Hopp til innhold

Daimler Motoren Gesellschaft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daimler Motoren Gesellschaft
Org.formAksjeselskap
BransjeKjøretøyindustri, machinery industry and plant construction
Etablert1890 (Stuttgart)
Opphørt 1926
Etterfølger(e)Daimler-Benz AG
DatterselskapDMG-Flugzeugbau
Eierandel iMercedes
Daimler Manufacturing Company
HovedkontorBerlin
Stuttgart
LandDet tyske riket
Produkt(er)bil
Grunnlegger(e)Gottlieb Daimler, Wilhelm Maybach
Daglig lederGottlieb Daimler

Daimler-Motoren-Gesellschaft (DMG) var en tysk produsent av motorer, og senere biler, som opererte mellom 1890 og 1926. Selskapet ble stiftet av Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach, og var først basert i Cannstatt nær Stuttgart. Daimler døde i 1900, og i 1903 flyttet selskapet til Undertürkheim, etter at den første fabrikken ble totalskadet i en brann, og senere til Berlin i 1922.

Selskapet startet som en produsent av bensinmotorer, men etter suksessen med noen få racerbiler bygget på kontrakt for Emil Jellinek av Wilhelm Maybach begynte selskapet å produsere Mercedes-modellen i 1902, som senere førte til at bilproduksjon ble DMGs kjernevirksomhet.

På grunn av den økonomiske krisen etter 1. verdenskrig slo DMG seg sammen med Benz & Cie. i 1926, og ble Daimler-Benz, hvorpå begge selskaper tok navnet Mercedes-Benz på sine biler. Nok en sammenslåing fant sted i 1998, med Chrysler, og selskapet ble DaimlerChrysler.

Daimler, Maybach og selskapet DMG i Seelberg

[rediger | rediger kilde]

I 1882 forlot både Daimler og Maybach Nikolaus Ottos selskap Deutz AG, og stiftet sin egen motorfabrikk åtte år senere, i 1890: Daimler Motoren Gesellschaft (DMG). Formålet var produksjon av små, stasjonære forbrenningsmotorer.

DMG ble til av en videreføring av de uavhengige forretningene til Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach, som begge var oppfinnere som skulle revolusjonere verden med sine oppfinnelser for bilindustrien (firetaktsmotor, forgasser med mer). Selskapet skulle produsere små forbrenningsmotorer passende for bruk på land, til sjøs og i luften (grunnlaget for firmaets logo: en trearmet stjerne, hvor hvert punkt skulle indikere et bruksområde).

Den 5. juli 1887 kjøpte Daimler en eiendom i Seelberg, som tidligere ble eid av Zeitler & Missel'. Eiendommen var på 2903 kvadratmeter, kostet 30 200 tyske mark, og herfra produserte selskapet motorer for deres populære Neckar motorbåt. De solgte også lisenser til andre for motorproduksjon, og Seelberg ble et knutepunkt i den hurtig voksende bilindustrien.

På grunn av lavt salg og manglede inntekter fra lisensiering fikk Daimler økonomiske problemer. En avtale ble inngått med kreditorene Max Von Duttenhofer og William Lorenz, sammen med banksjefen Kilian Steiner, om at selskapet skulle omgjøres til et aksjeselskap, i 1890.

De nye eierne trodde ikke på bilproduksjon, og økte i stedet produksjon av stasjonære motorer, fordi disse solgte godt. Eierne vurderte også en sammenslåing med Ottos Deutz-Ag. Daimler og Maybach fortsatte å kjempe for bilproduksjonen, og forlot til og med selskapet i en kort periode på grunn av konfliktene.

To år senere, i 1892, var selskapet nær krise, men stabiliserte seg igjen ved å selge mobile og stasjonære motorer gjennom en rekke forhandlere over hele verden.

I 1900 døde Daimler, mens DMGs suksess med bilmodellen Mercedes, en modell basert på racerbiler bygget på kontrakt for Emil Jellinek, endret styrets syn på bilproduksjon. Maybach fortsatte som designer en stund til, men sluttet i 1909, og ble erstattet av Paul Daimler, Gottliebs sønn.

Utvidelser (1902 til 1920)

[rediger | rediger kilde]

DMGs bilsalg tok av, spesielt med den første Daimler-Mercedes-motoren designet av Maybach, som satt i flere racerbiler bygget i 1900 for Emil Jellinek. Denne racerbilen ble senere kalt Mercedes 35 hp. Produksjonskapasiteten ble utvidet til Undertürkheim. I 1902 tok selskapet offisielt Mercedes som sitt varemerke for biler, og produserte dermed de første Mercedes-modellene. Antallet ansatte gikk fra 821 (1903) til 2200 (1904).

Fra 1906 til 1913 utvidet selskapet videre, og reduserte antallet eksterne leverandører. Økt maskinbruk løftet den årlige produksjonen fra 0.7 biler per ansatt til 10. I 1911 ble aksjer i DMG notert på Stuttgart-børsen.

Berlin-Marienfelde

[rediger | rediger kilde]

Den 2. oktober 1902 åpnet DMG en ny fabrikk sør for Berlin. Denne fabrikken skulle i utgangspunktet produsere motorer for båter og marine, men utvidet senere til å produsere lastebiler (1905) og brannbiler (1907). Regionen ble et knutepunkt for bilindustrien, og andre bedrifter kom til i området.

Undertürkheim

[rediger | rediger kilde]

Untertürkheim var ideelt for en stor fabrikk, fordi det var nær både Neckar-elven og Stuttgart-Ulm-jernbanen. Den lokale borgermesteren, Eduart Fiechtner, solgte området (185 000 kvadratmeter) for en lav pris, og sørget også for en utvidelse av jernbanen med en egen stasjon på området, og strøm fra Neckars elektrisitetsverk, som hadde blitt bygget i 1900.

DMG hadde planlagt å åpne fabrikken i 1905, men ødeleggelsen av Cannstatt-fabrikken i en brann i 1903 sørget for at fabrikken ble åpnet tidligere, allerede i desember 1903. Arbeidsstokken fortsatte å vokse.

Den 17. mai 1904 ble Undertürkheim selskapets hovedkvarter, og administrasjonen flyttet hit den 29. mai. I 1913 ble enda 220 000 kvadratmeter kjøpt, og mellom 1915 og 1918 ble fabrikksområdet ytterligere utvidet. På begynnelsen av 1920-tallet lå nesten alle produksjonsenhetene i Untertürkheim. I 1925 flyttet også DMGs designavdeling inn.

Cannstatt-brannen (1903

[rediger | rediger kilde]

Natt til 10. juni 1903 ble den første Seelberg-Cannstatt-fabrikken alvorlig skadet i en brann. Alt maskineriet og 93 ferdige Mercedesmodeller, en fjerdedel av den årlige produksjonen, ble totalskadet, sammen med et lite museum inneholdende historiske objekter, som Daimler-Maybachs aller første motorsykkel.

De permitterte arbeiderne fikk ekstra brødrasjoner og lønn. Nærliggende selskaper lånte bort verksteder, og gjorde det mulig å fortsette produksjonne. DMG opprettet et fond, og begynte å bygge arbeiderboliger på alle sine fabrikker.

Det følgende året, 1904, flyttet all produksjon til Untertürkheim. Det siste eksemplaret som ble produsert i Seelberg rullet ut i løpet av de første ukene i 1905.

Sindelfingen

[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av 1. verdenskrig i 1914 var selskaper raskt ute med å produsere krigsmateriell. Høsten 1915 åpnet DMG fabrikken i Sindelfingen for militærkjøretøyer, flymotorer og til og med hele fly. Etter krigen produserte denne fabrikken kun bilkarosserier.

Motorbåter

[rediger | rediger kilde]

Produksjonen av motorbåter startet tidlig, i 1886, med modellen Neckar, 4.5 meter lang med en toppfart på 11 km/t (6 knop), første i verden, som ble testet på den lokale Neckar-elven. Båten ble DMGs første kommersielle suksess, og så fort selskapet var stiftet ble motorbåtproduksjon en av investorenes største interesser, og ledet i 1902 til byggingen av en fabrikk i Berlin bygget kun for motorbåtproduksjon.

Daimler hadde solgt lisenser på produksjon av bilene sine til hele verden, blant annet Frankrike, Østerrike, England og USA, gjennom en avtale med pianoprodusenten Steinway & Sons i New York.

Den første DMG-bilen ble solgt i august 1892 til sultanen i Marokko.

Kommersielle kjøretøyer hadde også blitt produsert, hovedsakelig utstyrt med en Phoenix-motor, men frem til 1900, da Daimler døde, var det ingen standardkarosserier i dette segmentet.

I 1902 presenterte Daimler Mercedes, både kompakt og moderne, med mange forbedrede løsninger, noe som bidro til styrets interesse i bilproduksjon. Mercedes ble DMGs hovedmerke i bilproduksjon.

Den første lastebilen, med 1.5 tonn nyttevekt, ble solgt til British Motor Syndicate Ltd i London den 1. oktober 1896. Dens bakmonterte Phoenix-motor leverte 4 hk ved 700 o/min.

I 1897 startet produksjonen av lette nyttekjøretøyer. På den tiden ble de kalt forretningskjøretøyer, og hadde stor suksess i Storbritannia.

På den første bilutstillingen i Paris i 1898 ble en femtonns lastebil presentert, med frontmontert motor.

Phoenix (1894)

[rediger | rediger kilde]

I 1894, mens de arbeidet i midlertidige lokaler i det tomme Hermann Hotel i Cannstatt, utviklet Gottlieb Daimler, sønnen Paul og Wilhelm Maybach Phoenix-motoren. Den imponerte hele bilverdenen med blant annet:

  • fire sylindre plassert vertikalt og parallelt (første gang i en bilmotor)
  • kamaksel-styrte eksosventiler
  • spray-dyse forgasser (patentert av Maybach i 1893)
  • det beltedrevne drivsystemet var svært forbedret

Phoenix vant verdens første billøp, Paris-Rouen i 1894, i kategorien bensinmotor, og slo til og med noen dampdrevne biler.

Produksjon av denne motoren, som ble montert i biler, lastebiler og båter, ble DMGs hovedprodukt frem til Mercedes-bilen i 1902.

Mercedes (1900)

[rediger | rediger kilde]

En bil som senere skulle bli kalt Mercedes 35 hp ble bygget av Maybach på ordre fra den rike østerrikeren Emil Jellinek, som ble fascinert av både Phoenix-motoren og racerbiler.

Jellinek konkurrerte som fører, og malte Mercedes (som var datterens navn, spansk for sendt fra Gud) på siden av bilene han kjørte. Jellineks stadige jakt på høyere fart sendte ham til Stuttgart personlig, for å besøke Wilhelm Maybach. Der møtte han også Paul Daimler, Gottliebs sønn. Sammen utviklet de en helt ny bil som var større, bredere og med et lavere tyngdepunkt. Et lite antall skulle produseres på kontrakt for Jellinek. Dette var den første virkelige bilen utviklet av DMG, i motsetning til en vogn med motor montert.

Bilen imponerte motorsportmiljøet i 1901. Den kombinerte de tekniske nyvinningene til Maybachs nye firesylindrede motor med et helt nytt chassis. Jellinek hadde lovet å kjøpe mange racerbiler (36 eksemplarer for 550 000 mark), hvis han også fikk være eneforhandler i Østerrike, Ungarn, Frankrike, Belgia og USA, under navnet Daimler-Mercedes, og hvis han i tillegg fikk en styreplass.

I juni 1902, etter at DMG innså at de allerede hadde gitt Daimler-varemerket til Panhard & Levasor i Frankrike, bestemte de seg for å navngi alle sine biler Mercedes, og begynte produksjon av Mercedes-serien. Den store etterspørselen etter bilen sørget snart for at DMG bygget biler for full kapasitet.

I begynnelsen ble billøp brukt som markedsføring for bilprodusentene. Derfor brukte både DMG og deres største konkurrent Benz & Cie. sine aller beste biler på banen. Daimler-bilene slo Benz frem til 1908, da Benz oppnådde hastighetsrekorden, men i de etterfølgende årene var bilene like gode.

Første internasjonale bil

[rediger | rediger kilde]

Selskapet utvidet utenlands med underselskaper:

  • USA Daimler
  • Austro Daimler (Østerrike)

Internasjonale lisenser

[rediger | rediger kilde]

Franske lisenser

[rediger | rediger kilde]

Edouard Sarazin gikk tidlig inn i forhandlinger med Daimler for å lisensiere motorene i Frankrike. Etter hans død fortsatte enken hans, hjulpet av Emile Levassor og Rene Panhard, å selge motorene i 1887.

Armand Peugeot, en av deres klienter, begynte å montere Panhard & Levassor-motorer i biler, og kjøpte Daimlers lisens fra dem. Peugeot fokuserte, med stor suksess, på det tyske markedet.

Panhard & Levassor utviklet en komplett bil. Levassor monterte en motor (Daimlers) over frontakselen, noe som gav bedre balanse og svingegenskaper. Bilen ble lansert i oktober 1891, og var utstyrt med bakhjulstrekk via to kjeder, pedalclutch, frontmontert radiator og styring via en spak.

Historikere anser bilen for en tysk oppfinnelse, mens Frankrike gjorde den til en kommersiell suksess. Hovedsakelig på grunn av sin suksess i billøp fikk Karl Benz i januar 1886 den første patenten for en bil han utviklet og bygget i 1885.

Britiske lisenser

[rediger | rediger kilde]

I 1893 startet Frederick Simms selskapet Daimler Motor Syndicate, etter å ha returnert til Storbritannia med Phoenix-motoren. I 1896 flyttet han til Coventry, og stiftet Daimler Motor Company sammen med Harry Lawson. I 1910 ble selskapet kjøpt av Birmingham Small Arms Company (BSA), og begynte å produsere militærkjøretøy.

I mange år produserte britiske Daimler en rekke kjøretøy, blant annet politibiler og busser. Bilene var lett gjenkjennelige på sine radiatordeksler, som hadde en rekke forhøyninger i toppen. I 1960 ble selskapet solgt til Jaguar, som solgte bilene under flere navn, og ofte var den eneste måten å kjenne igjen en Daimler fra en Jaguar nettopp radiatoren og logoen i grillen. Per 2005 er de eneste Daimler-modellene som produseres luksusmodeller, som for eksemper Daimler Super Eight.

Luftskip og fly

[rediger | rediger kilde]

Daimler fløy det første luftskipet i historien i 1888, ved å bygge om en motor slik at den passet en luftballong. I 1897 fløy Dr. Woelflin et slikt luftskip over Berlin, utstyrt med en DMG-motor.

Fra 1899 til 1907 leverte DMG motorer designet av Maybach til Zeppelin Company. Wilhelm Maybach forlot DMG i 1909. Etter 1909 startet Maybach og hans sønn Karl sitt eget selskap i Württemberg, og tok over motorleveransene.

Under 1. verdenskrig produserte fabrikken i Sindelfingen fra 1915 et stort antall fly og flymotorer. Produksjonen ble forbudt etter konflikten, på grunn av begrensninger bestemt av Versailles-avtalen.

Trearmet stjerne: land, vann og luft

[rediger | rediger kilde]

I 1870-årene, mens han jobbet for Otto hos gassmotorprodusenten Deutz-AG, sendte Daimler sin kone Emma Kunz et postkort fra Köln. På kortet markerte han huset han bodde i med en tre-armet stjerne, og skrev: En dag vil denne stjernen skinne over våre fabrikker. Etter den dagen inspirerte sitatet både Daimler og Maybach, mens de utviklet stadig bedre, lettere og kraftigere motorer for land, vann og luft.

På 1900-tallet, etter Mercedes-suksessen, manglet DMG fortsatt et varemerke. Paul og Adolf Daimler, sønner av Gottlieb (som døde i mars 1900), foreslo å bruke dette symbolet. Selskapets styre aksepterte forslaget i juni 1909, og registrerte samtidig en fire-armet stjerne (som aldri har blitt brukt).

Den tre-armede stjernen debuterte i 1910. I 1916 ble den omgitt av en sirkel med fire andre stjerner, med enten navnet Mercedes, eller navnet til den respektive fabrikken (Undertürkheim eller Berlin-Marienfelde). I 1937 var det kjente symbolet registrert av Daimler-Benz som en tredimensjonal, trearmet stjerne i en sirkel.

Tysk krise (1920-tallet)

[rediger | rediger kilde]

DMG var et av Tysklands største selskaper da den tyske krisen slo inn. Etter 1. verdenskrig stoppet den tyske bilindustrien opp på grunn av manglende etterspørsel, og fordi biler ble skattlagt av myndighetene som luksusprodukter. Landet led også av bensinmangel. I 1923 falt produksjonen hos DMG til 1020 eksemplarer, mens Benz & Cie. bygget 1382 eksemplarer i Mannheim. Den gjennomsnittlige kostnaden for en bil var 25 millioner mark, og streiker og inflasjon drev DMG mot grensen, For å overleve produserte DMG Mercedes-sykler og skrivemaskiner, og trykket til og med sine egne nød-penger.

Daimler-Benz og Mercedes-Benz (1926)

[rediger | rediger kilde]

For at de to selskapene skulle overleve foreslo Benz & Cie. en sammenslåing i 1919, men DMG takket nei. Etterhvert som krisen ble stadig verre møtte de kjempende selskapene hverandre igjen i 1924, og signerte en avtale som var gyldig frem til år 2000. De standardiserte design, produksjon, innkjøp, salg og markedsføring, og markedsførte bilene sine sammen (til tross for at de beholdt sine respektive merkenavn).

Den 28. juni 1926 slo DMG og Benz & Cie. seg sammen til selskapet Daimler-Benz, og etablerte sine hovedkvarterer på fabrikken i Undertürkheim.

Bilene ble døpt Mercedes Benz, til ære for DMGs viktigste bilmodell og Karl Benz' etternavn. Det nye varemerket besto av en tre-armet stjerne omgitt av Karl Benz' logos tradisjonelle laurbær. Stjernen var merket Mercedes Benz. Året etter, i 1927, ble antallet solgte eksemplarer tredoblet, til 7918, og produksjon av dieseldrevne lastebiler ble satt i gang.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata