Fane

Finsk militær fane for Gardesjägarregementet.

Fane er et spesielt forseggjort, gjerne rikt dekorert tøystykke som er permanent festet til en stang og forekommer i ett, unikt eksemplar. Det brukes som tegn for et statsoverhode, en militæravdeling, et laug, en forening, fagforeninger (i form av arbeiderfane), et musikkorps, et idrettslag og andre foreninger eller institusjoner.

Faner skiller seg fra flagg som er utformet for å kunne heises i en stang, et flaggspill eller på en skipsmast, og som lages i store serier med identisk design. Blandingformer kan likevel forekomme, da slik at det som vanligvis er et flagg, gjerne et nasjonalflagg, festes til stang og får fanens form. I høytidelig sammenheng omtales gjerne flagg som faner. I vexillologisk sammenheng skilles det derimot nøye mellom faner og flagg.

Betegnelsen fane blir også brukt om flagg som ble brukt i tiden før dagens nasjonalflagg, statsflagg og liknende ble vanlig. Denne typen eldre fane omtales også gjerne som merke og gonfanon.

Historie

Skolefaner under feiringen av Norges nasjonaldag på Hamar 2005

Hjemmelaget fane for en barnehage i et 17. mai-tog i 2005.

Moderne rekonstruksjon av tradisjonell fane datert 1853 for Skutevikens Buekorps i Bergen

I mellomalderen fantes faner festet til en korsformet stang, og som ble brukt av kristne kirker; slike ble ofte kalt kirkefane og gonfalon.

I middelalderen ble det også vanlig at laugene med sine fargerike faner og symboler deltok i prosesjonen» i Kristi legemsfest.

Norge

Håndverkere hadde tradisjoner med fanetog.

I 17. mai-feiringene fra 1870-åra var arbeiderfaner med fagforeninger i [opp-]togene.

Yrket fanemaler er utdødd i Norge.

Bruk

Fanen har stor symbolverdi som unikt samlingsmerke og er gjerne innviet, vigslet eller formelt overrakt. En fane brukes i opptog, prosesjoner, demonstrasjoner og lignende. Faner brukes blant annet av mange forskjellige slag skoler, samt av buekorps, arbeiderbevegelsen, de frilynte ungdomslagene, foreninger, laug og lignende. Slike faner er det som blir båret i tog 17. mai (grunnlovsdag) og 1. mai.

Fanens utforming

Faneduken kan være av silke, ull, bomull eller andre materialer, med motiver og skrift påført duken ved broderi, applikasjon, intarsia, maling eller trykk, eller ved kombinasjoner av disse teknikker. Faneduken er i farger og bærer normalt symboler og tekst. Symbolene kan være gamle og internasjonale, eller nye og skapt for den enkelte fanen. Teksten kan bestå av navnet på eieren av fanen, og noen faner har også annen tekst (blant annet forskjellige typer fyndord eller motto) og årstall.

Fanene kan være malt, brodert og sydd på flere måter. Faneduken kan være både kvadratisk eller rektangulær, og i de tilfeller der faneduken er montert på tverrstang, kan duken i nedre kant ha splitter eller fliker, og også kappe i overkant under tverrstangen.

Faneduken kan festes til stangen på tre hovedmåter:

• Duken festes til en enkel vertikal fanestang med duken foldet fritt ut fra stangen slik at den kan gjøres synlig når den beveges av vind eller når fanestangen holdes horisontalt.
• Duken festes til en horisontal fanestang slik at den henger ned fullt utspilt og synlig. Tverrstangen er igjen er festet til en vertikal stang slik at hele fanen kan holdes oppe og føres.
• Duken festes til vertikal fanestang og til en horisontal stang festet i vinkel på den vertikale stangen slik at duken holdes permanent utfoldet.

Den vertikale fanestangen er gjerne av edeltre, polert og besatt med metall, og kan være delt i to stykker for å lette oppbevaring av fanen. Tverrstangen kan også være av metall, særlig i kombinasjon med vertikal fanestang. Faner med både vertikal og horisontal stang kan videre være dekorert i vinkelen opp mot fanespydet.

Faner utstyres gjerne med tilleggsutstyr i form av plastiske figurer, kalt fanespyd, fanespir eller toppemblem, på toppen av stangen, gjerne også denne med symbolinnhold. I militære faner kan kongemonogrammer forekomme som toppemblem. Videre kan forekomme fanebånd (banderole, kravat) eventuelt med innskrift, frynsekanter, snorer og dusker. I tillegg kommer ofte bandolær til å bære banen og føre den i prosesjon, samt eventuelt tilpasset etui til oppbevaring når den ikke er i bruk.

Betegnelsen fanebærer brukes om den som bærer fanestangen, men brukes også i overført betydning om en som framstår som spesiell talsperson for en sak, en aksjon, en organisasjon og lignende.

Arbeiderfane og fagbevegelsefane

Symboler som går igjen på faner fra 1800-tallet er blant annet «den idealiserte kvinne (kalt Marianne) som symbol på frihet».

Symboler som var vanlige i Norge var bikuben, laurbær, fakkelen og håndslag; meningen med noen av symbolene har i økende grad blitt glemt (per 2016) - for eksempel åttetimersrosetten.

«Faner var fra starten av ei høytidelig sak, som krevde en egen fanekomité og en egen innvielses-seremoni, gjerne på 1. mai».

Bilder av rundt 1 500 faner ligger (per 2016) i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

I april og mai 2016 blei «Hold fanen høyt! Arbeiderfaner fra Telemark»-utstillingen holdt på Notodden - i Lysbuen - Telemarksgalleriet.

Kjente faner

• Revolusjonsfanen fra Rjukan som ble brukt fra [17. mai] 1918 av Rjukan-arbeiderne, har siden 2011 vært en del av Norges del av Unesco-programmet for bevaring av verdens dokumentarv; Norges dokumentarv; den ble trolig bestilt av fagforeningslederen og politikeren Albert Reginald Sund og/eller lokalavdelinga av Jern og Metall.

Flagg som kalles -fane

• Blodfanen, et bestemt tysk hakekorsflagg som var tilsølt av blod fra «nazimartyrene» etter ølkjellerkuppet i 1923

Litteratur

• Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975

Se også

• Merke (fane)
• Våpenbanner
• Banner, felttegn, samlingsmerke, demonstrasjonsfane med politiske paroler eller annonse eller felt på en nettside
• Flagg, et stykke stoff med farger og mønstre som symboliserer noe, for eksempel en nasjon
• Felttegn, fane som militært kjennetegn
• Standart, rytterfane og banner
• Gonfalon
• Gonfanon

Eksterne lenker

• (en) Flags – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Søk på ordet «fane» i norske ordbøker: Søk etter fane i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
• Oppslagsordet «fane» forklart i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
• https://snl.no/fane