Earl Wilbur Sutherland jr.
| Earl Wilbur Sutherland jr. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1915[1][2][3][4] Burlingame, Kansas | ||
| Død | 9. mars 1974[1][5][2][6] (58 år) Miami, Florida | ||
| Beskjeftigelse | Fysiolog, kjemiker, biokjemiker, lege, farmasøyt, farmakolog | ||
| Utdannet ved | Washington University in St. Louis Washburn University University of Washington Washington University School of Medicine | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Gravlagt | Burlingame Community Cemetery[7] | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (1966–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)[8] American Academy of Arts and Sciences American Association for the Advancement of Science[9] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1971) | ||
| Arbeidssted | Case Western Reserve University Vanderbilt University | ||
| Fagfelt | Biokjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Ferid Murad | ||
| Kjent for | Epinefrin, syklisk AMP | ||
| Påvirket | Carl Cori, Gerty Cori | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1971 |
Earl Wilbur Sutherland jr. (født 19. november 1915 i Burlingame, Kansas i USA, død 9. mars 1974 i Miami, Florida) var en amerikansk farmakolog og biokjemiker. Han vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1971 «for sine oppdagelser om mekanismene av handlingen av hormoner», spesielt adrenalin, via andre sendebud (som syklisk adenosin monofosfat, syklisk AMP).
Sutherland ble tildelt sin bachelorgrad innen kjemi i 1937 fra Washburn University som ligger i Topeka, Kansas og han tok en medisinsk embedseksamen i 1942 fra Washington University School of Medicine i St. Louis.
Etter å ha tjenestegjort som lege under den andre verdenskrig, kom han tilbake til Washington University som forsker innen farmakologi i samme laboratorium som nobelprisvinneren Carl Ferdinand Cori.
I 1953 ble han leder for avdelingen for farmakologi ved Case Western Reserve University (daværende Western Reserve University) i Cleveland, Ohio, der han oppdaget hvilken rolle syklisk AMP i formidling av handlingen av visse hormoner.
I 1963 flyttet Sutherland til Vanderbilt University School of Medicine i Nashville, der han ble professor i fysiologi til 1973. På tidspunktet for hans død i 1974, var Sutherland en anerkjent professor i biokjemi ved University of Miami Medical School.
I tillegg til å ha vunnet Nobel-prisen i 1971, vant Sutherland også en Albert Lasker Award for sin grunnleggende medisinske forskning innen biokjemi i 1970, og han mottok en National Medal of Science i 1973.
Han ble valgt inn i National Academy of Sciences i 1966. En bolig og en sovesal på Vanderbilt University i Nashville ble navngitt til Sutherlands minne, og en plakett og et fotografi ble satt opp til minne om hans prestasjoner som biokjemiker og forsker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Earl W. Sutherland, Jr., Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Earl-W-Sutherland-Jr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Earl Wilbur Sutherland, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064706[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Earl W. Sutherland, Find a Grave-ID 9913364, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Earl Wilbur Sutherland, Jr., SNAC Ark-ID w69c8rb1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Earl W. Sutherland, Munzinger IBA 00000013103, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Earl Wilbur Sutherland, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sutherland-earl-wilbur, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ medschool.vanderbilt.edu, besøkt 31. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1971 hos Nobelprize.org
- (en) Earl Wilbur Sutherland jr. hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1971