Eidsvoll stasjon
Eidsvoll stasjon | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Kommune | Eidsvoll | ||
Høyde o.h. | 127 meter | ||
Distanse | 67,51 km | ||
Høyde | 127 moh. | ||
Arkitekt | Arne Henriksen Arkitekter AS (ny ekspedisjonsbygning) | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Vy | ||
Rehabilitert | 1998 | ||
Åpnet | 1854 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Dovrebanen (Nord) Gardermobanen (Sør) Hovedbanen (Sør-øst) | ||
Plattform(er) | 2 | ||
Rute(r) | RE10RE11R12 | ||
Forbindelser | |||
Buss | 430 Jessheim - Eidsvoll 441 Årnes - Eidsvoll 442 Gullverket - Eidsvoll 443 Feiring/Minnesund - Eidsvoll 448 Langset - Eidsvoll | ||
Eidsvoll stasjon 60°19′46″N 11°14′49″Ø | |||
Sporplan for Eidsvoll stasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Eidsvoll stasjon ligger ved Eidsvoll ved Vorma. Stasjonen er blant Norges aller eldste, da den var nordlige endestasjon for Norges første offentlige jernbane, Hovedbanen. Stasjonen ble offisielt tatt i bruk 1. september 1854[1]. I dag er Eidsvoll stasjon forgreningsstasjon der Gardermobanen, Hovedbanen og Hedemarksbanen/Dovrebanen møtes.
Stasjonsbygninger
[rediger | rediger kilde]Stasjonsbygningen fra 1858/1878
[rediger | rediger kilde]Den første stasjonsbygningen var et ekspedisjonshus på dampskipskaien som senere er revet. I 1858 ble det oppført en ny og staselig stasjonsbygning med restaurant og hotell, men denne brant 16. oktober 1877. Dagens bygning i mur er fra 1878, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, og har samme grunnflate og nesten identisk utseende som den forrige.
Bygningen fungerte både som stasjon og som jernbanehotell. Om sommeren går DS Skibladner fra bryggen ikke langt fra stasjonen. Denne bygningen ble tatt ut av bruk som ekspedisjonsbygning for jernbanedriften ved omleggingen i 1998 (se over) av Gardermobanen 27. september 1998. Nye Eidsvoll stasjon som ligger 200 meter lenger nord, tok over lokaltrafikken (en plattform ved den gamle var i bruk til januar 1999.) Lokaltrafikken over nordre del av Hovedbanen ble nedlagt i 2004.
I dag eies og drives den tidligere stasjonsbygningen av familien Dæhlie, som benytter den til kursvirksomhet og events for næringsliv og private. Stasjonen benyttes ellers til hensetting av lokaltogmateriell. Det fins flere minner om tidligere tiders drift på stedet, blant annet svingskive og lokstall fra midten av 1800-tallet.
Stasjonsbygningen fra 1998
[rediger | rediger kilde]Stasjonen ble åpnet i 1998 etter åpningen av Gardermobanen og den nye stasjonen ble plassert ca 200 meter nord for den tidligere ekspedisjonsbygnigen. Arkitekt er Arne Henriksen Arkitekter AS.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Bruk, historisk
[rediger | rediger kilde]Eidsvoll var endestasjonen for jernbanene nord for Kristiania fram til 11. oktober 1880, da Eidsvoll - Hamarbanen (Hedemarksbanen) ble åpnet. Hovedbanen var formelt sett en privatbane på den tiden, mens Hedemarksbanen var Statsbane. Eidsvoll stasjonen utgjorde dermed en administrativ grense slik at trafikken nord for Eidsvoll ble administrert av Statsbanenes 3. trafikkdistrikt, Hamar, mens Eidsvoll stasjon selv var en del av Hovedbanen. Hovedbanen inngikk formelt fra 1926 i Statsbanens 1. trafikkdistrikt, Oslo. Dette medførte bytte av både personale og lokomotiver på Eidsvoll stasjon, selv om samarbeidet over bane- og distriktsgrensene økte utover på 1900-tallet. Til Eidsvoll stasjon hørte derfor personalrom for overnatting, stalling av lokomotiver og andre nødvendige driftsinnretninger for en endestasjon. Lokomotivstall og svingskive finnes fortsatt på stasjonen.
Fram til 1998 stoppet alle personførende tog på Eidsvoll stasjon.
Utvidelse og flytting i 1998
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med byggingen av Gardermobanen (fullført 1998) ble Eidsvoll stasjon en forgreningsstasjon. Gardermobanen ble ført inn i nordenden av det opprinnelige stasjonsområdet. Det medførte at hele sporarrangementet og plattformer måtte endres i og med at de fleste togene ble flyttet over fra Hovedbanen til Gardermobanen. Det ble oppført ny ekspedisjonsbygning ved de nye plattformene. Dette medførte at stasjonens formelle plassering på jernbanenettet ble endret fra km 67,51 til km 67,86 den 27. september 1998[1]. Den reelle avstanden over Gardermobanen, som er noe kortere, er 65,91 km fra Oslo S[2].
Etter utvidelsen har stasjonen seks togspor, der spor 1-3 ligger til plattform ved den nye delen, mens spor 4-6 er på stasjonsdelen fra før 1998. Spor 5-6 grener av fra spor 3 på den nye delen slik at man når plattformen på spor 3.[3]
Bruk i dag
[rediger | rediger kilde]Stasjonen er for tiden endestasjon for lokaltogene på banestrekningen Kongsberg – Oslo – Gardermoen – Eidsvoll og regiontogene til Skien. Regiontogene mellom Lillehammer og Drammen stopper ved stasjonen, men ikke regiontogene til Trondheim. Om sommeren går DS Skibladner ut fra bryggen ved den gamle stasjonen.
Godstog bruker Hovedbanen og dermed fortsatt den eldre delen av stasjonen.
I oktober 2023 ble strekningen med dobbeltspor forbi Eidsvoll og over Minnesund (Minnevika jernbanebru) til Langset formelt åpnet av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Sør for Eidsvoll stasjon ble sporet blant annet lagt i en løsmassetunnel. Med dette er det dobbelspor fra Oslo til Kleverud i Stange. Åtte km av den gamle jernbanetraseen skal brukes til gang- og sykkelvei.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Bjerke, Thor; Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 54. ISBN 82-90286-28-7.
- ^ Bjerke & Holom (2004), s. 78.
- ^ «Network Statement 2015. Vedlegg 3.6.1.2 side 61.». Jernbaneverket. 2014. Besøkt 4. april 2014.
- ^ «Klippet snora for etterlengtet dobbeltspor | Bane NOR». www.banenor.no. 23. oktober 2023. Besøkt 23. oktober 2023. «Mandag 23. oktober brukte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård saks på Eidsvoll stasjon. Anledningen var åpningen av det nye dobbeltsporet i Eidsvoll. Anlegget er et 13,5 kilometer l»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjerke, Thor; Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 58. ISBN 82-90286-28-7.
- Dahl, Aasmund, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Hovedbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 181–199.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Bane NORs informasjonsside om Eidsvoll stasjon
- (no) Eidsvoll stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Hovedbanen
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Hedemarksbanen
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gardermobanen
Forrige stasjon | Neste stasjon | |||
---|---|---|---|---|
Dovrebanen | Endestasjon | |||
Endestasjon | Hovedbanen | |||
Endestasjon | Gardermobanen | |||
Regionaltrafikk | ||||
RE10 | Drammen - Oslo S - Lillehammer | |||
Endestasjon | RE11 | Skien - Oslo S - Eidsvoll | ||
Lokaltrafikk | ||||
Endestasjon | R12 | Kongsberg - Oslo S - Eidsvoll |