Fauske
Fauske kommune Fuosko suohkan | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Nordland | ||
Status | kommune | ||
Innbyggernavn | fauskeværing, fauskværing | ||
Grunnlagt | 1. januar 1905 | ||
Adm. senter | Fauske | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 1 196,98 km²[3] 1 107,49 km²[2] 89,49 km²[2] | ||
Befolkning | 9 572[4] (2023) | ||
Bef.tetthet | 8,64 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 4 474 | ||
Kommunenr. | 1841 | ||
Målform | Bokmål | ||
Høyeste topp | Suliskongen (1907,4 moh.)[1] | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Marlen Rendall Berg (Sp) (2019, 2023) | ||
Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
Fauske 67°15′35″N 15°23′39″Ø | |||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
Fauske (på lulesamisk Fuossko[5][6]; pitesamisk: Fuassko[7]), er en kommune i Salten i Nordland. Fauske herred ble opprettet 1. januar 1905 ved å skilles ut fra Skjerstad herred. Kommunesenteret Fauske har bystatus, og tettstedet har 6 252 innbyggere pr 1. januar 2023[8].
Beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Fauske ligger innerst i Salten og grenser til Bodø kommune i vest, Saltdal kommune og Skjerstadfjorden i sør, Sørfold kommune i nord og mot Sverige i øst. Administrasjonssenteret ligger 50 km øst for Bodø sentrum.
Natur
[rediger | rediger kilde]Fauske er preget av fjord og fjell. Kommunen ligger på nord- og østsiden av Skjerstadfjorden, som går inn i landet ved Saltstraumen sør for Bodø og ender i Saltdalsfjorden i Saltdal. Langs fjorden er terrenget preget av lave åser og skog. I vest går dalførene Jordbrudalen og Fauskeeidet fra fjorden og nordover. I den østlige delen av kommunen går Sulitjelma-dalføret fra fjorden og østover mot Sverige. Dalførene er omgitt av fjell, og i øst stiger fjellene mot svenskegrensen. Høyeste topp er Suliskongen, 1907 moh. Her ligger også isbreene Blåmannsisen nord for Sulitjelma-dalføret og Sulitjelmabreen helt i øst. 14 % av kommunens areal er dekket av is og snø hele året, og 8 % er ferskvann. Våtmarksområdet Kvitblikkvatn i Fauskeeidet er fredet på grunn av sitt rike fugleliv.
Turmål for små og store
[rediger | rediger kilde]Fauske har mange populære turmål i kommunen. Noe som har bidratt til økt i popularitet de siste årene er konkurransen Ti på Topp som arrangeres årlig i regi av Bedriftsidretten. Det er en morsom aktivitet som motiverer små og store til å ta i bruk ulike turmål i perioden 1. mai til 30. september hvert år.[9] Nedenfor er en oversikt over populære turdestinasjoner på Fauske. Distanse og varighet er omtrentlige.
Turmål | Start | Distanse (km) | Varighet (timer) |
---|---|---|---|
Finneidvarden | Hauan/Finneid | 3,6 | 3,0 |
Kvalhornet | Bringsli (Valnesfjorden) | 5,4 | 6,0 |
Koppartoppen | Storelvvannet | 2,3 | 2,5 |
Kleivtoppen | Røvika-krysset i Valnesfjorden | 1,4 | 1,5 |
Sjønstå Gård | Folkets hus, Sjønstå | 0,2 | 0,16 |
Storsteinfjellet | Arsenalet, Fauske | - | - |
Steinhytta | Arsenalet, Fauske | - | - |
Rullengvannet | Arsenalet, Fauske | - | - |
Okshola | Vatnbygda | 1,8 | 1,0 |
Tuvatoppen | Saltdalveien 71, Fauske | 3,7 | 2,5 |
Storskarfjellet | Saltdalveien 71, Fauske | - | - |
Svartvatnet | Tortenli | 1,0 | 1,0 |
Bosetning
[rediger | rediger kilde]Halvparten av befolkningen bor i kommunesenteret Fauske, som ligger i Fauskevika helt i nordøst av Skjerstadfjorden, og har bystatus. Andre tettsteder er Finneid, like sør for og nå sammenvokst med Fauske by, Sulitjelma i Sulitjelma-dalføret og Valnesfjord i vest der Jordbrudalen begynner. Resten av befolkningen bor stort sett langs Skjerstadfjorden eller på Fauskeeidet, som strekker seg nordover fra Fauske by.
Fauske kommune hadde befolkningsnedgang fra 1989 til 2007, men har siden igjen begynt å vokse.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Fauske har videregående skole, helsestasjon, sykehjem og aldershjem. Valnesfjord Helsesportsenter er et rehabiliteringstilbud som tar i mot brukere fra hele Nord-Norge. Kommunevåpenet har siden 1988 vært en rød båtsmannsknute mot sølv bakgrunn, og symboliserer Fauske som knutepunkt for kommunikasjon og handel.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Fauske var tidligere forbundet med Sulitjelma gruber, men er nå kanskje mest kjent for Fauske-marmor på vestsiden av Fauskeeidet, som blant annet har levert marmor til FN-bygningen i New York.
Fauske er også en kraftkommune. I Fauske by ligger flere industribedrifter, blant annet (1985) betong-, trevare- og metallvareindustri, mekanisk verksted og steinsliperi. Det produseres fremdeles gaveartikler av malmen fra Sulitjelma. Det er jordbruk på Fauskeeidet og Valnesfjord, med vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Befolkningen er sysselsatt (1990) i jord- og skogbruk (4 %), kraft- og vannforsyning (3 %), bergverk og industri (15 %), bygg og anlegg (11 %), samferdsel (8 %), forretningsdrift (18 %) og tjenesteytende næringer (41 %). Dyrket mark utgjør 2 % av kommunens areal, og produktiv skog ca. 15 % av arealet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kommunen har sitt navn etter gården Fauske som finnes dokumentert tilbake til 1500-tallet. Ifølge Oluf Rygh er navnet av norrøn opprinnelse og kommer av substantivet fauskr som betyr «morken ved».[10] Fauske har også en rik samisk historie, og på Leivset er det en fredet samisk offerplass. Stedsnavn i kommunen vitner om gammel samisk bosetning. Bergverksdriften med Sulitjelma gruber i Sulitjelma ble startet i 1880-årene, og dominerte Fauske kommune gjennom mesteparten av 1900-tallet. Det ble utvunnet kobber og svovelkis i perioden 1887–1991; Sulitjelma hadde en av Norges største kisforekomster. Det hadde vært gruvedrift på mer enn ti forskjellige steder. Kobbermalm og kobberkis ble transportert med Sulitjelmabanen til utskipningshavnen på Finneid. Jernbanen mellom Sulitjelma og Finneid ble nedlagt i 1972. I dag finnes et gruvemuseum i Sulitjelma[11] hvor de besøkende kan få omvisning dypt inn i de gamle gruvegangene.
I 1905 ble Fauske egen kommune ved utskillelse fra Skjerstad. Mellom 1958 og 1962 var Fauske endestasjon for Nordlandsbanen.[12] En eventuell videreføring av Nordlandsbanen vil være fra Fauske.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Fauske
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Høyre | 26,3 | +9,6 | 1 235 | +412 | 7 | +2 | 2 |
Arbeiderpartiet | 23,7 | +4,7 | 1 112 | +180 | 7 | +2 | 2 |
Senterpartiet | 13,7 | -4,4 | 644 | -244 | 4 | -1 | 1 |
Fremskrittspartiet | 13,2 | +1,7 | 621 | +56 | 4 | +1 | 1 |
Sosialistisk Venstreparti | 9,3 | +2,5 | 438 | +103 | 3 | +1 | 1 |
Industri- og Næringspartiet | 4,8 | +4,8 | 227 | +227 | 1 | +1 | |
Rødt | 4,2 | -3,7 | 197 | -191 | 1 | -1 | |
Venstre | 1,7 | +0,3 | 79 | +10 | |||
Kristelig Folkeparti | 1,6 | -2,1 | 75 | -104 | -1 | ||
Miljøpartiet De Grønne | 1,3 | -0,7 | 60 | -35 | |||
Valgdeltakelse/Total | 61,1 % | 4 688 | 27 | 7 | |||
Ordfører: Marlen Rendall Berg (Sp) | Varaordfører: Nils-Christian Steinbakk (Ap) | ||||||
Merknader: Kilde: [13][14] |
Fauske prestegjeld
[rediger | rediger kilde]Fauske er prestegjeld i Salten prosti, og inndelt i sognene Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord.
Kjente personer fra Fauske
[rediger | rediger kilde]- Mons Andreas Petersen (1829–1886), fant kobber- og svovelkisforekomster i Sulitjelma
- Andreas Moan (1882–1959), stortingsrepresentant (Ap) 1922–1945
- Parelius Berntsen (1910–1995), stortingsrepresentant (Ap) 1945–1965
- Peter Deinboll (1915–1944), krigshelt
- Simon Slåttvik (1917–2001), kombinertløper, OL-vinner
- Jacob Jervell (1925–2014), professor i teologi ved UiO
- Sverre Olaf Lie (f. 1938), lege, professor i medisin ved UiO
- Ivar Antonsen (f. 1946), jazzmusiker
- Jørgen Kosmo (1947–2017), stortingsrepresentant (Ap), stortingspresident, statsråd, riksrevisor
- Kenneth Svendsen (f. 1954), stortingsrepresentant (FrP) 1997-2017
- Odd Henriksen (f. 1965), ordfører (H) 2007–2011, stortingsrepresentant 2013-2017
- Ingebjørg Kosmo (f. 1966), operasanger
- Ingelin Noresjø (f. 1976), statssekretær (KrF) 2019-2021
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018.
- ^ Fastsetting av samisk navn på Fauske kommune, Nordland. Besøkt 24. mai 2019.
- ^ https://assets.ctfassets.net/kkxfrpcp7iyu/01JD6UHiBbZ5J26a1ufEsf/051217eecfe9fe7cf374df0bb33a37b5/Pitesamisk_ortografi_23.08.19.pdf, s.1.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Ti på Topp Fauske 2022». Ti på Topp Fauske 2022 (på norsk). Besøkt 9. april 2022.
- ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne, Fauske
- ^ «Sulitjelma gruvemuseum». Nordlandsmuseet. Besøkt 29. juli 2017.
- ^ Jernbaneverket – Nordlandsbanen Besøkt 8. april 2010
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyre den 05.10.2023». Fauske kommune.
- ^ Vennskapssambandet Norge - Vest Balkan. «Vennskapskommuner». Arkivert fra originalen 22. juli 2015. Besøkt 21. juli 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Fauske Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Fauske kommune
- (no) «Fauske» i Store norske leksikon
- (no) Kommunefakta Fauske - Statistisk sentralbyrå
- (no) Opplev Fauske - turistinformasjon - fauske.kommune.no/turist
- (no) Nordlandsmuseet - Sulitjelma gruvemuseum
- (no) Nordlandsmuseet – Fauske bygdetun