Byggeskikk
Byggeskikk er et begrep som omfatter måter å bygge hus på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand, innen et visst tidsrom i et gitt område – en region, en nasjon eller en kultur. Med denne betegnelsen forstås gjerne at byggemåten over en viss tid har vært så utbredt at den har satt et tydelig visuelt preg på bygningsmiljøet. Byggeskikken har etter sin definisjon rot i tradisjon som igjen er betinget av klima, ressurstilgang, økonomi, levemåte, behov for forsvar, fremmedkulturell påvirkning og forestillinger som overtro og religion. Byggeskikken kan være kontinental, nasjonal, regional og lokal – fra de store trekk, hovedpreg og ned til de enkelte bygningsdetaljer og dekor. [1]
Den første forsker innen temaet byggeskikk i Norge var Eilert Sundt. Hans bok fra 1862, Om Bygnings-skikken paa Landet i Norge, var lenge utgangspunkt for nesten all forskning om dette temaet. Undervisning i temaet byggeskikk foregår bl.a. i faget kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.[2]
Byggeskikken kan også, i motsetning til å være knyttet til et avgrenset område, være knyttet til en ideologi, eller en bevegelse. Eksempel på dette kan være hus tilhørende Steinerbevegelsen, hvor rette linjer i størst mulig grad unngås med den begrunnelse at naturen ikke har rette linjer.
Grenseoppgangen mellom byggeskikk og arkitektur er upresis og omstridt. Det er vanlig å betrakte byggeskikker som folkelige, tradisjonsbundne og kollektive vaner eller mønstre for utforming av bebyggelse, mens arkitektur er akademisk og vanligvis tilstreber innovasjon og individuelle løsninger. De to begrepene kan oppfattes som motsetninger, samtidig som det finnes store «gråsoner» mellom dem. Begrepet byggeskikk er tatt opp i alle nordiske språk, og dette gjør det mulig å beskrive folkelig bebyggelse uten å bruke ordet «arkitektur» sammen med kvalifisernde tillegg. De fleste andre språk mangler presise begreper med samme meningsinnhold og må som f.eks. engelsk ty til sammensetninger som vernacular architecture, folk architecture eller traditional architecture. På norsk forekommer også oversettelsen «folkearkitektur» som et synonym til byggeskikk.[3]
Byggeskikksbegrepet som kulturhistorisk fagterm er i utgangspunktet deskriptivt og verdinøytralt, men kan både i fagmiljøer og i folks dagligtale også brukes normativt, og det tillegges da en betydning parallell til ordet « olkeskikk».
Hvert år utdeles byggeskikkpriser til nye byggverk som har tatt opp i seg lokal tradisjon og preg. Den mest kjente er Statens byggeskikkpris. Prisene impliserer en normativ definisjon av byggeskikksbegrepet, og de blir vanligvis tildelt arkitekter som skaper arkitektur. [4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tobiassen, Anna Helene (1984). Byggeskikk i norske bygder. [Oslo]: Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo. ISBN 8255060278.
- ^ Tobiassen, Anna Helene (1984). Byggeskikk i norske bygder. [Oslo]: Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo. ISBN 8255060278.
- ^ Arkitekturteori og -historie. [Oslo]: høgskolen. 1976. ISBN 8254700273.
- ^ Statens byggeskikkpris 1983-96. Oslo: Utvalget. 1997.