Dzungaria

	Dzungaria; ; Зүүнгарын нутаг (Züüngar); 準噶爾 / 准噶尔 (Zhǔngá'ěr); Джунгария (Džungarija)
	Plasseringa til Dzungaria Dzungaria Tarimbassenget
Hovedstad	Ikke spesifisert
Styreform	Khanat
Historie
- Grunnlagt	1634
- Opphørte	1758
Areal	777 000 km²
I dag en del av	Folkerepublikken Kina (Xinjiang)

Dzungaria, også kalt Jungaria, Sungaria og Zungaria (mongolsk: Зүүнгар (Züüngar), tradisjonell kinesisk: 準噶爾, forenklet kinesisk: 准噶尔, pinyin: Zhǔngá'ěr, Wade-Giles: Chun3-ka2'-erh3, IPA: [ʈʂwə̀nkǎàɚ], russisk: Джунгария / Džungarija) er en geografisk region som omfatter ca.777 000 km² av Xinjiang Uigur Autonome Region, i det nordvestre Kina.

Etymologi

Johan Gustaf Renats kart over Dzungaria, ca. 1744

Dzungaria (eller Zungharia) har sitt navn etter Dzungar-khanatet som eksisterte i Sentral-Asia fra 1634 til 1758. Dette khanatet fikk igjen sitt navn fra dzungarene. Navnet er avledet fra det mongolske uttrykket «Zűn Gar» eller «Jüün Gar», avhengig av hvilken dialekt av mongolsk som benyttes. «Zűn» eller «Jüün» betyr «venstre» og «Gar» betyr «hånd». Da mongolriket (1206–1368) gikk i oppløsning, ble det delt i vestlige og østlige mongoler. Etter delingen ble de vestlige mongoler kalt «Zűn Gar», fordi de befant seg på «venstre side» eller flanke.

De vestlige mongoler eller dzungarene var oirater, og bestod av tre av fire stammer i oiratkonføderasjonen.

Historie

Dzungar-khanatet nådde sitt høydepunkt under Kaldan, eller Bushtu Khan, i siste halvdel av det 17.århundre, men ble fullstendig knust av de kinesiske Qing-herskerne rundt 1757–1759. Det har spilt en viktig rolle i Mongolias historie og de store mongolske vandringene vestover.

I 1911 var territoriet delt mellom Qing imperiet (Xinjiang, også kjent som Øst-Turkestan og det nordvestre Mongolia) og Russisk Turkestan (provinsene Semiretsje og Semipalatinsk).

Dets største utstrekning omfattet Kashgar, Yarkand, Khotan, hele Tian Shan-regionen og kort sagt mesteparten av Sentral-Asia mellom 35 til 50 °N og fra 72 til 97 °Ø.

Nåtidig bruk

Som et politisk eller geografisk begrep har Dzungaria praktisk talt forsvunnet fra kartet, bortsett fra det sentrale området som fremdeles heter Junggar Pendi (Junggarbekkenet). Og i fjellkjeden som sørøst for Balkhasjsjøen strekker seg nordøstover langs grensen mellom Kasakhstan og Kina bevares navnet i Dzungarisk Alatau.

Dzungaria og avledede former av ordet er også blitt brukt til å gi navn til forhistoriske dyr som er funnet i klippeformasjoner i Junggarbekkenet:

Dsungaripterus weii (pterosaur)
Junggarsuchus sloani (crocodylomorph)

Et nylig og bemerkelsesverdig funn fra februar 2006, er det eldste kjente tyrannosaurfossilet. Det ble utgravd av en gruppe forskere fra George Washington University som holdt på med et forskningsprosjekt i Junggarbekkenet. Arten som er kalt Guanlong, levde for 160 millioner år siden, mer enn 90 millioner år før den berømte Tyrannosaurus rex.

Området har også gitt navn til Dzungarisk Hamster.

Geografi og geologi

Dzungaria er i hovedsak et steppe- og halvørkenpreget bekken omgitt av høye fjell: Tian Shan i sør og Altai i nord.

Geologisk er det en utløper av den paleozoiske Kazakhstanblokken og var engang en del av et separat kontinent før Altaifjellene ble dannet på slutten av den paleozoisk tidsalder. Det inneholder ikke den samme mineralrikdommen som Kazakhstania og kan ha vært en pre-eksisterende kontinentalblokk før Kazakhstania ble dannet.

Ürümqi, Yining og Karamay er de største byene. Andre, mindre oasebyer ligger langs foten av fjellkjedene.

Økonomi

Hvete, bygg, havre og sukkerroer dyrkes, og det drives al av kveg, sauer og hester. Markene vannes med smeltevann fra de permanent snødekte fjellene.

Dzungaria har forkomster av kull, jern, and gull så vel som store oljefelt.

Demografi

Befolkningen består av uighurer, kasaker, kirgisere, mongoler og Han-kinesere. Fra 1953 har det vært en omfattende innflytting av Han-kinesere for å arbeide på vann- og industriprosjekter.

Se også

Kalmykia