Columbine-massakren

Columbine-massakren
Sted	Columbine
Mål	Columbine High School
Dato	20. april 1999; 11:19–12:08
Tidssone	Mountain Time
Angrepsmetode	skolemassakre
Våpen	div. skytevåpen, eksplosiver og kniver
Antall døde	13 (+ gj.personene)
Antall skadde	24
Antall gjerningspersoner	2
Gjerningsperson(er)	Eric Harris og Dylan Klebold
Motiv	uklart
	; Columbine-massakren; 39°36′12″N 105°04′29″V
	Columbine-massakren på Commons

Columbine-massakren var en skolemassakre som skjedde 20. april 1999 på Columbine High School i Jefferson County i Colorado. To elever ved skolen, Eric Harris og Dylan Klebold, skjøt og drepte tolv andre elever og en lærer, mens ytterligere 21 ble skadet, 3 av dem mens de rømte fra skolen. Skytingen startet ved lunsjtid, og da var de fleste elevene i skolens kantine. Likevel ble ingen drept i kantina, da de fleste klarte å komme seg ut av kantina da skytingen startet utenfor skolen. Harris og Klebold hadde 10 minutter før skytingen begynte plassert ut 2 propanbomber i kantina som skulle gå av 11.17, da kantina var full. Harris og Klebold skulle stå ved inngangene og skyte alle som overlevde bombene. Bombene gikk ikke av, og Harris og Klebold valgte derfor å gå inn i skolen og skyte. De fleste av ofrene ble drept i skolens bibliotek. Etter skytingen tok de to elevene sine egne liv ved å skyte seg selv i biblioteket på skolen, bare noen få meter fra noen av sine ofre.

Dagen skytingen ble utført på har ført til mange forskjellige teorier, blant annet er det fødselsdagen til Adolf Hitler og det er dagen etter både årsdagen for Beleiringen i Waco og Oklahoma City-bombingen.

Bakgrunn

AOL-nettside

I 1996 opprettet den da 15 år gamle Eric Harris en privat nettside på America Online (AOL). Den var opprinnelig ment for å dele nivåer (WAD-er) som Harris laget for skytespillene Doom, Doom II og Quake. På denne nettsiden begynte Harris å skrive blogg. Bloggen inneholdt vitser og betraktninger rundt familien hans, venner og skole. Han beskrev også hvordan han snek seg ut av huset for å drive ugagn og hærverk – for eksempel sende opp fyrverkeri – sammen med vennen Dylan Klebold og andre.

Harris jobbet i en fyrverkeribod, og hadde på denne måten fått tak i diverse fyrverkeri. Maskoten på Columbine High School ble kalt Rebels, og Harris kalte det å snike seg ut for å drive «Rebel missions». Harris og Klebold begynte å bruke kallenavn: henholdsvis «Reb» og «VoDkA». Blogginnleggene, som først blir lagt ut tidlig i 1997, er det første tegnet på Harris’ raseri mot samfunnet. Innen året var omme, inneholdt nettsiden også instruksjoner for framstilling av eksplosiver. Harris skrev: «De første ekte rørbombene laget helt fra grunnen av, laget av rebellene (REB og VoDkA) … Nå er vårt eneste problem å finne stedet som skal være Ground zero.»

Harris’ nettside tiltrakk seg få lesere, og skapte ikke bekymring før mars 1998. Harris avsluttet et blogginnlegg fylt av morderiske fantasier med «Alt jeg har lyst til å gjøre er å drepe og skape så mange av dere som jeg kan, spesielt noen av dere. Som Brooks Brown.» (Brown var en klassekamerat av ham). Brown hevder at Klebold ga ham adressen til nettsiden, for å advare ham om Harris’ trusler. Andre mener at truslene ble oppdaget av Brooks’ bror Aaron Brown.

Etter at Browns foreldre hadde lest bloggen, kontaktet de Jefferson County (Jeffco) Sheriffkontor. Da etterforskeren Michael Guerra fikk tilgang til nettstedet, oppdaget han flere grove trusler rettet mot lærere og elever på Columbine. Guerra skrev et utkast til et affidavit (vitnemål), og krevde ransakingstillatelse for Harris-familiens hjem. Dokumentet nevnte også at en eksplodert rørbombe var blitt oppdaget i februar 1998, og at Harris var mistenkt for å ha vært involvert i denne uløste saken. Guerras affidavit ble aldri levert til en domstol og fikk dermed ingen betydning.

30. januar 1998 ble Harris og Klebold arrestert for å ha brutt seg inn i en varebil parkert nær Littleton og stjålet verktøy samt datautstyr fra bilen. Deretter møtte de opp i en høring i retten, hvor de erkjente seg skyldige i grovt tyveri. Dommeren dømte dem til å delta på et rehabiliteringsprogram for ungdom. Som resultat av dette måtte begge tenåringene ha obligatoriske timer med for eksempel sinnemestring og samtaler med rehabiliteringsarbeidere. Til slutt ble begge tatt ut av rehabilitering (på prøvetid) flere uker før tiden, på grunn av positive resultater.

Nesten et år før massakren skrev Klebold en beskjed i Harris’ årbok for 1998: «Drepe fiender, sprenge ting, drepe politifolk! Min vrede for hendelsen i januar vil bli guddommelig. For ikke å glemme hevnen vår i kantina.»

Journaler

Harris og Klebold skrev journaler og dagbøker som ble offentliggjort i 2006. I disse bøkene dokumenterte de planene sine forut for angrepet. Kort tid etter rettshøringen forandret Harris nettsiden sin tilbake til det den hadde pleid å være; nå la han bare ut Doom-nivåer. Han begynte å skrive ned tankene sine i en journal i stedet. Notatboka viser en lang periode med systematiske forberedelser til massakren. På datamaskinen skrev Harris til og med om hvordan det hadde vært mulig å rømme utenlands etter angrepet, eller kanskje kapre et fly på Denver internasjonale flyplass og krasje det inn i New York City. Klebold hadde allerede ført dagbok siden mars 1997. Så tidlig som i november 1997 skrev Klebold om å begå massemord.

Skoleoppgaver

I skolearbeidene Harris og Klebold før massakeren er det flere forvarsler om hva de planla. Begge skrev om voldsrelaterte temaer. Harris skrev en oppgave om skoleskytinger og et dikt fra en geværkules perspektiv. Klebold skrev en novelle om en mann som drepte elever, novellen gjorde læreren så bekymret at han varslet Klebolds foreldre. Begge guttene studerte aktivt krig og mord. En gang skrev Harris en oppgave om nazistene, mens Klebold skrev om kultlederen Charles Manson. I en psykologitime skrev Harris om at han drømte om å begå massemord sammen med Klebold. Harris’ journaler skildret flere eksperimenter med detonasjon av bomber.

Hjemmevideoer

Både Harris og Klebold hadde filmproduksjon som fag på timeplanen. De laget fem hjemmevideoer som ble tatt opp med skolens kamerautstyr. Bare to av disse, Hitmen for Hire og Rampart Rage, har blitt offentliggjort i sin helhet.

I de tre andre videoene forteller paret om planene og bakgrunnen for massakren. De forklarer hvor de gjemte våpnene sine og hvordan de lurte foreldrene trill rundt. Mesteparten av disse filmene ble spilt inn i kjelleren hos Harris-familien, og derfor er de blitt kjent som «kjelleropptakene» eller «the Basement Tapes» på engelsk. En halv time før angrepet laget de et siste filmopptak hvor de tok farvel og ba venner og familie om unnskyldning.

I desember 1999 – før noen andre hadde sett filmopptakene – publiserte Time en artikkel om videoene. Ofrenes familier truet da med å saksøke Jeffco. Etter dette ble det bestemt at utvalgte familier og journalister skulle få lov til å se opptakene, og deretter skulle de holdes tilbake fra offentligheten – av frykt for at innholdet kan inspirere andre skoleskyter-spirer. Opptakene har nå etter sigende blitt destruert. Det finnes bare avskrifter av deler av dialogen, og et kort videoklipp tatt opp i smug av en av de pårørendes far. Til tross for at Harris og Klebold påsto at de skulle lage kopier av hjemmevideoene og sende dem til nyhetsbyråer, gjorde de aldri noe slikt.

I økonomifag fikk Harris i oppgave å lage en reklame for en bedrift. Han og Klebold lagde en film med tittelen Hitmen for Hire den 8. desember 1998 (filmen ble offentliggjort i februar 2004). Filmen framstiller Harris og Klebold som medlemmer av den såkalte Trench Coat-mafiaen – en klikk på skolen som gikk med svarte frakker og krevde penger for å beskytte elever for mobbere. I virkeligheten var de ikke med i Trench Coat-mafiaen (en vanlig misforståelse), men de kjente noen av mafiaens medlemmer. Likevel var de kledd i svarte frakker («trench coats») under massakren. Slikt sett virker filminnspillingen som en slags øvelse eller «generalprøve», idet de går gjennom skolens korridorer og later som at de skyter mobbere utenfor skolen med lekevåpen.

I 2003 ble det publisert en video som viste paret idet de drev med skytetrening den 6. mars 1999. Dette skjedde i en skråning i nærheten kalt Rampart Range. I videoen skjøt de med noen av de samme våpnene som kom til å bli brukt i massakren.

I de tidligere morgentimene før massakren la Harris fra seg en kassett merket «Nixon» på kjøkkenbordet. På opptaket på kassetten sier Harris: «Det er mindre enn ni timer igjen nå,» som tyder på at opptaket ble gjort rundt klokka 02.30. Han fortsatte: «Folk kommer til å dø på grunn av meg» og «Det vil bli en dag som kommer til å huskes for alltid.»

Skytevåpen

I løpet av månedene før angrepet skaffet Harris og Klebold til veie to 9mm-våpen og to hagler. Harris hadde en Hi-Point 995 karabin med tretten 10-runders magasiner og en Savage-Springfield 67H pumpehagle. Klebold brukte en 9x19mm Intratec TEC-9 halvautomatisk pistol med ett 52-, ett 32- og ett 28-runders magasin. Han brukte også en Stevens 311D dobbeltløpet hagle. Harris’ hagle var sagd av til omtrent 26 tommer (0.66 meter) og Klebold kortet ned sin hagle til 23 tommer (0.58 meter). Dette var ulovlig jamfør den amerikanske National Firearms Act.

Den 22. november 1998 kjøpte Harris og Klebolds venninne Robyn Anderson karabinen og de to haglene til guttene på våpenmessen Tanner Gun Show (ettersom de selv var for unge til å kjøpe våpnene lovlig). Etter angrepet fortalte Anderson etterforskerne at hun trodde guttene skulle bruke våpnene til å skyte på blink. Hun visste ingenting om planene deres på forhånd. Anderson ble ikke straffet. Tre dager før skoleskytingen hadde Anderson gått ut med Klebold på skoleballet.

Både Harris og Klebold jobbet deltid på den lokale Blackjack Pizza. Gjennom kollegaen Philip Duran kjøpte Klebold en TEC-9-pistol fra Mark Manes. Han betalte 500 dollar for pistolen, som var kjøpt på en våpenmesse den 23. januar. Duran, Manes og Manes’ kjæreste er alle med i Rampart Range-videoen. Etter massakren ble både Manes og Duran straffeforfulgt. Begge ble siktet for å ha skaffet mindreårige våpen og for besittelse av en avsagd hagle. Manes og Duran ble dømt til fengsel i henholdsvis seks år og fire og et halvt år.

I tillegg til skytevåpen var det flere hjemmelagde eksplosiver involvert i det nøye planlagte angrepet. Harris og Klebold hentet instruksjoner fra Internett og Anarkistens kokebok, og laget totalt 99 bomber. Blant disse var rørbomber, «crickets» (CO2-patroner fylt med krutt), molotovcocktails, propantanker omgjort til bomber, bilbomber og avledningsbomber. Til antenning brukte de fyrstikker og modeller av rakettennere samt tidtakingsapparater bygget av klokker og batterier. Under massakren brukte de lightere samt fyrstikker for å tenne rørbomber og crickets. De hadde 45 crickets (hvorav 8 detonerte) og 9 molotovcocktails (hvorav 2 fungerte).

Harris prøvde også å lage napalm, og forestilte seg et system med ryggsekk og flammekaster. Begge to prøvde å få en venn og kollega ved navn Chris Morris (han var dessuten medlem av Trench Coat-mafiaen) til å oppbevare napalmen for dem i huset sitt, men han nektet. Harris prøvde også å rekruttere Morris som en skoleskyter nummer tre, men da Morris ble skeptisk, lot Harris som om det hele var en spøk.

Bomber

Harris’ nettside inneholdt instruksjoner for hvordan man lager rørbomber, blant annet ved hjelp av splinter. Harris’ foreldre oppdaget en gang en av rørbombene. I journalen sin loggførte Harris produksjonen av 25 rørbomber. Totalt 35 ble brukt i massakren, hvorav 14 detonerte. En dag tok Klebold med en rørbombe på jobb, noe som skremte kollegene. Tenåringene ga navn til bombene sine. Etter massakren ble det funnet to rørbomber på Klebolds soverom – den ene bar navnet «Vengeance» («Hevn») og den andre «Atlanta», formodentlig med henvisning til Olympic Park-bombingen.

Guttene hadde åtte propantanker som ble brukt som bomber. Helga før skytingen brukte Harris og Klebold et par hundre dollar på å kjøpe to propantanker og annet utstyr fra en hardware store. De kjøpte seks propantanker samme morgenen som massakren. Harris ble filmet av et overvåkningskamera på en Texaco-bensinstasjon idet han kjøpte en Blue Rhino-propantank. Hver av kantinebombene ble laget fra en 20 punds (9.1 kilo) tank med en bensinbeholder festet på.

Hver av bombene plassert i biler ble laget av rørbomber og to 20 punds propantanker, med bensinbeholdere og flasker festet på. Åtte rørbomber befant seg i Klebolds bil, og én i Harris’ bil. Harris og Klebold bar også to kniver hver på massakredagen, men de brukte dem aldri. Harris hadde en kniv i en slire festet til ankelen. Den ene av Klebolds kniver var en pyntekniv ment som dekorasjon, og hadde krumt blad og pigger på håndtaket.

Massakren

Ifølge journalene og videoene de etterlot seg, håpet Harris og Klebold at angrepet skulle skje på følgende måten: Etter at de hjemmelagde eksplosivene deres hadde gått av i kantina på den travleste tiden av dagen og drept hundrevis av elever, skulle de selv skyte, knivstikke og kaste bomber mot overlevende som flyktet ut fra kantina. Deretter ville bomber plassert i guttenes biler detonere, for å drepe resten av elevene i tillegg til politi, ambulansepersonell og journalister som hadde kommet til stedet. Bombene i kantina og i bilene sviktet imidlertid, og angrepet utspant seg ikke slik de hadde planlagt.

Flere offisielle kilder hevder at de planla å skyte mot de løpende overlevende fra parkeringsplassen, men at de flyttet seg til trappa på en kolle ved vestsiden av skolen da de ble klart at bombene ikke detonerte. Andre kilder hevder at stedet hvor massakren begynte, øverst i trappa, var parets foretrukne sted å vente på at bombene skulle gå av.

Ca. 11.00. Bombene plantes

Tirsdag formiddag 20. april 1999 plasserte Harris og Klebold to tøybager i skolekantina. Hver bag inneholdt propanbomber, som var innstilt til å gå av klokka 11.17, under «A»-lunsjpausen. Ingen vitner kunne huske å ha sett tøybagene bli satt blant de omtrent 400 andre ryggsekkene som allerede var i kantina. Sikkerhetspersonalet på Columbine observerte ikke at bagene ble plassert i kantina. En vaktmester byttet ut overvåknings-tapen rundt klokka 11.14, som kan ha vært tidspunktet da bagene ble plantet. Noen hobbydetektiver på Internett hevdet at bagene med bombene kan sees på videoen fra overvåkningskameraet rundt klokka 10.58. Kort tid etter massakren etterforsket politet hvorvidt bombene kunne ha blitt plassert under «etter-skoleball»-festen som var holdt der helgen før.

Jefferson County Sheriff-betjenten Neil Gardner var knyttet til skolen som en skoleressurs- betjent på fulltid. Som regel spiste Gardner lunsj med elevene i kantina, men den 20. april spiste han lunsjen i politibilen sin nordvest på skolens område, mens han så på elever som sto i «Røykehullet» i Clement Park, en park ved siden av skolen.

To ryggsekker fylt med rørbomber, aerosolbokser og små rørbomber ble også plassert et sted omtrent 4,8 kilometer sør for Columbine, og 3,2 kilometer sør for brannstasjonen. Disse bombene, som var innstilt til å gå av klokka 11.14, skulle fungere som en avledning for å holde brannmannskaper og ambulanse unna skolen. Kun rørbombene og aerosolboksene gikk av, noe som forårsaket en liten brann. Brannen ble raskt slukket av brannvesenet. Bombeteknikere undersøkte bombene umiddelbart og ga beskjed til politiet om at bombene muligvis var laget for å gå av ved berøring.

Omtrent klokka 11.10 kom Harris og Klebold til Columbine i hver sin bil. Harris parkerte bilen sin på juniorelevenes parkeringsplass, mens Klebold parkerte på seniorelevenes parkeringsplass som lå ved siden av. Skolekantina var hovedmålet for bombeangrepet, kantina hadde en lang vindusvegg, dører på bakkenivå og lå rett nord for seniorelevenes parkeringsplass.

Idet Harris svingte inn på parkeringsplassen, møtte han klassekameraten Brooks Brown, som han nylig hadde skværet opp med etter en lang periode med uenigheter. Brown røykte en sigarett og fortalte seinere at han var overrasket over å se Harris, siden han tidligere på dagen hadde lagt merke til at Harris ikke var til stede på en prøve. Brown snakket med Harris og konfronterte ham med at han hadde gått glipp av prøven. Harris virket uberørt, og uttalte: «Det betyr ingenting nå lenger.» Harris fortsatte: «Brooks, jeg liker deg nå. Gå vekk herfra. Gå hjem.» Brown, som ikke følte seg helt bra, hadde allerede tenkt å skulke den neste skoletimen og gikk hjem. Flere minutter seinere ble Brown observert av Columbine-elever som gikk for å ta lunsj, idet han gikk nedover South Pierce Street bort fra skolen.

I mellomtiden væpnet Harris og Klebold seg med skytevåpen, og de brukte stropper og netting for å skjule våpnene under svarte frakker. De dro fram ryggsekker og tøybager som var fylt med rørbomber og ammunisjon. Harris’ hagle var også i en av bagene. Under frakken hadde Harris på seg et hjemmelaget bandolær og en hvit t-skjorte med teksten «Natural Selection» («naturlig utvalg») i svarte bokstaver; Klebold gikk med en svart t-skjorte med ordet «Wrath» («vrede») i røde bokstaver.

Bombene i kantina gikk ikke av. Dersom disse bombene hadde eksplodert med full kraft, kunne de drept eller skadet alle de 488 elevene i kantina, og muligens også fått taket til å kollapse (ved å ødelegge søylene som holdt taket oppe), som ville ha ført til at skolebiblioteket hadde rast ned i kantina.

11.19. Skytingen begynner utenfor skolen

Klokka 11.19 satt 17-årige Rachel Scott og vennen Richard Castaldo på gresset og spiste lunsj, ved siden av den vestlige inngangen til skolen. Klebold kastet en rørbombe i retning parkeringsplassen; bomben detonerte bare delvis. Castaldo regnet med at bomben bare var en drøy guttestrek, og reagerte ikke noe særlig på dette. Flere av elevene som var inne på skolen trodde først at det de var vitne til var guttestreker.

Et vitne hørte noen si «Gå! Gå!» før Klebold og Harris dro fram våpnene fra frakkene og begynte å skyte på Castaldo og Scott. Scott døde momentant da hun ble truffet fire ganger med skudd avfyrt fra Harris’ karabin; et av skuddene traff henne i venstre tinning. Castaldo ble truffet åtte ganger i brystet, armen og magen; han falt bevisstløs om og ble liggende paralysert fra brystet og ned.

Harris siktet med karabinen ned vesttrappa, mot tre elever: Daniel Rohrbough, Sean Graves og Lance Kirklin. Elevene var i ferd med å gå opp trappa rett nedenfor skyterne. Harris åpnet ild og drepte Rohrbough, og skadet Graves og Kirklin. Dave Sanders, lærer og trener på skolen, var i kantina, – han hørte skuddene og begynte å advare elever.

Skyterne snudde seg og begynte å skyte mot vest i retning fem elever som satt ved den gresskledde skråningen ved siden av trappa og overfor den vestlige inngangen. Michael Johnson ble truffet i ansiktet, beinet og armen, men han løp av gårde og kom seg unna. Mark Taylor ble skutt i brystet, armen og beinet – han falt ned på bakken og spilte død. De tre andre kom seg vekk uskadet.

Klebold gikk ned trinnene mot kantina. Han kom bort til Lance Kirklin, som lå nede skadet og ba lavt om hjelp. Klebold sa «Ja da, jeg skal hjelpe deg,» og skjøt deretter Kirklin i ansiktet med hagla, og dermed såret ham alvorlig. Graves – paralysert fra livet og ned – hadde krabbet mot kantinas inngangsparti og kollapset der. Han gned blod i ansiktet sitt og spilte død. Etter å ha skutt Kirklin gikk Klebold mot døra. Han tråkket over den skadde Graves for å ta seg inn i kantina. Graves husket at Klebold sa: «Unnskyld, kompis.» («Sorry, dude.»)

Klebold var bare så vidt innom kantina, og skjøt ikke på menneskene som fremdeles oppholdt seg der inne. Fra offisielt hold har det blitt spekulert i om Klebold gikk for å sjekke propanbombene. Harris sto fortsatt og skjøt øverst i trappa, og han skadet og delvis paralyserte 17 år gamle Anne-Marie Hochhalter idet hun prøvde å flykte. Klebold kom ut fra kantina og gikk opp igjen til Harris. De skjøt mot elever som sto ved en fotballbane, uten å treffe noen. De gikk mot vestinngangen mens de kastet rørbomber i flere retninger, blant annet en opp på taket; bare noen få av disse eksploderte. Vitner hørte en av dem si «Dette er det vi alltid har hatt lyst til å gjøre. Dette er topp!»

Imens var kunst- og håndverklæreren Patti Nielson inne på skolen; hun hadde lagt merke til ståheien og gikk mot vestinngangen sammen med eleven Brian Anderson. Nielson tenkte å gå ut for å be de to elevene om å «kutte ut det der», siden hun trodde at de enten spilte inn en film eller drev med guttestreker. Idet Anderson åpnet det første paret av doble dører, skjøt de to skoleskyterne vinduene i stykker. Anderson ble skadet av glassbitene som kom flygende; Nielson ble truffet i skulderen av splinter. Anderson og Nielson løp tilbake ned korridoren og inn på biblioteket, og Nielson gjorde elevene der oppmerksomme på faren. Hun ba dem komme seg under bordene og være stille. Hun ringte til 911 og gjemte seg under bibliotekets skranke. Anderson blødde fra sårene sine og falt på golvet, og han gjemte seg i magasinrommet ved siden av biblioteket.

11.22. Politiet kommer til stedet

Klokka 11.22 tok en vaktmester kontakt med betjent Neil Gardner, den ansatte ressursbetjenten hos Columbine, via skoleradioen. Vaktmesteren ba om hjelp på seniorelevenes parkeringsplass. Den eneste asfalterte veien brakte Gardner rundt skolen mot øst og sør på Pierce Street, hvor han klokka 11.23 hørte på politiradioen at en kvinne var skadet. Han regnet med at hun var blitt truffet av en bil. Idet han gikk ut av bilen sin på seniorelevenes parkeringsplass klokka 11.24 hørte han enda en melding på skoleradioen hvor noen sa: «Neil, det er noen som skyter inne på skolen.»

Harris, som sto ved vestinngangen, snudde seg brått rundt og skjøt ti skudd med karabinen mot Gardner, som var ca. 60 meter unna. Mens Harris ladet om karabinen, lente Gardner seg over biltaket og skjøt fire skudd mot Harris med tjenestepistolen sin. Harris forsvant inn bak bygningen, og Gardner trodde et øyeblikk at han hadde truffet ham. Så kom Harris fram igjen og skjøt minst fire skudd mot Gardner, men bommet og traff i stedet to parkerte biler. Deretter trakk Harris seg tilbake inn i bygningen. Ingen ble skadet under denne skuddvekslingen. Gardner rapporterte inn på politiradioen: «Skudd i bygningen. Jeg trenger noen som kan bli med meg på den sørlige parkeringsplassen.»

På dette tidspunktet hadde Harris avfyrt 47 skudd, og Klebold bare fem. Skyterne gikk inn på skolen gjennom vestinngangen, og forflyttet seg gjennom hovedkorridoren mens de kastet rørbomber og skjøt på alle de møtte. Paret skjøt deretter ut av vinduene på østinngangen til skolen. Etter å ha gått gjennom korridoren flere ganger og skutt mot alle elever de fikk øye på (uten å treffe noen av dem) gikk de mot vestinngangen og fortsatte inn i korridoren mot biblioteket.

Betjent Paul Smoker, en motorsykkel-patruljebetjent for Jeffco sheriffkontor, holdt på med å skrive en bot nord for skolen da «kvinne skadet»-anropet kom over radioen klokka 11.23. Han tok korteste vei og kjørte motorsykkelen over gresset mellom sportsbanene, og satte kurs for vestinngangen. Da han så betjent Scott Taborsky følge etter ham i en patruljebil, etterlot har motorsykkelen og satte seg i bilen for sikkerhets skyld. De to betjentene hadde begynt arbeidet med å redde to sårede elever i nærheten av sportsbanene idet enda en skuddveksling startet klokka 11.26, fordi Harris da vendte tilbake til de doble dørene og begynte å skyte på betjent Gardner, som gjengjeldte skuddene. Fra toppen av kollen fyrte betjent Smoker av fire skudd fra pistolen sin mot Harris, og skoleskyteren gjorde retrett inn på skolen igjen. Som tidligere ble ingen truffet.

Ca. 11.27. Skudd i korridoren

Inne i kantina ga læreren Dave Sanders og to vaktmestere, Jon Curtis og Jay Gallatine, først beskjed til elevene at de skulle gjemme seg under bordene, men så hjalp de dem med å evakuere opp trappen som ledet til andre etasje på skolen. Trappene lå i den store sørkorridoren, rundt hjørnet fra bibliotekskorridoren. Sanders prøvde deretter å sikre så mye som mulig av skolen.

På dette tidspunktet var Harris og Klebold inne i hovedkorridoren. Sanders og en annen elev var nede ved enden av korridoren, hvor Sanders sto og ga tegn til elever i biblioteket om at de skulle holde seg der. De støtte på Harris og Klebold, som nærmet seg fra hjørnet på nordkorridoren. Sanders og eleven snudde og løp i motsatt retning. Harris og Klebold skjøt etter dem begge – Harris traff Sanders to ganger i ryggen og nakken, men eleven ble ikke truffet. Sistnevnte løp inn i et naturfagsrom og ba alle gjemme seg. Klebold gikk framover i retning Sanders, som hadde falt sammen, og kastet en rørbombe inn i kantina. Deretter gikk han tilbake til Harris opp bibliotekskorridoren.

Sanders anstrengte seg for å komme seg bort til naturfagsrommene, og en lærer tok ham med inn i et klasserom hvor 30 elever oppholdte seg. Eleven Aaron Hancey (som hadde god kunnskap om førstehjelp) ble flyttet inn fra et annet klasserom, til tross for kaoset som pågikk. Med hjelp fra en medelev ved navn Kevin Starkey, og læreren Teresa Miller, ga Hancey førstehjelp til Sanders i tre timer. Han prøvde å stoppe blødningene ved å bruke t-skjorter fra elever i rommet, og viste læreren bilder fra lommeboka hans slik at han skulle fortsette å snakke. Miller og flere elever brukte en telefon som fantes i rommet til å holde kontakt med politiet utenfor skolen.

11.29 – 11.36. Massakre på biblioteket

Mens skytingen pågikk, snakket Patti Nielson med nødssentraler på telefonen. Hun fortalte om hva som foregikk og ba elever på biblioteket å søke dekning under bordene. Ifølge avskriftene av telefonsamtalen ble anropet hennes besvart av en 911-operatør da klokka viste 11:25:18. Femtito elever, to lærere og to bibliotekarer befant seg på biblioteket. Harris kastet en bombe ned bibliotekskorridoren. Klokka 11.29, ifølge rapportene, kom Klebold inn på biblioteket først, etterfulgt av Harris bare noen få sekunder seinere.

Harris ropte: «Kom dere opp!» Da ingen reagerte, fyrte Harris av to skudd med hagla mot et bord. Eleven Evan Todd hadde stått ved en søyle da skyterne kom inn, og han hadde nettopp søkt dekning bak en kopimaskin. Todd ble nå truffet av tresplinter i øyet og i ryggen, men ble ikke alvorlig skadet. Han gjemte seg deretter bak skranken med en gang Harris og Klebold begynte å gå rundt i rommet.

Skyterne gikk mot de to radene med datamaskiner. Den funksjonshemmede eleven Kyle Velasquez satt ved den nordlige raden. Klebold skjøt Velasquez to ganger, og traff ham i hodet og ryggen. Valequez døde senere av skadene. Skyterne satte ned tøybagene fylt med ammunisjon ved den sørlige datamaskinraden og ladet våpnene sine på nytt. De vandret mellom radene, mot vinduene som vendte ut mot trappa på utsiden. De to – spesielt Klebold – begynte å rope og snakke til elevene på biblioteket.

I løpet av biblioteksmassakren befalte de alle å reise seg opp og sa at biblioteket kom til å gå i lufta. De snakket om hvor lenge de hadde ventet på dette, og det latet til at de hadde det gøy – de ropte ting som «juhuu» etter å ha skutt. Flere ganger beordret de alle «jocks» (slengnavn på sportslige/atletiske elever) om å reise seg. En av dem sa: «Alle med en hvit caps eller en caps med sportsemblem på er død.» Å gå med en hvit baseballcaps var en tradisjon blant elever som var på sportslag på Columbine. Ingen reiste seg, og flere elever prøvde å skjule de hvite capsene sine.

Skyterne oppdaget at politiet hjalp elever med å evakuere utenfor skolen, og de skjøt ut vinduene i retning politiet. Betjentene skjøt tilbake, og skoleskyterne trakk seg tilbake fra vinduene; ingen ble skadet. Klebold tok av seg frakken. Han ropte at alle elevene på sportslaget («jocks») skulle reise seg, og når ingen adlød, sa han: «Greit. Jeg begynner bare å skyte!» og han skjøt på et bord, noe som skadet tre elever: Patrick Ireland, Daniel Steepleton, and Makai Hall.

Harris gikk mot den nederste raden. Han gikk ned på ett kne og fyrte av ett skudd under det nærmeste bordet; da traff han 14 år gamle Steven Curnow med et skudd i nakken som drepte ham. Så gikk han nærmere, gikk ned på ett kne igjen og skjøt under bordet ved siden av, og traff 17-årige Kacey Ruegsegger med et skudd som gikk helt igjennom den høyre skulderen hennes, men som også snittet borti nakken og kuttet en hovedarterie. Da hun begynte å hikste av smerte, sa Harris kort: «Kutt ut den sutringen din.»

Harris gikk bort til et bord sør for den nederste dataraden, slo i bordplaten to ganger og satte seg på huk. Han sa «Titt-tei» («Peek-a-boo») til 17 år gamle Cassie Bernall før han traff henne med ett skudd mot hodet og drepte henne. Harris hadde nå holdt hagla med en hånd og våpenet traff ansiktet hans i rekyl, noe som skadet nesa hans. Han fortalte til Klebold at han hadde gjort dette, hvorpå Klebold svarte «Hvorfor gjorde du det?»

Etter å ha skutt Bernall snudde Harris seg mot neste bord, hvor Bree Pasquale satt ved siden av bordet istedenfor under det. Harris blødde fra nesen; vitner fortalte seinere at han hadde blod rundt munnen. Harris spurte Pasquale om hun ønsket å dø, og hun tigget ham om å spare livet hennes. Harris lo og svarte: «Alle kommer til å dø.» Da Klebold sa: «Skyt henne,» svarte Harris: «Nei, vi skal sprenge skolen i lufta uansett.»

Klebold oppdaget at Ireland prøvde å hjelpe Hall, som var såret i kneet. Idet Ireland skulle hjelpe Hall, dukket hodet hans opp over bordet. Klebold skjøt ham for andre gang, og traff ham to ganger i hodet og en gang i foten. Ireland falt bevisstløs om, men overlevde. Klebold gikk bort til et annet bord, hvor han fant 18-årige Isaiah Shoels, 16-årige Matthem Kechter og 16-årige Craig Scott (Rachel Scotts lillebror) som gjemte seg under bordet. Klebold ropte til Harris at han hadde funnet en «neger» og prøvde å dra Shoels fram.

Harris forlot Pasquale og gikk bort til Klebold. Ifølge vitnene ertet de Shoels i noen sekunder og kom med nedsettende og rasistiske kommentarer. Begge skyterne fyrte av under bordet; Harris traff Shoels en gang i brystet, noe som tok livet av ham – og Klebold skjøt og drepte Kechter. Selv om Shoels ikke ble skutt i hodet, uttalte Klebold: «Jeg ante ikke at svartinghjerne kunne fly så langt.» Scott var uskadet; han lå i blodet fra de to andre og spilte død. Deretter ropte Harris: «Hvem er klare for å bli den neste til å dø?!»

Han snudde og kastet en «cricket» (en CO2-sylinder fylt med krutt) mot bordet hvor Hall, Steepleton og Ireland befant seg. Den ladet på låret til Steepleton; Hall la straks merke til den og kastet den bakover. Den eksploderte midt i svevet. Harris gikk mot bokhyllene mellom vestdelen og midten av bordene i biblioteket. Han hoppet på en bokhylle og ristet i den, tydeligvis i et forsøk på å få den til å velte. Så skjøt han på bøkene som hadde falt ut.

Klebold gikk mot den østlige delen av biblioteket. Harris gikk fra bokhylla, forbi midten av biblioteket og bort til Klebold. Klebold skjøt mot et utstillingsskap ved siden av døra, så snudde han seg og skjøt mot det nærmeste bordet. Han traff 17-åringen Mark Kintgen i hodet og skulderen. Han snudde seg så mot bordet til venstre og fyrte av. 18-åringene Lisa Kreutz, Lauren Townsend og Valeen Schnurr ble alle skadet ved ett og samme skudd. Klebold gikk mot bordet og skjøt flere skudd med sin TEC-9, og drepte da Lauren Townsend.

På dette tidspunktet hadde den alvorlig skadde Valeen Schnurr begynt å skrike «Å herregud, å herregud!» Klebold spurte da om hun trodde på Gud. Da Schnurr svarte ja, spurte Klebold: «Hvorfor det?» og uttalte: «Gud er homo.» Klebold ladet om, men gikk bort fra bordet. Harris nærmet seg et annet bord hvor det var to jenter som gjemte seg. Han lente seg ned for å se på dem, men avfeide dem som «patetiske». Harris beveget seg så mot et annet bord hvor han skjøt to ganger. Han skadet 16-åringene Nicole Nowlen og John Tomlin. Tomlin kom fram fra under bordet. Klebold skjøt ham flere ganger og drepte ham.

Harris gikk så tilbake til den andre siden av bordet hvor Townsend lå. Bak bordet hadde en 16-åring som het Kelly Fleming satt seg ved siden av bordet (på samme måte som Bree Pasquale) istedenfor under det, på grunn av at det var så lite plass. Harris skjøt Fleming med hagla, og traff henne i ryggen og drepte henne. Han skjøt på bordet bak Fleming og traff Townsend (som allerede var død), Lisa Kreutz enda en gang, og 18 år gamle Jeanna Park. Skyterne forflyttet seg til midten av lokalet, og ladet våpnene sine ved et bord. Harris pekte deretter med karabinen under et bord, men eleven de siktet på kom seg unna. Harris rettet geværet mot eleven igjen og ba ham om å fortelle hvem han var. Det var John Savage, en som Klebold kjente. Savage spurte Klebold om hva de drev med. Skoleskyteren trakk på skuldrene og svarte: «Dreper folk.» Savage spurte om de hadde tenkt å drepe ham. Klebold sa: «Hva?», muligens hørte han ham ikke på grunn av en brannalarm. Savage spurte på nytt om de skulle drepe ham. Klebold svarte nei, og sa at han skulle løpe sin vei. Savage la på sprang og rømte ut av biblioteket via hovedinngangen.

Etter at Savage var forsvunnet, snudde Harris seg og fyrte av karabinen rett nord for hvor Savage hadde stått, og traff øret og hånden til 15-årige Daniel Mauser. Mauser reagerte med å enten skyve en stol mot Harris eller å ta tak i beinet hans; Harris skjøt igjen og traff Mauser midt i ansiktet på kloss hold, og han ble drept. Begge skyterne gikk sørover og skjøt (uten å sikte) under et annet bord. Dette skadet to 17-åringer, Jennifer Doyla og Austin Eubanks, og 17-åringen Corey DePooter ble dødelig såret. Han var den siste av ofrene som døde i massakren, klokka 11.35.

Skoleskyterne hadde nå drept ti på biblioteket og såret tolv. Av de 56 elevene som i utgangspunktet oppholdt seg inne på biblioteket, kom 34 uskadd fra det. Etterforskerne fant seinere ut at skyterne hadde hatt nok ammunisjon til å drepe dem alle sammen.

På dette tidspunktet overhørte flere vitner skoleskyterne si at de ikke lenger følte noen spenning i å skyte ofrene sine. Klebold skal ha sagt: «Kanskje vi skulle begynt å knivstikke folk, det kan være morsommere.» De gikk vekk fra bordet og i retning hovedskranken. Harris kastet en molotovcocktail mot den sørvestlige delen av biblioteket, men den eksploderte ikke. Harris gikk så rundt på den østlige siden av skranken og Klebold kom fra den vestlige siden; de møttes nær stedet hvor Evan Todd hadde vært etter at han hadde blitt skadet.

Klebold dro stolen ut fra bordet, og pekte TEC-9’en sin mot Todd, mens han sa: «Sjekk hva vi har her.» Harris sa: «Hva da?» og Klebold svarte: «Bare en feit jævel.» Todd hadde en hvit caps på seg, og Klebold spurte om han var en jock. Todd svarte nei, og Klebold sa: «Vel, det er bra. Vi liker ikke jocks.» Klebold krevde å få se ansiktet hans, og Todd tok delvis av seg capsen, slik at ansiktet hans skulle være tildekket. Da Klebold ba Todd om å gi ham én grunn til at han ikke skulle drepe ham, sa Todd: «Jeg vil ikke ha problemer.» Klebold svarte sint: «Problemer? Du vet vel faen ikke engang hva problemer er!» Todd prøvde å omformulere seg: «Det var ikke det jeg mente! Jeg mener, jeg har aldri hatt noen problemer med dere. Har aldri hatt det og kommer aldri til å ha det.» Klebold sa da til Harris: «Jeg skal la den feite jævelen her leve. Du kan få ham hvis du vil.»

Harris, som tydeligvis ikke hadde fulgt noe særlig med på samtalen, så på Todd, og deretter på Klebold før han sa: «Vi går til kantina.» Klebold fyrte av ett skudd inn i bibliotekarenes pauserom, og traff et lite TV-apparat. Da Harris gikk sin vei, sa Klebold: «Vent litt! Bare en ting til!» Klebold tok opp stolen ved siden av biblioteksskranken (hvor Patti Nielson gjemte seg) og slo stolen ned på databordet og skranken.

Klebold ble med Harris bort til bibliotekets inngang. De to forlot biblioteket klokka 11.36. De overlevende fryktet at skyterne skulle komme tilbake, så både de uskadde og de skadde begynte å ta seg ut av biblioteket gjennom den nordlige nødutgangen, som ledet til fortauet ved siden av vestinngangen. Craig Scott hjalp Kacey Ruegsegger ut av biblioteket. Dersom han ikke hadde gjort dette, ville den skadde Kacey sannsynligvis dødd av blodtap. Patrick Ireland (som var bevisstløs) og Lisa Kreutz (som var ute av stand til å røre seg) ble igjen i bygningen. Patti Nielson krabbet inn i pauserommet hvor Klebold tidligere hadde avfyrt skudd, og gjemte seg der i et skap.

12.08. Selvmordene

Etter å ha forlatt biblioteket gikk Harris og Klebold inn i naturfagsrommene, hvor de startet en brann i et tomt skap. Brannen ble snart slukket av en lærer som hadde gjemt seg i rommet ved siden av. Skyterne fortsatte videre mot sørkorridoren, hvor de skjøt inn i et tomt naturfagsrom. Klokka 11.44 ble de filmet av overvåkningskameraene idet de gikk innom kantina en gang til. Opptaket viser Harris som kneler øverst ved trappa og fyrer av et skudd mot en av propanbombene i et mislykket forsøk på å få den til å detonere. Mens Klebold gikk bort til propanbomben og undersøkte den, tok Harris seg litt drikke fra en av koppene som sto igjen. Klebold tente en molotovcocktail og kastet den på propanbomben. De forlot kantina klokka 11.46, noen sekunder etter at molotovcocktailen eksploderte. Omtrent ett minutt seinere ble bensinbeholderen som var festet til bomben antent, og eksplosjonen blåste ut et par vinduer og startet en brann som ble slukket av sprinkleranlegget få minutter etterpå.

Skyterne forlot kantina og vendte tilbake til hovedkorridorene, hvor de skjøt i hytt og vær. De gikk gjennom sørkorridoren og inn i hovedadministrasjonen før de gikk tilbake til nordkorridoren. Gjentatte ganger kikket de inn vinduene i klasseromsdørene, og fikk øyekontakt med elever som hadde gjemt seg der inne. De lo og gjorde narr av dem, men prøvde ikke å ta seg inn i rommene eller skyte mot dem. De ertet elever som hadde gjemt seg inne på toalettet, og kom med kommentarer som «Vi vet dere er der inne» og «La oss drepe alle vi finner her inne», men gjorde ingen forsøk på å komme seg inn. Klokka 11.56 gikk de nok en gang til kantina, og tok en kort tur innom kjøkkenet. De gikk opp trappa og var i sørkorridoren igjen klokka 12.00.

De gikk inn på biblioteket enda en gang, kanskje for å se bombene i bilene eksplodere (hvorav en var innstilt til å gå av klokka tolv, men ingen av bombene gikk av). Ingen levende elever var igjen i bibliotekslokalet, bortsett fra den bevisstløse Patrick Ireland og den skadde Lisa Kreutz. Med en gang de kom inn, klokka 12.02, skjøt de ut vestvinduene mot politiet, som skjøt tilbake. Ingen ble skadd. Da klokka var 12.05, hadde all skyting fra skolen tatt slutt.

Innen 12.08 hadde begge skyterne tatt livet av seg. I et seinere intervju fortalte Kreutz at hun husket å ha hørt en kommentar som «Du er på biblioteket» («You in the library») rundt denne tiden. Harris satte seg ned med ryggen til en bokhylle og fyrte av hagla mot ganen, Klebold gikk ned på kne og skjøt seg selv i venstre tinning med sin TEC-9. Ifølge en artikkel i The Rocky Mountain News hørte Patti Nielson skyterne rope i kor «En! To! Tre!» like før det kom et høyt smell. Nielson sa at hun aldri hadde snakket med noen av dem som hadde skrevet artikkelen, selv om bevismaterale kan tyde på noe annet. Like før han skjøt seg selv, tente Klebold en molotovcocktail på et bord i nærheten, der hvor Patrick Ireland lå under, og dette fikk bordplaten til å ta fyr umiddelbart. Under det svidde laget av materiale var en bit av Harris’ hjernemasse, noe som tyder på at Harris allerede hadde skutt seg på dette tidspunktet.

I 2002 publiserte National Enquirer to fotografier av Harris og Klebolds lik, som viste begge tenåringene liggende på ryggen, og våpnene liggende på tilsynelatende merkelige steder. Dette ledet til spekulasjoner om at Harris skjøt Klebold før han drepte seg selv. Bildene var blitt tatt etter at SWAT hadde undersøkt likene for bomber og feller, og blodets og baseballcapsens beliggenhet tydet på at Klebold først falt ned på Harris’ bein før han veltet på ryggen og døde.

I løpet av massakren hadde skoleskyterne fyrt av totalt 188 skudd fra forskjellige våpen. Harris brukte nesten dobbelt så mye som Klebold; han skjøt med karabinen totalt 96 ganger, og hagla 25 ganger. Klebold fyrte av TEC-9-håndvåpenet 55 ganger, og 12 skudd fra den dobbeltløpede hagla. Politiet fyrte av 141 skudd i løpet av skuddvekslingene med skoleskyterne.

Motiv

Skytingen ble planlagt som et terrorangrep som ville forårsake «flest omkomne i amerikansk historie», men motivet har aldri blitt fastslått med sikkerhet. Kort tid etter massakren trodde mange at Harris og Klebold ønsket å ramme spesielt sportseliten («jocks»), svarte og kristne. De to prøvde å forklare massakren i journalene og videoene sine, men etterforskerne fant lite der. I et brev som lå som vedlegg til 15. mai-rapporten om Columbine-angrepet skrev sheriff John Stone og undersheriff John A. Dunaway at de «ikke kan svare på det mest grunnleggende spørsmålet – hvorfor?» Den 3. mai 1999 ga Newsweek ut et nummer viet til massakren, med en forside der ordet «Hvorfor?» sto trykket med store typer.

FBIs teori: Psykopati og depresjon

FBI konkluderte med at massemorderne led av mentale lidelser – Harris var en iskald psykopat, mens Klebold var depressiv. Dr. Dwayne Fuselier, oppsynsansvarlig for Columbine-etterforskningen, bemerket seinere: «Jeg tror Eric dro til skolen for å drepe og ga blaffen i om han selv døde, mens Dylan ønsket å dø og ga blaffen i om andre også mistet livet.»

I april 1998 (ett år før skytingen) skrev Harris et brev hvor han ba om unnskyldning til eieren av varebilen han hadde brutt seg inn i. Brevet ble skrevet som en del av rehabiliteringsprogrammet. Omtrent på samme tid raste han mot varebileieren i dagboka, og mente han hadde rett til å stjele ting hvis han ville. Det temaet Klebold hyppigst tok opp i sin dagbok var hans desperasjon over manglende suksess med jenter. Dette betegnet han som en «uendelig tristhet». Klebold hadde gjentatte ganger dokumentert sine selvmordstanker. Hans siste bemerkning i «Basement Tapes»-videoen, tatt opp kort tid før angrepet, er en resignert uttalelse idet han ser bort fra kamera: «Dere skal bare vite at jeg er på vei til et bedre sted. Jeg har aldri likt livet noe særlig.»

Ifølge denne teorien – brukt av Dave Cullen i boka Columbine (2009) – var Harris mesterhjernen. Han hadde en form for Messias-overlegenhetskompleks og ville demonstrere sin overlegenhet for resten av verden. Klebold var en følgesvenn som deltok i massakren først og fremst som en måte å ta livet sitt på.

Andre eksperter har også forsøkt å diagnostisere Harris og Klebold med psykiske lidelser. Peter Langman mener at mens Harris var psykopat, led Klebold av schizotyp personlighetsforstyrrelse. Professor Aubrey Immelman publiserte en personlighetsprofil for Harris, basert på hans dagboknotater og private kommunikasjon. Hun mener materialet tyder på adferdsmønstre som kan beskrives som «ondskapsfull narsissisme … patologisk narsissistisk personlighetsforstyrrelse med borderline- og asosiale trekk, og i tillegg noen trekk av paranoia og ubegrenset aggresjon.»

FBI-teorien har blitt kritisert. For eksempel var det Klebold, ikke Harris, som var den første til å skrive om massemord i dagboka si. Det finnes også tegn på at begge to var depressive, slik som at Harris fikk resept på antidepressiva.

Mobbing

Koblingen mellom mobbing og skolevold har fått større og større oppmerksomhet siden massakren i 1999. Begge skyterne ble beskrevet som begavede barn, som visstnok hadde blitt mobbet i årevis. Kort tid etter skytingen gikk det historier om at skoleledelsen og lærerne hadde ignorert mobbing. Kritikere påpekte at dette kan ha bidratt til å utløse gjerningspersonenes ekstreme vold. Som Klebold sa i en av videoene i «the Basement Tapes»: «Dere har gitt oss dritt i årevis.» Noen foreldre og skoleansatte har beskrevet mobbingen på skolen som «voldsom». Nathan Vanderau (en venn av Klebold) og Alisa Owen (en medelev av Harris) fortalte at Harris og Klebold til stadighet ble hakket på. Vanderau bemerket at en «kopp med avføring» ble kastet på dem. De skal også ha blitt kalt «homser» («faggots») ofte.

Man kjenner til at Klebold bemerket til faren sin hvordan han hatet jocks (sportslige/atletiske elever eller «sportsidioter») på Columbine, og han la til at spesielt Harris ble plaget. Klebold uttalte: «De lager virkelig et helvete for Eric.» Medeleven Chad Laughlin mente at «mye av den anspente atmosfæren på skolen var på grunn av de som gikk ett trinn over oss … Folk var redde for å gå forbi et bord hvor du ikke hørte hjemme. Visse grupper fikk absolutt særbehandling over hele linja.» Brooks Brown bemerket at Harris var født med en form for traktbryst. Dette gjorde at han vegret seg for å ta av seg på overkroppen i gymmen, fordi andre elever kom til å le av ham.

Ett år etter massakren gjorde U.S. Secret Service en analyse av 37 planlagte skoleskytinger. De kom fram til at mobbing (som noen skoleskytere beskrev som pine og lidelse) spilte en viktig rolle i mer enn to tredjedeler av tilfellene. En liknende teori ble lansert av Brooks Brown i hans bok om Columbine-skytingen, No Easy Answers. Han la merke til at lærerne rett som det var overså mobbingen som foregikk. Når Harris og Klebold ble mobbet av jocks på Columbine, pleide de å si ting som: «Ta det med ro, mann. Dette skjer hele tiden!»

I Harris og Klebolds år som juniorer ble de begge mobbet av en gruppe Columbine-elever. Alle mobberne var med på fotballaget på skolen. De sprutet ketchup og sennep på dem og kalte dem «homser» og «queers». Brown fortalte at «folk omringet dem i kantina og sprutet ketchup fra ketchuppakker på dem, og kalte dem homser … Dette skjedde mens lærerne så på. De [Harris og Klebold] kunne ikke slå tilbake. De gikk rundt med ketchupen på klærne hele dagen og gikk hjem dekket av ketchup.» Laughlin sa: «Jeg fikk så vidt med meg slutten på en virkelig ekkel episode, og jeg vet at Dylan fortalte moren sin etterpå at det var den verste dagen i hans liv.» Ifølge Laughlin var seniorelever involvert i episoden, og de skal ha pepret Klebold med «tamponger dekket med ketchup» i kantina.

Dave Cullen diskuterer «hevn for mobbing»-teorien som mulig motiv. Han erkjenner at mobbing var utbredt på skoler som Columbine, men påstår at Harris og Klebold ikke ble mobbet i særlig grad. Han mener Harris oftere opptrådte som mobber selv enn som mobbeoffer. I en faktasjekk publisert 19. april 2019 (kvelden før 20-årsmarkeringen for massakren) understreket Gillian Brockell i Washington Post at i motsetning til det mange tror var ikke skytingen en hevn for mobbing.

Sosial isolasjon

Under og etter etterforskningsprosessen ble skolers sosiale grupperinger (som Trench Coat-mafiaen) diskutert. Det ble formet et bilde av Harris og Klebold som einstøinger som hadde blitt frosset ut av medelevene. Dette gjorde at de følte seg håpløse, usikre og deprimerte, og ga dem i tillegg et sterkt behov for makt og oppmerksomhet. Harris skriver i sitt siste dagboknotat: «Jeg hater dere for at dere holder meg utenfor så mange ting som er gøy.» Klebold skrev: «Den ensomme slår til med absolutt raseri.» I et intervju beskrev Brooks Brown dem som de mest ensomme utskuddene på hele skolen, «taperne blant tapere.»

Andre har satt spørsmålstegn ved dette synet, siden både Harris og Klebold hadde en gruppe med gode venner samt en bredere sosial krets. Cullen og Brockell skriver at de ikke var en del av Trench Coat-mafiaen og at de heller ikke var ensomme utskudd.

Politisk terrorisme

Sosiologen Ralph Larkin foreslår at massakren var ment å utløse en revolusjon for ensomme og utstøtte elever; «som en åpenlys politisk handling i undertrykte elevers navn … Columbine-skytingen redefinerte slike handlinger ikke bare som hevn, men som en protest mot mobbing, skremsler, sosial isolasjon og offentlig ydmykelse.» En forfatter argumenterer for at Columbine først og fremst ble koblet til terrorisme etter 11. september-angrepet i 2001. I «Basement Tapes»-videoene sier Harris at de vil «sparke i gang en revolusjon». Klebold hadde en Sovjetunion-pin festet til støvelen sin under massakren.

Angrepet skjedde den 20. april (Adolf Hitlers fødselsdag), noe som ledet til spekulasjoner i media om at massakren kan ha vært politisk motivert. Noen personer, som Robyn Anderson, mente at Harris og Klebold ikke var besatt at nazisme, og at de ikke forgudet eller beundret Hitler på noe som helst vis. Imidlertid sa Anderson også at det var mange ting de ikke fortalte vennene sine om. Harris så opp til nazistene til en viss grad, og hyllet dem gjerne i dagboka si. Han hadde tysk som fag på skolen.

Det er mulig at Klebold og Harris opprinnelig valgte 19. april (datoen for Oklahoma City-bombingen) som dato for angrepet. Massakren ble gjennomført dagen etter, den 20. april. Harris trengte mer ammunisjon fra Mark Manes (man måtte være 21 år for å skaffe dette hos K-Mart) og Manes fikk ikke gitt ham dette før kvelden den 19. april. Manes spurte Harris om han skulle skyte den kvelden. Harris svarte at han skulle i morgen. I 2001 opplyste K-Mart at de ikke lenger ville selge ammunisjon for håndvåpen.

Forfatteren Nick Turse foreslår at massakren hadde et revolusjonært motiv. Han skriver: «Hvem ville ikke være enig i at å terrorisere det amerikanske maskineri, nettopp på det stedet hvor det utøver sin mektigste innflytelse, er en sann revolusjonær handling? Ikke våg å undervurdere disse moderne radikalere, de er ingenting annet enn den nyeste inkarnasjonen av misfornøyde opprørere som kjemper i den amerikanske revolusjon som pågår.»

Medisinering

Meningsmotstanderne til psykiatere som Peter Breggin hevdet at psykiatriske medikamenter utskrevet til Harris kan ha utløst aggressiviteten hans. Det er blitt bekreftet at Harris hadde Luvox i blodet under skytingen. Klebold hadde ingen medikamenter i kroppen.

Som en del av rehabiliteringsprogrammet begynte Harris i terapi hos en psykolog og en psykiater. Harris fortsatte å ha timer med psykologen fram til et par måneder før massakren. I en time hos psykiateren klaget Harris over depresjon, sinne og selvmordstanker. Han fikk resept på det antidepressive middelet Zoloft. Han klaget over rastløshet og konsentrasjonsvansker; legen satte ham da over på Luvox, en liknende selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI, også kalt «lykkepiller»).

Harris ønsket å bli med i den amerikanske marinen. Søknaden hans ble avslått kort tid før skytingen. Grunnen til at han fikk avslag var at han gikk på Luvox. Ifølge rekrutteringsoffiseren visste ikke Harris om at søknaden var avslått, men Brooks Brown sa at Harris fikk vite det.

Musikk

Noen la skylden for massakren på metallband og andre band med «mørk musikk».

Seint på 1990-tallet fikk Marilyn Manson og bandet hans med samme navn sitt gjennombrudd. De ble en av de mest kontroversielle rockegruppene i musikkhistorien. De to albumene bandet lanserte før massakren ble kommersielle suksesser, og innen deres «Rock is Dead Tour» i 1999 var frontfiguren Manson blitt et symbol for kulturkrig og et ikon for utstøtte ungdommer. Bandet ble mer og mer populært, og musikken og bildebruken deres fikk sosialkonservative til å reagere. Flere politikere ville forby dem å opptre, med henvisning til usanne og overdrevne påstander om at deres opptredener inneholdt dyreofring, dyresex og voldtekt. Konsertene ble stadig kritisert av foreldre og religiøse ledere, som mente at Manson-musikken hadde en uheldig innvirkning på ungdomskulturen gjennom å oppfordre til «voldtekt, drap, blasfemi og selvmord.»

Like etter massakren ble en stor del av skylden lagt på bandet og hovedsakelig på Manson selv. I ukene etter skytingen ble Harris og Klebold feilaktig portrettert i mediene som en del av Trench Coat-mafiaen og medlemmer av en goth-kult. Medieoppslag påsto at skoleskyterne var Manson-fans og at de hadde vært kledd i bandets t-skjorter under massakren. Selv om disse påstandene etter hvert ble avkreftet, fortsatte medier å komme med sensasjonelle saker og overskrifter som «Mordere forgudet rocke-freaken Manson» og «Djevel-tilbedende galning ba barn om å drepe.» Spekulasjonene i nasjonale medier og i offentligheten ledet mange til å tro at Mansons musikk og bildespråk var skyternes eneste inspirasjon. Til tross for dette har det blitt avdekket at Harris og Klebold ikke var Marilyn Manson-fans.

Både Harris og Klebold var fans av de tyske rockebandene KMFDM og Rammstein. Harris’ nettside innholdt sangtekster fra begge, som KMFDMs «Son of a Gun», «Stray Bullet» og «Waste», i tillegg til oversettelser fra de tyske sangene. I et blogginnlegg skrev Harris: «Jeg går bare ned i byen et sted … og sprenger og skyter på alt jeg kan. Føl ingen anger, ingen skamfølelse.» Den siste setningen er et sitat fra KMFDM-sangen «Anarchy» (Feel no remorse, no sense of shame). Klebold skrev i Harris’ årbok: «Min vrede for hendelsen i januar vil bli guddommelig» og han hadde på seg en t-skjorte med teksten «Wrath» under massakren. «Wrath» og «Godlike» («guddommelig») er titler på KMFDM-låter. Den 20. april 1999 (samme dag som skoleskytingen) utga KMFDM albumet Adios. Harris la merke til sammentreffet mellom tittelen og utgivelsesdatoen og noterte i dagboka: «et underbevisst siste adios til Reb og Vodka. Takk, KMDFM … jeg rev systemet i fillebiter.» Han siterte også låta «Godlike».

Filmer

Blant ofrenes etterlatte prøvde noen foreldre å gå til sak mot filmselskaper (uten resultat), på grunn av filmer som for eksempel The Basketball Diaries (en film som hadde en drømmesekvens der en elev kledd i frakk skyter klassekameratene sine). Harris og Klebold forestilte seg at det kom til å bli laget film om dem og angrepet deres. I «the Basement Tapes» diskuterer guttene om Steven Spielberg eller Quentin Tarantino kunne passe til å regissere filmer om massakren. Hjemmevideoene deres henter også inspirasjon fra filmen Pulp Fiction. Begge var fans av filmen Lost Highway. Filmen Apocalypse Now ble funnet i Harris’ VHS-spiller.

De var også store fans av filmen Natural Born Killers, og de brukte filmens akronym NBK som en kode for massakren. I februar 1998 forestilte Klebold seg en massakre med en jente (som i filmen) og skrev: «Snart … enten begår jeg selvmord, ellers går jeg med NN [jentas navn] og så blir det NBK på oss.» Harris skrev: «Når jeg sier NBK, sier folk ting som «Å, det var tragisk» eller «Å, han er gæren!» eller «Det var så blodig.» Jeg tenker sånn, så hva faen, tror du det er noe dumt med det?» Klebold skrev følgende i Harris’ årbok: «Den hellige aprilmorgenen NBK.» Rundt februar 1999 skrev han: «Kanskje det å gå NBK (gud) m. Eric er måten å komme seg fri på.». Harris skrev i sitt siste dagboksnotat: «Alt jeg ser og hører forbinder jeg med NBK på en eller annen måte … føles som en fordømt film noen ganger.»

Dataspill

Voldelige dataspill fikk også skylden. Foreldre prøvde også her å gå til sak mot dataspillprodusenter, uten hell. Psykiateren Jerald Block tror at tenåringenes dypdykk ned i en virtuell verden er den beste forklaringen på massakren. Harris og Klebold var begge fans av skytespill som Doom, Quake, Duke Nukem 3D og Postal. Harris skrev at massakren ville vil «som LA-opptøyene, Oklahoma-bombingen, andre verdenskrig, Vietnam, Duke og Doom på en og samme tid.» I det siste dagsboksnotatet skrev Harris at han ønsket «å få et par ekstra drap på resultatlista» (med henvisning til dataspillenes resultatliste over antall fiender spilleren har drept).

De var spesielt ivrige tilhengere av spillet Doom. Harris sa om massakren: «Det kommer til å bli som jævla Doom.» Han skrev: «Jeg må ikke spore av på grunn av mine sympatifølelser … så jeg skal tvinge meg selv til å se for meg at alle er bare et monster fra Doom.» Klebold skrev i Harris’ årbok: «Jeg ser en likhet mellom mennesker og Doom-zombier.» Harris oppkalte hagla si, Arlene, etter en karakter i Doom-universet. Han sa at hagla var «som hentet rett ut fra Doom.» TEC-9-pistolen Klebold brukte minnet om en AB-10, et våpen fra Doom-universet som Harris refererte til flere ganger.

Etter massakren gikk det rykter om at Harris hadde designet Doom-nivåer med Columbine som modell. Selv om det er riktig at Harris designet Doom-nivåer (kjent som Harris-nivåene), er det ingenting som tyder på at han modellerte nivåer etter skolen sin. Harris brukte mye tid på å lage et stort Doom-nivå, kalt «Tier» (det tyske ordet for «dyr», og dessuten tittelen på en Rammstein-låt). Han kalte dette for «mitt livsverk». WAD-fila med nivået ble lastet opp til en Columbine-skoledatamaskin og til nettportalen AOL kort tid før angrepet, men det virker som at den har gått tapt.

Eksterne lenker

(en) Columbine High School massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alt om Columbine-massakren
Tidslinje for massakren
Another chronology of the attack
ColumbinePictures.net - Bildearkiv av bilder som relaterer til massakren
En detaljert rapport fra crimelibrary.com