Curtiss Model D
| Curtiss Model D | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Skyvefly | ||
| Introdusert | 1911 | ||
| Brukt av | United States Army United States Navy | ||
Curtiss Model D (eller ofte bare Curtiss Pusher) var et historisk amerikansk skyvefly med bensinmotor, og propell bak pilotens sete. Flyet var blant de aller første fly i verden som ble bygget ble bygget flere eksemplarer av og som alle ble bygget i det første tiåret etter den første flyvningen i historien. Dette tiåret var preget av mye prøving og feiling, parallelt med tekniske utvikling av firetaktsmotoren
Det var også den første flytypen til å ta av fra dekket på et skip. Det skjedde 14. november 1910 fra dekket på USS «Birmingham» i nærheten av Hampton Roads Virginia. Flyet foretok også den første landingen på et skip 18. januar 1911, på USS «Pennsylvania» i nærheten av San Francisco, California.
Det var opprinnelig utstyrt med et par ekstra vinger foran for balansekontroll, men disse ble fjernet da ble ansett som unødvendig.[1] Som på alle fly produsert av Curtiss, var balanserorene plassert på øvre vingepar, for å kontrollere rotasjon sideveis under flyging og dermed unngå en bruk av brødrene Wrights patenterte «vingebøying»s teknologi.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]
Modell D var en dobbeltdekker, utstyrt med trepunkts understell. Byggingen ble i hovedsak utført med gran som viktigste byggemateriale, mens ask ble brukt i deler av motorfestene og til understellsbjelker og stag. Vingestagene ble laget av bambus.[2] Balanserorene ble operert med et skulderåk. Nesten alle modell D ble bygget som skyvefly med propellen bak piloten. Den ble derfor ofte referert til som «Curtiss Pusher». De første eksemplarene ble bygget med en canardbinge, en konfigurasjon med høyderoret montert foran på flyet, og med en horisontal stabilisator bak. Senere ble høyderoret montert i halen som og canard-ordningen ble avviklet, noe som resulterte i det som ble kalt «Curtiss Headless Pusher».
I april 1911 ble en Modell D kjøpt flyavdelingen i US Army Signal Corps som skolefly (S. C. No. 2) og av marine som en luftbåren observasjonsplattform. En rekke ble senere eksportert til utenlandske militære, så vel som til den russiske marinen. Den 14. oktober 1910 tok Eugene Ely av fra USS «Birminham» med en Modell D. Dette var første gang at et fly hadde tatt av fra et skip.[3] og den 18. januar 1911 landet Ely med en Modell D ombord på USS «Pennsylvania». Dette var det første flyet til å lande på et skip.
Ved valget i november 1915 ble kongressmedlemmet Orrin Dubbs Bleakley den første tjenestemann som reiste på offisielt oppdrag med fly, da han fløy fra hjemlandet til Washington DC. Turen ble gjort i en 75 hk (56 kW) Curtiss dobbeltdekker fra Philadelphia, ført av sjersjant William C. Ocker, som hadde permisjon fra USA Aviation Corps. Turen tok 3 timer og 15 minutter, inkludert et uforutsett stopp i en hveteåker i Maryland.[4]
Operatører
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Casey (1981), s. 73-95
- ^ Jarrett (2002), s. 154
- ^ Eden, Paul og Soph Moeng, red.
- ^ "The Changing Scene, Vol. I, VCHS". Venango County Historical Society, Venango County, Franklin Pennsylvania, 2000, s. 127–128.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Casey, Louis S (1981). Curtiss, The Hammondsport Era, 1907-1915. New York: Crown Publishers. ISBN 978-0-517543-26-9.
- Jarrett, Philip (2002). Pioneer Aircraft Early Aviation to 1914. London: Putnam Aeronautical Books. ISBN 0-85177-869-0.
- Eden, Paul; Soph, Moeng (2002). The Complete Encyclopedia of World Aircraft. London: Amber Books Ltd. ISBN 0-7607-3432-1.