorg; den endelige avskjed; reisen gjennom Gallia; Galswinthas bryllup og dyder; Galswinthas død; uttrykk for sorg; ammen hører nyheten og skynder seg til liket; begravelse og mirakel ved graven; nyheten kommer til Brunhilda; Brunhildas sorg gir ekko over landet; nyheten kommer til Hispania; Goiswintas sorg; Hispania og Gallia i sorg; Galswintha blir tatt imot i himmelen.[9]
Den poetiske sorgen som diktet formidler kan beskrives som lamentatio, og er liten sammenlignbart med noe annet som Fortunatus skrev, og selv om diktet adresserer Goiswinta direkte i diktet, er det antagelig Brunhilda som er den egentlige mottaker av det. «Denne observasjonen er viktig ettersom det antyder en spalte mellom diktets formelle og poetiske funksjon i diktet som er ganske utypisk for Fortunatus.»[10] Diktet er i stor grad fortellende og dikteren skrev i tradisjonen til den senantikke fortellende poesi hvor lange, retoriske taler er karakteristisk. Handlingsgangen, fortellingens bevegelse, er redusert til korte sammenkoblinger mellom seksjonene som består av sju taler, alle ved kvinner, og som utgjør 150 linjer av hele diktets 370 linjer.[10]
I populærkulturen
[rediger | rediger kilde]Det tysk-norske symfoniske metallbandet Leaves' Eyes skrev sangen «Galswintha» til deres album Symphonies of the Night (2013).[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d La Préhistoire des Capétiens, side(r) 89[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 78-79[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 246
- ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, 4.27-28
- ^ a b c d Frassetto, Michael (2003): Encyclopedia of Barbarian Europe: Society in Transformation, ABC-CLIO, s. 177
- ^ Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 247
- ^ a b Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 248
- ^ Oversettelse til engelsk av Judith George i Venantius Fortunatus (1995): Personal & Political Poems, Liverpool: Translated Texts for Historians, s. 40-50.
- ^ Mathisen, Ralph; Shanzer, Danuta (2017): Society and Culture in Late Antique Gaul: Revisiting the Sources, Taylor & Francis, s. 300
- ^ a b Mathisen, Ralph; Shanzer, Danuta (2017): Society and Culture in Late Antique Gaul: Revisiting the Sources, Taylor & Francis, s. 300
- ^ «Symphonies of the Night (CD)», Platekompaniet.no