Ellevte slaget ved Isonzo

Italiafronten
Italiafronten
	Isonzo 1 – Isonzo 2 – Isonzo 3 – Isonzo 4 – Isonzo 5 – Trentino – Isonzo 6 – Isonzo 7 – Isonzo 8 – Isonzo 9 – Isonzo 10 – Ortigara – Isonzo 11 – Caporetto – Piave – Vittorio Veneto

Ellevte slaget ved Isonzo
Konflikt: Italiafronten under første verdenskrig
	; Frontområdet under slagene ved Isonzo til høyre i kartet
Dato	18. august – 12. september 1917
Sted	Langs Isonzo ved Monfalcone og Banjšiceplatået; 45°47'39"N 13°31'46"Ø
Resultat	Noen mindre italienske erobringer
	Stridende parter
Italia	Østerrike-Ungarn
	Kommandanter og ledere
Luigi Cadorna; Luigi Capello; Hertugen av Aosta	Svetozar Borojević von Bojna
	Styrker
600 bataljoner; 5 200 kanoner	250 bataljoner; 2 200 kanoner
	Tap
30 000 drepte; 108 000 sårede	20 000 drepte; 45 000 sårede; 30 000 savnede; 20 000 krigsfanger

Ellevte slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 18. august og 12. september 1917 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det ellevte av tilsammen tolv slag ved Isonzo.

Det italienske angrepet var over en front fra Tolmin i de øvre delen av Isonzo-dalen og til Adriaterhavet. Italienerne krysset elven flere steder på midlertidige broer, men hovedangrepet var rettet mot Banjšiceplatået som de måtte erobre for å bringe offensiven videre og kunne bryte de østerriksk-ungarske linjene i to deler ved å isolere støttepunktene på Monte San Gabriele og Monte Ermada.

Etter kraftige og dødelige kamper, lyktes den italienske andre arme under ledelse av Luigi Capello å presse tilbake Borojević' Isonzo-arme og erobret Banjšiceplatået og Monte Santo di Gorizia. Samtidig inntok den italienske tredje arme under ledelse av hertugen av Aosta andre posisjoner. Imidlertid viste det seg at støttepunktene på Monte San Gabriele og Monte Ermada var uinntakelige, og offensiven døde ut.

Etter denne offensiven var begge parter utmattede, og italienerne klarte ikke å reise nye ressurser for å kunne følge opp med et nytt angrep, selv om dette kunne ha blitt avgjørende for dette frontavsnittet. Dermed endte også dette slaget som et blodbad uten betydning.^[1]