Hopp til innhold

Chivu Stoica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chivu Stoica
Født8. aug. 1908[1]Rediger på Wikidata
Smeeni
Død18. feb. 1975[1]Rediger på Wikidata (66 år)
București
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiDet rumenske kommunistpartiet
NasjonalitetRomania
UtmerkelserHero of Socialist Labour[2]
Leder av Statsrådet
24. mars 1965–9. desember 1967
ForgjengerIon Gheorghe Maurer (fung.)
Ștefan Voitec (fung.)
Avram Bunaciu (fung.)
EtterfølgerNicolae Ceaușescu
Formann av ministerrådet
21. oktober 1955–21. mars 1961
ForgjengerGheorghe Gheorghiu-Dej
EtterfølgerIon Gheorghe Maurer

Chivu Stoica (født 8. august 1908 i Smeeni i Buzău i Romania, død 18. februar 1975 i București) var en fremtredende rumensk kommunistisk politiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Chivu Stoica, som var bondesønn,[3] hadde ti søsken og kom fra en fattig familie. Han gikk fem år i barneskolen og fire år på yrkesskolen tilknyttet vognhallen CFR Buzău (1923-1927).

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Han ble interessert i politikk i 1928, mens han arbeidet ved Lemaître-verkstedet i București. Men han ble ikke medlem av Kommunistpartiet til å begynne med. Han var medlem av Det nasjonale bondepartiet (Partidul Național Țărănesc), der han var organisasjonssekretær for den såkalte blåsektoren i București til 1929.

I 1929 ble han innkalt til den toårige verneplikten, som han utførte i Iași, og da han ble ferdig i 1931 fikk han ansettelse ved jernbaneverkstedet CFR București Nord (eller ved Grivița skiftestasjon, ifølge andre kilder). Der møtte han Gheorghe Vasilichi, som rekrutterte ham til kommunistpartiet.

Sammen med Gheorghe Gheorghiu-Dej, Vasile Luca og Constantin Doncea organiserte han en streik ved Grivița skiftestasjon i februar 1933, noe som han ble dømt i 1934 til 15 års fengsel for.[4] Han satt i fengsel i Ocnele Mari, Aiud, Doftana, Caransebeș og Târgu Jiu til 23. august 1944, da Romania skiftet side i krigen og ble Sovjetunionens alliert.

Toppolitiker: Han var medlem av sentralkomiteen for Det rumenske arbeiderparti (som kommunistpartiet kalte seg en lang periode) fra 1945 til 1975, og medlem av Politbyrået. Han var Romanias statsminister fra 1955 til 1961 og president for Romanias statsråf (de facto statsoverhode) fra 1965 til 1967.

Juni 1934, Chivu Stoica (til høyre fremre rekke) i luftegården til Craiova fengsel, sammen med andre kommunister, etter at de ble arrestert for å ha organsiert en streik ved Grivița skiftestasjon (București) i 1933

I 1971 fikk han et hjerteinfarkt. I løpet av sine siste år kom han på kant med Nicolae Ceaușescu og hans kone, Elena.[5]

Hans død i 1975, forårsaket av et skudd i hodet fra en Holland & Holland jaktrifle, ble betraktet som selvmord.[6]

Han var gift tre ganger[7] (eller fire ganger, ifølge andre kilder[8]): med sin første kone hadde han en datter, Cornelia (gift Teodorescu),[9] med sin andre kone, som het Ecaterina (f. Klein), hadde han en datter, Ana;[9] hans siste kone[7] var Maria (f. Manolescu), en atten år yngre tekstilingeniør,[8] som han også hadde en datter med, som var ni år gammel da han døde.[10]

Politiske verv

[rediger | rediger kilde]
  • representant av de Forente fagforeninger i Den nasjonaldemokratiske frontens råd (1945)
  • visepresident av Arbeidernes generalkonfederasjon (1945-1946)
  • medlem av Sentralkomitéen til Kommunistpartiet (1945-1975)
  • minister for metallurgi og kjemisk industri (1949-1955)
  • formann av ministerrådet (1955-1961)
  • medlem av Det rumenske arbeiderpartiets politbyrå (1945-1965)
  • medlem av Det rumenske arbeiderpartiets sentralkomités sekretariat (1961-1965)
  • leder av statsrådet (1965-1967)

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]
  • Helt av det sosialistiske arbeid[8]
  • Luptele din februarie 1933, Editura Partidului Comunist Român, 1946 (sammen med Gh. Vasilachi)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008609, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ beskrevet i URL www.historia.ro[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Times, Special To The New York (19. februar 1975). «CHIVU STOICA DIES; EX‐RUMANIAN LEADER». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2017. 
  4. ^ (ro) Stelian Tănase, Dej - omul resentimentului Arkivert 10. oktober 2007 hos Wayback Machine., fra Magazin Istoric
  5. ^ «Cinci dintr-o lovitură – Chivu Stoica, Drăghici, Apostol, Bârlădeanu şi Moghioroş». adevarul.ro (på rumensk). 11. desember 2012. Besøkt 11. juli 2017. 
  6. ^ (ro) http://www.iiccr.ro/ro/istoria_comunismului_in_romania/biografiile_nomenklaturii/#Stoica%20Chivu Arkivert 19. mars 2012 hos Wayback Machine.
  7. ^ a b «Poveşti din cartierul Primăverii». Besøkt 11. juli 2017. 
  8. ^ a b c «Apostolii lui Stalin. Chivu Stoica, incompetentul candid din umbra marelui Dej. „E un bou de un anumit soi“». Besøkt 11. juli 2017. 
  9. ^ a b «Cine a fost Chivu Stoica? Valetul lui Gheorghiu-Dej». Contributors.ro (på rumensk). Besøkt 11. juli 2017. 
  10. ^ «Moartea lui Chivu Stoica: asistenţa lui Pacepa şi a „nepoatei“ Elenei Ceauşescu». Besøkt 11. juli 2017.