Fødselsdag
Fødselsdag (også kalt gebursdag etter tysk eller uformelt bare bursdag) er datoen en person er født, og samme dato hvert år i tiden frem til ens død. Man snakker om en «rund fødselsdag» når alderen kan deles med et tiår eller med 25. Runde fødselsdager på 25 år eller mer markeres ofte gjennom en fest. Organisasjoner og institusjoners jubileum omtales (feilaktig) som bursdag.[1]
Dersom en er født 29. februar kan en egentlig bare ha fødselsdag når det er skuddår, det vil si hvert fjerde år. I praksis feirer mange likevel dagen enten 28. februar eller 1. mars.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ordet bursdag stammer fra tysk Geburtstag, som kommer fra Geburt «fødsel, byrd, foster» og tag «dag». Førsteledd er avledet av verbet gebären «bære» fra germansk *beran- «bære, føde» som også er opphav til det norske ordet bære.[2] Ordet bursdag har vært regnet som et uformelt barneord, og var for eksempel ikke oppført i Norsk riksmålsordbok fra 1937. Ordet fødselsdag har derfor vært anbefalt som stilistisk bedre norsk[1]
Historikk og tradisjoner
[rediger | rediger kilde]Før 1814 var det i Norge bare dåpsdagen som ble oppført i kirkebøkene, ikke fødselsdagen.[trenger referanse] Skikken med å feire fødselsdager skal ha blitt vanlig fra slutten av 1800-tallet, opprinnelig bare blant overklassen og ved runde jubileumsår, siden for alle.
Det er i mange kulturer tradisjon for å feire noens fødselsdag etter mer eller mindre faste regler og bestemte ritualer. På bursdager arrangeres det gjerne et enkelt selskap, ofte med fødselsdagskake. Den som feires, får gaver av familie og venner, eventuelt med gratulasjonskort. I vestlig kultur er barneselskap der flere venner er invitert, vanligere enn selskap for voksne, der ofte bare den nærmeste familien deltar. Kjendiser og offentlige personer kan få større oppmerksomhet og også offentlige markeringer. Kunstnere eller akademikere kan få festskrift ved markering av jubileer. I Norge er de kongeliges fødselsdager offisielle flaggdager. I Norge er det en kulturell konvensjon at fødselsdagskake med lys er et slags nødvendig minimum for at en feiring skal oppleves som en fødselsdagsfeiring. Dessuten har barnebursdager hatt konvensjoner om nøkternhet og begrensninger i verdi av gaver.[3] I de siste tiår har skoler og barnehager formalisert regler om hvem som skal inviteres i barnebursdager for å hindra at barn skal føle seg eksludert eller oppleve utelatelse fra invitering som mobbing.
I enkelte latinamerikanske land er det en skikk å slå i stykker en piñata med søtsaker i barnebursdager.
Religiøse fødselsdagsfeiringer
[rediger | rediger kilde]I kristendommen feires fødselsdagen til Jesus som jul hvert år. «Guds sønn» skal ifølge gamle tradisjoner ha blitt født på julekvelden eller juledagen. Også en rekke andre kristne festdager, ikke minst innen katolisismen, markerer hellige personers bursdager. Kirken la for eksempel midtsommerfeiringen til 24. juni og kalte den jonsok eller sankthans. En opprinnelig hedensk frukbarhetsfest ble dermed isteden en folkelig markering av døperen Johannes' fødselsdag.
Mange muslimer feirer profeten Muhammeds fødselsdag på den tolvte dagen i måneden Rabi ul-Awwal. Markeringen kalles Mawlid på arabisk. Feiringen blir imidlertid fordømt av fundamentalistiske sunniislamske bevegelser og er for eksempel forbudt i Saudi-Arabia. I andre muslimske miljøer har skikken med å markere fødselsdager (mawlid eller milad) spredt seg til å omfatte flere populære religiøse skikkelser innen islam.
For sikhene er Guru Nánaks fødselsdag 13. november er den store helligdagen. Innen bahai blir Bahaullahs fødselsdag markert 12. november hvert år. Vesak er feiringen av Buddhas fødselsdag.
Forbud mot fødselsdager
[rediger | rediger kilde]Enkelte kulturer og religioner feirer ikke personlige fødselsdager. Det gjelder blant andre Jehovas vitner som tar avstand fra kristne høytider som inneholder ikke-bibelske skikker eller innslag fra andre religioner. Medlemmene feirer derfor verken fødsels- eller nasjonaldager, jul, pinse, sankthans, halloween eller nyttår.
De tyske nazistene innførte i 1935 Nürnberglovene der det blant annet ble forbudt for tyske jøder å ha fødselsdag 20. april, samme dato som partilederen Adolf Hitler. Miriam Wattenberg, som under pseudonymet Mary Berg utgav dagbok fra Warszawagettoen, var født i Łódź i Polen 20. april 1924. I dagboka oppgir hun likevel fødselsdagen som 10. oktober i tilfelle den skulle bli funnet.[4]
Bursdagssanger
[rediger | rediger kilde]Det har blitt skrevet en mengde burssdagssanger der den generelle teksten hyller en ikke navngitt person. I vestlig kultur er utvilsomt Happy Birthday To You den mest utbredte, i Norge Margrethe Munthes Hurra for deg som fyller ditt år!, en tekst publisert i 1911 til en kjent folkemelodi. I Norge og mange andre land er vanlig at gjester, medelever eller andre som er samlet rundt den som har fødselsdag, synger sangen til ære for den som feires.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Finn-Erik Vinje Universitetets bursdag 15.04.2013
- ^ oppslagsord gebursdag i Caprona Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet ISBN 9788248910541
- ^ forskning.no Bursdagen - et nødvendig kaos intervju med etnologen Erika Ravne Scott 15.10 2004
- ^ Mary Berg: Dagbok fra Warszawa-ghettoen (s. 278), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2008, ISBN 978-82-419-0393-9
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Erica Ravne Scott 2005 Fødselsdagsselskapet: Et prisme for kulturmøter. Ide og praksis i Ingrid Markussen og Kari Telste (red.) Bilder av den gode oppveksten gjennom 1900-tallet Oslo:Novus s. 45-61
- Erica Ravne Scott 2007 Bursdag! En samtidsstudie av fødselsdagsselskapet som rituell handling, 2007. Doktorgradsavh UiO
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Birthdays – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Birthday – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Kort om bursdagsselskap i Thomas Hylland Eriksens Et langt kaldt land, nesten uten mennesker (1998)
