Fra enhver etter evne, til enhver etter behov

Begrepet «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov» er et marxistisk postulat. Det ble først brukt av Louis Blanc, men blir vanligvis sitert fra Karl Marx.

Blanc brukte først begrepet i L'Organisation du travail i 1839. I studien retter han søkelyset mot et arbeidsliv der konkurranse gjør de svakeste til tapere. Han krever utjevning av lønn, og at de personlige interessene skal bidra til fellesskapets beste. Dette omtaler han med setningen «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov».^{[trenger referanse]}

Marx brukte begrepet i sin kritikk av Gothaprogrammet i 1875. Det Marx legger i setningen er ganske likt Blanc.^{[trenger referanse]} Marx brukte setningen til å beskrive en høyere fase av det kommunistiske samfunn, hvor folk yter etter evne og mottar etter behov:

I en høyere fase av det kommunistiske samfunn, etter at individenes slavebundne underordning under arbeidsdelingen og, dermed også motsetningen mellom åndsarbeid og kroppsarbeid er forsvunnet; etter at arbeidet ikke bare er blitt et middel til livets opphold, men selv er blitt det fremste livsbehov; etter at også produksjonskreftene har vokst samtidig med individenes allsidige utvikling og alle kildene til fellesskapets rikdom flyter mer rikelig – først da kan den snevre borgerlige retts horisont helt overskrides og samfunnet skrive på sine faner: «Fra enhver etter sin evne, til enhver etter sitt behov»!

Karl Marx

Referanser

Autoritetsdata