Cocktailselskapet
| Cocktailselskapet | |||
|---|---|---|---|
| orig. | |||
 | |||
| Tekst | T.S. Eliot | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Genre | Skuespill | ||
| Premiere(r) | 21. januar 1950 | ||
| Annen informasjon | |||
Cocktailselskapet (orig: The Cocktail Party) er et skuespill av T.S. Eliot. Elementer av skuespillet er basert på Alkestis, av den gammelgreske dramatikeren Evripides. Skuespillet var det mest populære av Eliots syv skuespill i hans livstid, selv om hans skuespill Mordet i domkirken fra 1935 huskes bedre i dag.
Cocktailpartiet ble første gang fremført ved Edinburgh-festivalen i 1949. I 1950 hadde stykket suksess da det ble satt opp ved London- og New York-teatre. Broadway-produksjonen fikk Tony-prisen for beste skuespill i 1950. Det fokuserer på et gift par med ekteskapsproblemer som gjennom en inngripen av en mystisk fremmed, løser sine problemer og går videre i sine liv. Skuespillet begynner som en tilsynelatende lys satire på den tradisjonelle britiske salongkomedien. Men som det skrider fram blir skuespillet en mørkere filosofisk fremstilling av menneskelige relasjoner. Som i mange av Eliots verk, bruker skuespillet absurde elementer for å eksponere isolasjonen som en menneskelig tilstand. Et annet gjennomgangstema i Eliots skuespill er elskerinnekarakteren som en kristen martyr; som blir sett på ett offer som det overveiende sekulære samfunnslivet tillater å fortsette.
I det første Theodore Spencer minneforedraget ved Harvard University i 1951 kritiserte Eliot sitt eget stykke i andre del av foredraget, nærmere bestemt skuespillene Mordet i domkirken, The Family Reunion, og Cocktailselskapet. Foredraget ble utgitt som "Poetry and Drama" og seinere tatt med i Eliots samling On Poetry and Poets i 1957.
Synopsis
[rediger | rediger kilde]Edward og Lavinia Chamberlayne er separert etter fem års ekteskap. Hun forlater Edward akkurat da de skal være vertskap for et cocktailselskap i hjemmet deres i London, og han må komme opp med en forklaring på hvorfor Lavinia ikke er til stede, for å holde oppe sin sosiale posisjon. Lavinia blir brakt tilbake av en mystisk uidentifisert gjest til selskapet, som viser seg å være en psykiater som både Edward og Lavinia har konsultert. De får begge vite at de har bedradd seg selv og må møte livets realiteter. De må lære at livet de har sammen selv om det er hult og overfladisk er å foretrekke fremfor å leve hver for seg. Dette budskapet er vanskelig å akseptere for skuespillets tredje hovedkarakter, Edwards elskerinne. Etter instendige oppfordringer fra psykiateren, velger også hun et liv med større ærlighet og frelse, og blir en kristen martyr i Afrika. To år seinere holder Edward og Lavinia et nytt cocktailselskap og er nå bedre tilpasset.
Roller
[rediger | rediger kilde]- Edward Chamberlayne
- Lavinia Chamberlayne
- Celia Coplestone, Edwards elskerinne
- Sir Henry Harcourt-Reilly, den mystiske fremmede/psykiater
- Miss Barraway, Sir Henrys sekretær
- Parets venner:
- Peter Quilpe, som Lavinia og Celia også har en affære med
- Julia Shuttlethwaite
- Alexander MacColgie Gibbs
Oppsetninger
[rediger | rediger kilde]Etter debuten ved Edinburgh-festivalen i 1949 med Alec Guinness i rollen som den uidentifiserte gjesten, hadde Cocktailselskapet premiere på Broadway den 21. januar 1950 i Henry Miller's Theatre og ble spilt 409 ganger. Med Gilbert Miller som produsent og regissert av E. Martin Browne hadde produksjonen Guinness som den mystiske fremmede. Den fikk Tony-prisen for beste skuespill i 1950. Skuespillet ble spilt i London med Rex Harrison som den ubudne gjesten.
En ny oppsetning åpnet 7. oktober 1968 i Lyceum Theatre og ble spilt 44 ganger. Chamberlaynene ble spilt av Brian Bedford og Frances Sternhagen, med Sydney Walker som den mystiske ukjente.
Alec Guinness vendte tilbake til rollen som den ubudne gjesten ved Chichester Festival Theatre i hans egen regi i 1968 og tok produksjonen til London seinere samme år.
TV
[rediger | rediger kilde]I 1967 viste NRKs Fjernsynsteatret en versjon under tittelen Cocktailparty som var instruert av Michael Elliott og oversatt til norsk av Paal Brekke. NRK TV
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Time writers (30. januar 1950). «New Plays in Manhattan». Time. Arkivert fra originalen 24. juni 2013. Besøkt 15. juni 2008.
Videre lesning
[rediger | rediger kilde]- T. S. Eliot, The Complete Poems and Plays
- Grover Smith, T.S. Eliot's Poetry and Plays: A Study in Sources and Meaning
- E. Martin Browne, The Making of T.S. Eliot's Plays.