Francisco Ximenes de Cisneros
| Francisco Ximenes de Cisneros | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1436[1] Torrelaguna (Torrelaguna)[2][3] | ||
| Død | 8. nov. 1517[1] Roa[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, oversetter, katolsk prest, inkvisitor, skribent, katolsk biskop (1495–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Salamanca | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Cathedral of los Santos Niños Justo y Pastor de Alcalá de Henares | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Francisco Ximenes de Cisneros (egentlig fornavn/døpenavn Gonzalo; født i 1436 i Torrelaguna som nå er del av Madrid i Spania, død 8. november 1517 i Roa) var humanist, kirkereformator, erkebiskop av Toledo og primas for den katolske kirke i Spania. Han ble kreert til kardinal i mai 1507 av pave Julius IIs fjerde konsistorium.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gonzalo Jiménez de Cisneros studerte ved Alcalá de Henares og Salamanca.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]I 1459 reiste han til Roma for å arbeide som rådgivende advokat.[trenger referanse] Der ble han lagt merke til av pave Pius II. Han vendte tilbake til Spania i 1465 og hadde med seg et iverksettende skriv fra paven som skulle gi ham innehav av første ledige beneficium. Det viste seg å være Uzeda. Men Alfonso Carillo de Acuna, erkebiskop av Toledo og primas i Spania, nektet å ta imot skrivet, og ville i stedet gi beneficiet til en av sine egne tilhengere. Da Cisneros insisterte, ble han kastet i fengsel.
I seks år opprettholdt Cisneros sine fordringer. Han var fri til å forlate fengselet når helst han ville dersom han oppgav sine krav. Men til sist i 1480 gav Carillo etter for Cisneros sterke overbevisning og gav ham et beneficium. Cisneros byttet nesten med det samme dette mot en tjeneste som kapellan i menigheten i Sigüenza, under kardinal Pedro González de Mendoza, biskop av Sigüenza, som etter kort til utså ham til sogneprest.
Fransiskaner
[rediger | rediger kilde]I Siguenza vant Cisneros ros for sitt arbeid og han virket å være på sikker vei til framgang innen sekulærgeistligheten[trenger referanse] da han i 1484, ved en alder av førtiåtte år plutselig bestemte seg for å bli fransiskanermunk. Han oppgav alle sine verdslige eiendeler, og endret sitt navn fra døpenavnet Gonzalo til Francisco. Han gikk inn i broderskapet San Juan de los Reyes, som nylig var blitt grunnlagt av Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Kastilla i Toledo. Han nøyde seg ikke med den normale mangel av bekvemmeligheter for en munk, men sov frivillig på rett på bakken, bar taglskjorte, fordoblet sin faste, og med entusiasme tillot han seg i almenhet ingenting.[trenger referanse] Under hele sitt liv, også mens han var på høyden av sin makt, var hans private liv strikt asketisk.
Han trakk seg tilbake til det isolerte klosteret i Castanar og bygde en grov koje i den nærliggende skogen, der han tidvis bodde som anakoret, og ble senere vekter for et kloster i Salzeda.
I hoffets tjeneste
[rediger | rediger kilde]Mendoza (nå erkebiskop av Toledo) hadde imidlertid ikke glemt ham, og anbefalte ham i 1492 til Isabella som hennes skriftefar. Jimenez aksepterte tjenesten på betingelse av at han fortsatt skulle kunne leve i sin brødreskap og følge det religiøse liv, og bare komme til hoffet når man tilkalte ham. Tjenesten var politisk viktig, for Isabella tok i mot råd fra sin skriftefar, ikke bare i private anliggender men og i spørsmål som gjaldt statsanliggender.[trenger referanse] Cisneros' sterke integritet gjorde at han snart vant stor innflytelse over Isabella,[trenger referanse] og i 1494 ble han utsett til provinsial av Spania.
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Kardinal Mendoza døde i 1495, og Isabella hadde i hemmelighet ordnet med en pavelig bulle som nominerte Cisneros til Mendozas erkebispedømme Toledo, det rikeste og mektigste i Spania. Med denna tjeneste hadde han også fått posten som kansler av Kastilla. Isabella forsøkte å overraske ham med å presentere utnevnelsen som en personlig gave, men Cisneros reagerte ikke som hun hadde forventet sig.[trenger referanse] I stedet flyktet han fra hennes nærvær, og sprang avsted, bare for å fanges inn av Isabellas vakter og ble tvunget til å akseptere embedet mot sin vilje. Cisneros opprettholdt personlig fortsatt et enkelt liv, selv om n meddelelse fra Roma formante ham til å leve som det anstod en mann i hans stilling.[trenger referanse] Den utvendige pomp skjulte tross alt hans private asketisme.[trenger referanse]
Reform, opprør og korstog
[rediger | rediger kilde]Fra sitt nye embede begynte Cisneros å reformere fransiskanerordenen i Spania. Fransiskanerbrødrene var tvunget til å gi opp praksisen med 'hustruer' (eller konkubiner). De ble pålagte å bo i menigheten der de hadde til oppgave å arbeide, motte i botens sakrament, og preke hver søndag. Det ble et intensivt motstand mot reformene. I 1498 ble reformene utvidet til å omfatte ikke bare fransiskanere, men også andre ordenssamfunn. Motstanden var så heftig at fire hundre munker og tiggermunker flyktet til Afrika med sine «fruer» og ble muslimer.[trenger referanse] Den øverste abbeden i ordenen dro selv til Roma i et forsøk på å påvirke erkebiskopens strenge reformer, men den strenge og urokkelige Ximenes, støttet av en sterk dronning, forble ved sin overbevisning.
I 1499 fulgte Cisneros med den spanske inkvisisjons domstol til Granada, og der sluttet erkebiskopen av Talavera seg til hans anstrengelser for å omvende de islamske maurerne til kristendommen. Talavera hadde benyttet en mer skånsom metode ved en langsom omstilling ved utdannelse, men Cisneros fortsatte med mer direkte og raske tiltak for å tvinge til massekonvertering, og beordret at alle arabiske manuskripter i Granada skulle brennes, unntatt de som handlet om medisin.[trenger referanse] Indignasjonen hos de ikke konverterte spanske muslimene svellet opp til åpent opprør, kjent som Første Alpujarras-opprør. Opprøret ble stanset, og opprørerne fikk velge mellom dåp eller eksil. De fleste aksepterte dåpen, og i år 1500 rapporterte Cisneros at «det finnes nå ingen i byen som ikke er kristne, og alle moskéer er kirker».[trenger referanse] Men han hadde skapt et problem som ikke var løst før i 1609 da maurerne ble utvist fra Spania. De forfulgte muslimer skulle minnes ham som en tyrann.
Den 26. november 1504 døde Isabella. Ferdinand gjorde krav på tronen i stedet for sin svigersønn Filip I av Kastilla, og Cisneros hjelp med å megle i tvisten ved overenskomsten i Salamanca som gjorde Filip til konge av Kastilla. Da Filip døde i 1506, var Ferdinand i Napoli, og Cisneros satte opp et forretningsministerium i kongens fravær, og stanset et kupp fra en gruppe høye adelsmenn fra å overta tronen. I bytte mot sin lojalitet gjorde Ferdinand Cisneros til storinkvisitor for Kastilla og León i 1507, og bad paven å gi ham kardinalshatten. Kardinalsutnevnsen kom i 1507, med Santa Balbina som tittelkirke.
Neste store hendelse i kardinalens liv var korstoget mot den mauriske byen Oran i Nord-Afrika, der hans religiøse iver falt sammen med Ferdinands planer om å nå politiske og materielle fordeler.[trenger referanse] En første ekspedisjon, utrustet av Cisneros' midler, inntok havnen i Mers-el-Kebir i 1505, og i 1509 satte kardinalen selv med en sterk styrke segl mot Afrika. På én dag ble den rike byen inntatt med storm. Cisneros vendte tilbake til Spania og forsøkte å få kostnadene for ekspedisjonen erstattet av Ferdinand, men Ferdinand var fornøyd med at Oran var inntatt, og på grunn av sitt større interesse for Italia ville han ikke støtte Cisneros' planer for et større nordafrikansk korstog.[trenger referanse]
De siste årene
[rediger | rediger kilde]Den 28. januar 1516 døde Ferdinand, og etterlot seg Cisneros som regent av Kastilla for Karl (senere Karl V), da en yngling på seksten år i Nederlandene. Selv om Cisneros med en gang tok et fast grep om tøylene av regjeringen, och styrte på en besluttsom og til og med eneveldig måte, ble Cisneros' posisjon sterkt skadet av den turbulente kastiljanske adelen og av intrigene hos Karl Vs flamlendske rådgivere.[trenger referanse] I strid mot loven sluttet seg Cisneros seg til Karls ønske om å utropes til konge; han beskyttet Karls yngre bror Ferdinand I; han plasserte hoffet i Madrid, og han etablerte en stående armé ved å øve borgerne i byene.
I september 1517 kom Karl til provinsen Asturia, og Cisneros skyndet seg for å møte ham. Men på veien ble han syk (ikke uten mistanke om forgiftning[5]). I denne svekkende tilstand fikk han et brev fra Karl som kjølig takket ham for hans tjenester, og entlediget ham slik at han skulle kunne vende tilbake til sitt erkebispedømme. Noen få timer etter dette, som i praksis innebar en oppsigelse (som imidlertid noen sier at kardinalen ikke fikk kjennskap til) døde kardinal Cisneros i Roa den 8. november 1517.
Betydning
[rediger | rediger kilde]Kardinal Cisneros var en djerv og bestemt statsmann.[trenger referanse] Han beskrives som streng og steil, med en selvtillit som iblant ble overmektig.[trenger referanse] Han gennomdrev hva han hadde bestemt seg for var riktig, med lite hensyn til konsekvensene for andre eller for seg selv.[trenger referanse] Han ble betraktet som ubestikkelig, og grunnla og understøttet mange veldedige institusjoner i sitt bispedømme.[trenger referanse] Hele sitt liv viet han enten til staten eller religionen, og hans eneste underholdning lå i teologiske eller skolastiske diskusjoner.[trenger referanse]
Universitetet i Alcalá de Henares, nå kjent som Complutenseuniversitetet i Madrid, ble grunnlagt i 1500 og åpnet i 1508. Universitetet, grunnlagt og drevet på kardinal Cisneros' bekostning, oppnådde et godt rykte. På et tidspunkt studerte 7 000 studenter der.[trenger referanse] I 1836 ble universitetet flyttet til Madrid, og de påkostede bygninger sto tomme til det moderne Universitetet i Alcalá de Henares ble opprettet.
Cisneros publiserte religiøse skrifter forfattet av ham selv og andre. Han gjenopplivet den mozarabiske liturgi, og utså et kapell i domkirken i Toledo der den var tenkt å bli benyttet.
Han er kjent for å ha påkostet oversettelsen Den komplutensiske polyglott, det første trykte flerspråklige oversettelse av Bibelen, der seks språkversjoner lå i kolonner, med arameisk, gresk, latin og hebraisk, slik at leserne for første gang kunne kontrollere alle oversettelser samtidig. Teksten består av fem bind, og en sjette inneholder et hebraisk leksikon, med mere. Arbeidet ble innledet i 1502. Det nye testamente var ferdig i januar 1514, og hele Bibelen i april 1517. Boken ble tilegnet pave Leo X, men kardinalen døde noen måneder etter at oversettelsen var ferdig og fikk ikke oppleve å se den publisert.
I 1884 æret de spanske kolonister Cisneros ved å grunnlegge Villa Cisneros, nå Dakhla i Vest-Sahara.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12073336f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Notable Names Database, NNDB 675/000094393[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хименес де Сиснерос Франсиско, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ifølge 1911 års Encyclopædia Britannica.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Francisco Ximenes de Cisneros. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 9, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 220.
- (de) Norbert M. Borengässer: «Ximenes (Jiménez) de Cisneros, Francisco» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 14, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-073-5, sp. 278–281.
- Karl Joseph von Hefele: Der Cardinal Ximenes und die kirchlichen Zustände Spaniens am Ende des 15. und Anfange des 16. Jahrhunderts: insbesondere ein Beitrag zur Geschichte und Würdigung der Inquisition. 2. Auflage. Laupp, Tübingen 1851
- José García Oro: Cisneros: un cardenal reformista en el trono de España (1436 - 1517). La Esfera de los Libros, Madrid 2005, ISBN 84-97343-89-1.
- Joseph Pérez: Cisneros, el cardenal de España. Taurus, Barcelona 2014, ISBN 978-84-306-0948-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Francisco Jiménez de Cisneros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church