Ed Allen
| Ed Allen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. des. 1897[1][2] Nashville | ||
| Død | 28. jan. 1974[1][2] (76 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Edward «Ed» Allen (født 15. desember 1897 i Nashville, død 28. januar 1974 i New York) var en amerikansk jazztrompetist og kornettist. Allen kom til St. Louis som barn hvor han lærte å spille klaver som tiåring, og kort etter begynte han å spille kornett og senere trompet. I 1910 ble han medlem av sitt første orkester, et marsjorkester, før han i 1916 ble organisert og sitt fikk sitt første engasjement i et danseorkester. I tiden fremover spilte han forskjellige steder rundt St. Louis, blant annet på elvedampere på Mississippielven, i New Orleans foruten St. Louis selv.
I 1921 hadde Allen et eget orkester i St. Louis med blant annet Gene Sedric, Walter Thomas, Johnny St. Cyr, og Popes Foster. I 1924–1925 spilte han hos Earl Hines i Chicago, og reiste så på turne med showet hans, blant annet i New York. I 1925 møtte Allen sin etter hvert største samarbeidspartner, Clarence Williams, som han senere ville spille inn over 70 plater med. I årene 1927 til 1929 satt Allen i Leroy Tibbs orkester i Connies Inn i New York, der han bosatte seg i sine siste år.
Foruten mange plater med Clarence Willimas hadde Allen også noen plater med King Oliver og Willie Smith. Den meste kjente av hans innspillinger er likevel Bessie Smiths «Nobody Knows You».
Allens største forbilder var Charlie Creath og Louis Armstrong, men han har også funnet inspirasjon i King Oliver, blant annet på sine første plater der han spilte kornett. Hans tone er bred og fyldig og preget av en glidende swing.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Utvalgt diskografi
- 1927: Cushion Foot Stomp
- 1927: Zulu Wail
- 1929: I've Got What it Takes
- 1929: Nobody Knows You When You're Down And Out
- 1935: Breeze
- 1935: Sitting at The Table
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Boken om jazz. Stavanger: Dreyer. 1954.