Hopp til innhold

Claudio Gugerotti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Claudio Gugerotti
Født7. okt. 1955Rediger på Wikidata (69 år)
Verona
BeskjeftigelseKatolsk prest (1982–), diplomat (2001–), katolsk biskop (2002–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2002–)
  • titulær erkebiskop (2001–)
  • apostolic nuncio to Georgia (2001–)
  • Apostolic Nunco to Armenia (2001–)
  • Apostolic Nuncio to Azerbaijan (2001–)
  • apostolic nuncio to Belarus (2011–2015)
  • apostolic nuncio to Ukraine (2015–)
  • apostolic nuncio to United Kingdom (2020–)
  • Prefect of the Congregation for the Oriental Churches (2022–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
UtmerkelserKhorenatsi-medaljen
Francysk Skaryna-ordenen (2017)
3. klasse av Ukrainas fortjenstorden
Våpenskjold
Claudio Gugerottis våpenskjold

Claudio Gugerotti (født 7. oktober 1955 i Verona i Italia) er en italiensk katolsk prelat og kardinal i Den romerske kurie, titulærerkebiskop, apostolisk nuntius fra 2001 til 2023, og prefekt for Vatikanets dikasterium for Østkirkene fra 2023.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Claudio Gugerotti ble medlem av Pia Società di don Nicola Mazza[1] og ble presteviet av biskopen av Verona, Giuseppe Amari, den 29. mai 1982, som inkardinert sekulærtprest i samme bispedømme. Han hadde utdannelse i østlige språk og østlige språks litteratur, og i liturgi, og underviste i patristikk ved San Zeno teologiske institutt i Verona fra 1981 til 1984, og teologi og østlig ved Instituttet for økumeniske studier i Verona fra 1982 til 1985.

I 1985 trådte han inn i Den hellige stols tjeneste i den romerske kurie og ble senere undersekretær i Kongregasjonen for Østkirkene der han etterfulgte Marco Dino Brogi O.F.M. Han underviste også i pastristikk og det armenske språk og dets litteratur ved Det pavelige orientalske institutt.[2]

Erkebiskop, pavelig nuntius til Georgia, Armenia og Aserbajdsjan

[rediger | rediger kilde]

Den 7. desember 2001 utnevnte pave Johannes Paul II ham til apostolisk nuntius til Georgia og Armenia og til titulærerkebiskop av Rebellum.[2] Den 13. desember ble han dessuten utnevnt til apostolisk nuntius til Aserbajdsjan. Han ble bispeviet av pave Johannes Paul II selv den 6. januar 2002 i Peterskirken; medkonsekrerende var kurieerkebiskopene Leonardo Sandri og Robert Sarah.

Nuntius til Belarus

[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 15. juli 2011 til apostolisk nuntius til Belarus. Hans forgjenger der, erkebiskop Martin Vidović, som engasjerte seg for å forbedre forholdet mellom den katolske kirke og regjeringen, som hadde vært ganske formelle til det tidspunktet. Han møtte også familiene til flere politiske fanger i Aljaksandr Lukašėnkas regime. Erkebiskop Vidović var blitt nødt til å trekke seg etter å ha kommet i en vanskelig situasjon med landets politiske opposisjons opposisjon på en side, mens paven og kardinal Tarcisio Bertone, S.D.B., utenrikssekretær, som prøvde å forhandle med president Aljaksandr Lukašėnka.[3].

Nuntius til Ukraina

[rediger | rediger kilde]

Den 13. november 2015 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Ukraina,[4] der han avløste norsk-amerikaneren erkebiskopThomas Edward Gullickson, som var blitt postert til Sveits og Liechtenstein.

Nuntius til Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Den 4. juli 2020 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Storbritannia,[5] der han igjen avløste en amerikaner, erkebiskop Edward Joseph Adams, som var fratrådt av aldersgrunner.

Prefekt i kurien

[rediger | rediger kilde]

Den 21. november 2021 ble erkebiskop Claudio Gugerotti utnevnt til prefekt for Dikasteriet for Østkirkene, og fikk samtidig honorærtittel som storkansler for Pontificio istituto orientale; han avløste den 79 år gamle kardinal Leonardo Sandri som fratrådte av aldersgrunner.

Kardinalt

[rediger | rediger kilde]

Pave Frans bekjentgjorde 9. juli 2023 at han skulle kardinalskreere erkebiskop Gugerotti; det fant så sted den 30. september 2023. Han fikk da også tildelt som sin titulus kirken S. Ambrogio della Massima. .

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]