Francisco Solano López
| Francisco Solano López | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Francisco Solano López Carrillo 24. juli 1826[1][2][3][4]  Asunción[5] | ||
| Død | 1. mars 1870[2][3][4] (43 år) Amambay | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
| Ektefelle | Ninguno | ||
| Partner(e) | Eliza Lynch | ||
| Far | Carlos Antonio López | ||
| Barn | Juan Francisco Solano López | ||
| Nasjonalitet | Paraguay[6] | ||
| Gravlagt | Cerro Corá | ||
| Utmerkelser | Den keiserlige Kristusordenen Kommandør av Æreslegionen Kommandør av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Kristusordenen Den nasjonale fortjenstordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Francisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.
López er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.
Tidlige liv
[rediger | rediger kilde]Solano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel[7] Han ble i 1853 sent som minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon.[8] López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone.[9] Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.
Da Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident.[10][11] Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.[8]
Rolle i krigens begynnelse
[rediger | rediger kilde]I 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret[12] Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay.[13] Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten "Marqués de Olinda" som befant seg i havnen av Asunción[14] og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen[15] Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.
López sendte så tropper til Uruguay for å støtte sine allierte der, men fikk ikke tillatelse fra Argentina til å krysse deres territorium., Den argentinske presidenten Bartolomé Mitre nektet dette.[14] López erklærte så Argentina krig. Samtidig hadde allerede Brasil erstattet Aguirre med Flores, og landets regjering var en marionett for dem.[7] López antok så tittel av marskalk, noe som ga han fullmakter grunnet krigen. Den 13. april 1865, erklærte han krig, og tok i besittelse to argentinske krigsskip. Den 1. mai inngikk Brasil, Argentina og Uruguay Traktaten om Trippelalliansen, som innebar at de skulle forsette med sin krigføring fram til den eksisterende regjering i Paraguay var ødelagt.
Trippelalliansekrigen
[rediger | rediger kilde]Krigen som fulgte varte fram til 1. mars 1870, og den ble kjempet med stor intensitet og stahet. Krigslykken svingte på begge sider. Den 12. september 1866 inviterte López president Mitre til en konferanse i Yatayty Corá. López antok at fred ville være det beste for hans land[16] og ville inngå en avtale.[17] Men ingen avtale kunne inngås grunnen den hemmelige avtalen om at det eksisterende regime ikke skulle få overleve[14] ved å fastslå at "The allies solemnly commit themselves no to abandon arms unless commonly agreed, and as long as they haven’t overthrown the current government of Paraguay, as well as not to try separately, nor sign any peace treaty, truce, armistice which would put an end to or suspend the war, unless agreed by all parties".[18] Dette betød at bare López sin død kunne lede til fred.
Etter hvert som krigen skred fram, begynte folket i stigende grad å ønske at at López ble avsatt. Han slo ned et opprør i 1868 med stor brutalitet[19]
Slaget ved Cerro Corá
[rediger | rediger kilde]López ble drevet bare med en håndfull tropper mot Paraguays nordlige grense. Han ankom Cerro Corá den 14. februar 1870.To avdelingen forfulgte Solano López, som hadde samlet 200 menn der.[20]
López bestemte seg for å kjempe til døden der mot de brasilianske styrkene.[21] I kampen som fulgte ble såret og mange av offiserene forlot ham[22] Den brasilianske general Câmara tilbød han å overgi seg og slik berge livet. López nektet og ropte: Muero con mi patria! (Jeg dør med mitt land!),[23] Han forsøkte å angripe Câmara med sverdet sitt. I det som fulgte døde López .[24] Dette medførte slutten på trippelalliansekrigen.
Historisk vurdering
[rediger | rediger kilde]Det pågår en debatt i Paraguay hvorvidt López var en fryktløs leder eller hvorvidt han ledet landet inn i en krig han ikke kunne vinne og som nesten ødela nasjonen. Denne debatten mottok støtte fra historieskrivningen under Stroessner-regimet. López anses tidvis som en forkjemper for Latin-Amerikas mindre nasjoner. Eksempelvis har Eduardo Galeano argumentert for at López og hans far fortsatte det arbeidet som ble påbegynt av José Gaspar Rodríguez de Francia med å forsvare et uavhengig Paraguay som "the only country that foreign capital had not deformed".[25]
Den 1. mars er en nasjonal helligdag i Paraguay, og kalles "Dia de los Heroes" (Heltenes Dag). Denne avholdes i López' minne. Dette anses som landets nest viktigste helligdag etter uavhengighetsdagen. Fram til i dag anses Lópezsom den største nasjonale helt og hans levninger oppbevares i De Nasjonale Helters Panteon (Panteon de los Heroes) i Asunción.
Argentinas president Cristina Kirchner oppkalte en millitærenhet etter Francisco Solano López[26]
Boligen til Paraguays President kalles "Palacio de López" (Lopez' Palass) ettersom det ble bygd av López før krigen. Det ble dog ikke fullført før etter krigen, og han bodde aldri der.
Skuespillet Visions av Louis Nowra omhandler López sitt liv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=francisco+solano;n=lopez[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lopez-francisco-solano[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65h9dpw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лопес Франсиско Солано, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24762060[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hanratty, Dannin M. and Meditz, Sandra W., editors. Paraguay: A Country Study. Washington: GPO for the Library of Congress, 1988.
- ^ a b Hanratty
- ^ Shaw, Karl (2005) [2004]. Power Mad! [Šílenství mocných] (på Czech). Praha: Metafora. s. 29–30. ISBN 80-7359-002-6.
- ^ «Historical list». ABC Digital. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. februar 2012.
- ^ «Gallery». Vicepresidency of Paraguay. Arkivert fra originalen 29. juni 2012.
- ^ Vasconsellos, Victor N. Resumen de Historia del Paraguay. Delimitaciones Territoriales’’, Industria Grafica Comuneros S.A. Asunción, Paraguay, 1970. Page 107.
- ^ Vasconsellos. Page 107.
- ^ a b c Vasconsellos. Page 108.
- ^ Washburn,Charles A. "History of Paraguay" Lee and Shepard, Publishers. 1871. Vol II Page 9.
- ^ Cardozo, Efrain"Breve Historia del Paraguay"El Lector. 1996. Page 87
- ^ Vasconsellos. Page 108
- ^ «Tratado Secreto de la Triple Alianza». Besøkt 27. september 2009. [død lenke]
- ^ Shaw, Karl (2005) [2004]. Power Mad! [Šílenství mocných] (på Czech). Praha: Metafora. s. 11–12. ISBN 80-7359-002-6.
- ^ Bareiro Saguier, Ruben; Villagra Marsal, Carlos. Testimonios de la Guerra Grande. Muerte del Mariscal López. Tomo I, Editorial Servilibro. Asuncion, Paraguay, 2007. Page 66.
- ^ Bareiro. Page 66.
- ^ Bareiro. Page 68, 80.
- ^ Bareiro. Page 70, 82, 98.
- ^ Bareiro. Page 90.
- ^ Eduardo Galeano, Open Veins of Latin America, Monthly Review Press, New York, 1973, 1997, s. 188–189.
- ^ «Bautizan unidad militar Argentina en honor al prócer paraguayo Mariscal Francisco Solano López». Arkivert fra originalen 22. januar 2008. Besøkt 27. oktober 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. januar 2008. Besøkt 23. februar 2012.
Eksterne koblinger
[rediger | rediger kilde]- Paraguay de Antes (bilder fra trippelalliansekrigen) Arkivert 14. desember 2006 hos Wayback Machine.
- Satellite Kart over Cerro Corá
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Solano López – kategori av bilder, video eller lyd på Commons