Den katolske kirke i Folkerepublikken Kina

Den katolske kirke er en av fem statlig anerkjente religioner i Folkerepublikken Kina. Kinesiske lover forbyr imidlertid innblandingen av utlendinger i religiøse anliggender, noe som er uforenlig med den katolske forståelsen av at paven er kirkens overhode og den eneste som kan oppnevne biskoper. Det eksisterer derfor en «offisiell» katolsk kirke, som er organisert i Den kinesiske patriotiske katolske forening, og en illegal katolsk undergrunnskirke, som er lojal til paven og er utsatt for forfølgelse. Det anslås at Den kinesiske patriotiske katolske forening har fem millioner medlemmer, mens undergrunnskirken omfatter minst åtte millioner katolikker. Andelen katolikker i Kinas befolkning tilsvarer dermed rundt ett prosent, men kan også være noe høyere.

Flere bispedømmer har hatt to biskoper, en statlig oppnevnt representant for Den kinesiske patriotiske katolske forening, og en undergrunnsbiskop som ble valgt av sin menighet og delvis anerkjent av paven. I det siste har paven anerkjent flere av de statlig oppnevnte biskopene, men uenighetene mellom Den hellige stol og Folkerepublikken Kina er på ingen måte bilagt.

Struktur

Den katolske kirken i Folkerepublikken Kina (inkludert Hongkong og Macao) er organisert i 145 jurisdiksjoner, derav 20 metropolitanerkebispedømmer, 93 suffraganbispedømmer, ett immediat bispedømme, ett russisk-katolsk apostolisk eksarkat, 29 apostoliske prefekturer og én apostolisk administrasjon. Mange av jurisdiksjonene er for tiden vakante (ubesatt).

• Kirkeprovinsen Anqing med Anqing erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Bengbu, Wuhu
• Kirkeprovinsen Beijing med Beijing erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Anguo, Baoding, Daming, Jingxian, Shunde, Tianjin, Xianxian, Xuanhua, Yongnian, Yongping, Zhaoxian, Zhengding
• Kirkeprovinsen Changsha med Changsha erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Changde, Hengzhou, Yuanling
• Kirkeprovinsen Chongqing med Chongqing erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Chengdu, Jiading, Kangding, Ningyuan, Shunqing, Suifu, Wanxian
• Kirkeprovinsen Fuzhou med Fuzhou erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Funing, Tingzhou, Xiamen
• Kirkeprovinsen Guangzhou med Guangzhou erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Beihai, Hongkong, Jiangmen, Jiaying, Shantou, Shaozhou
• Kirkeprovinsen Guiyang med Guiyang erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Nanlong
• Kirkeprovinsen Hangzhou med Hangzhou erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Lishui, Ningbo, Taizhou, Yongjia
• Kirkeprovinsen Hankou med Hankou erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Hanyang, Laohekou, Puqi, Qizhou, Shinan, Wuchang, Xiangyang, Yichang
• Kirkeprovinsen Jinan med Jinan erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Caozhou, Qingdao, Yanggu, Yantai, Yanzhou, Yizhou, Zhoucun
• Kirkeprovinsen Kaifeng med Kaifeng erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Guide, Luoyang, Nanyang, Weihui, Xinyang, Zhengzhou, Zhumadian
• Kirkeprovinsen Kunming med Kunming erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Dali
• Kirkeprovinsen Lanzhou med Lanzhou erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Pingliang, Qinzhou
• Kirkeprovinsen Nanchang med Nanchang erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Ganzhou, Ji'an, Nancheng, Yujiang
• Kirkeprovinsen Nanjing med Nanjing erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Haimen, Shanghai, Suzhou, Xuzhou
• Kirkeprovinsen Nanning med Nanning erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Wuzhou
• Kirkeprovinsen Shenyang med Shenyang erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Chifeng, Fushun, Jilin, Rehe, Sipingjie, Yanji, Yingkou
• Kirkeprovinsen Suiyuan med Suiyuan erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Jining, Ningxia, Xiwanzi
• Kirkeprovinsen Taiyuan med Taiyuan erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Datong, Fenyang, Hongdong, Lu'an, Shuozhou, Yuci
• Kirkeprovinsen Xi'an med Xi'an erkebispedømme som metropolitanbispedømme; suffraganbispedømmer: Fengxiang, Hanzhong, Sanyuan, Yan'an, Zhouzhi
• Immediat: Macao bispedømme; det apostoliske eksarkatet Harbin (russisk-katolsk); de apostoliske prefekturene Baoqing, Guilin, Hainan, Haizhou, Jiamusi, Jian'ou, Jiangzhou, Linqing, Lintong, Lizhou, Qiqihar, Shaowu, Shashi, Shiqian, Suixian, Tongzhou, Tunxi, Weihaiwei, Xiangtan, Xing'anfu, Xining, Xinjiang, Xinxiang, Yangzhou, Yiduxian, Yixian, Yongzhou, Yuezhou, Zhaotong; og den apostoliske administrasjonen Harbin

Personer

Kardinaler

Kinas eneste kardinal (per 2011) er Joseph Zen Ze-kiun fra Hongkong.

Nuntius

Paven har ikke kunnet sende noen apostolisk nuntius til Kina siden 1979.

Primas og patriark

Primastittelen har aldri blitt brukt i Kina. Av dagens erkebispedømmer er Nanjing det eldste (grunnlagt som apostolisk vikariat i 1659), fulgt av Beijing (1690), men det følger ingen konkrete privilegier fra dette. Beijing var allerede erkebispesete under Yuan-dynastiet på 1300-tallet. Pave Klemens V opphøyet datidens erkebiskop av Beijing, Giovanni da Montecorvino, til patriark av hele Det fjerne østen, men tittelen har ikke blitt brukt siden.

Helgener

Den katolske kirke ærer 120 martyrer, som døde for sin tro mellom 1600-tallet og 1930. 86 av disse døde under bokseropprøret. 87 av martyrene var kinesere og 33 var misjonærer. De ble helligkåret av pave Johannes Paul II i 2000.

Valfartssteder

Det fins flere katolske valfartssteder i Kina. Et utvalg av disse er:

• Bansishan
• Donglü
• Jianshan
• Lourdesgrotten i Jilin
• Mozishan
• Shangchuandao
• Sheshan
• Tianjiajing
• Xujiahui-katedralen i Shanghai

Historie

Utdypende artikkel: kinesisk kirkehistorie

Under Yuan-dynastiet kunne katolske misjonærer arbeide fritt i Kina. Giovanni da Montecorvino var fra 1308 den første erkebiskopen av Beijing, som den gang het Khan-balyq. I tillegg til erkebispedømmet ble det grunnlagt et bispedømme i Citong (eller Zaitun, dagens Quanzhou). Begge bestod frem til Yuan-dynastiets undergang rundt 1368.

Nytidens katolske tilstedeværelse i Kina begynte med portugisiske misjonærer og opprettelsen av Macao bispedømme i 1576. Bispesetet lå i den portugisiske kolonien Macao, men bispedømmet omfattet på papiret hele Øst-Asia. 1659 ble Kina (inkludert Mongolia og Korea) skilt ut fra Macao bispedømme som det apostoliske vikariatet Nanking. 1690 ble vikariatet delt i to, og begge delene ophøyet til bispedømmer: Nanking bispedømme og Peking bispedømme. Macao, Peking og Nanking lå i Goas kirkeprovins. Disse tre bispedømmene ga gjennom flere fradelinger i tidens løp opphav til de andre bispedømmene i Kina.

Opprettelsen av et kinesisk hierarki, dvs. av egne kinesiske kirkeprovinser med metropolitan- og suffraganbispedømmer, skjedde først i 1946 gjennom pave Pius XII. På grunn av det kommunistiske styre har det ikke blitt foretatt territorielle justeringer siden 1951.

I 2018 ble det gjort en midlertidig avtale mellom den Hellige stol, og Folkerepublikken vedrørende utnevnelsen av biskoper. Dette var første gang en samarbeidsavtale ble signert av både den Hellige stol og Kina.

Eksterne lenker

• «Giga-Catholic Information» om Kina (engelsk)