Bukse

Franske bønder iført brøker eller skrevkleder, samt kveif (hettelue), omkring 1270. Mennene tresker korn med sliuler (treskestokker).

Stripete strømpebukse for barn. Strømpebukser, som kom omkring 1965, kan også bæres av kvinner, gjerne under skjørt eller bukser.

Liten gutt fra Shanghai med kinesisk kortbukse med praktisk åpning bak. Han har også hårpisk. Foto fra 2006.

Bukse, ofte omtalt i flertall som bukser, er et klesplagg som dekker underkroppen og omslutter en større eller mindre del av hvert bein. En bukse skiller seg fra en kjortel eller kjole ved at den har atskilte rom til hvert bein. Bukser finnes i en mengde varianter, deriblant som langbukser, knebukser og kortbukser. Bukser kan være utstyrt med lommer og buksesmekk.

Ordet bukse skal komme av det middelnedertyske buck hose, «hoser av bukkeskinn (gyllent, mykt lær)», som ble slått sammen til buxe og boxe.

Historikk

Italienske menn med ettersittende bukser ca. 1500. Til venstre knebukse og strømper, til høyre bukse med spalter med synlig fôr og pungformet skamkapsel eller buksesmekk. Trange beinklær har blitt kalt hosebrok, det vil si «strømpebukse», eller brokhoser.

Bukseliknende plagg har vært i bruk enkelte steder siden oldtiden, blant annet nord i Europa der skikken med bukser for menn kom med ridende steppefolk fra øst allerede i jernalderen. De fleste andre kulturfolk i antikken brukte kjortler og tunikaer av forskjellig slag.

I middelalderen bar menn ulike typer benklær, for eksempel bukser av skinn med hel fot, som på dagens strømpebukser, eller kortere lærbukser. Det vanligste var likevel løse bukseben eller hoser, det vil si lange strømper, også av skinn, som ble festet med snorer rundt livet og båret sammen med skrevklede. På 1300-tallet ble disse høyskaftede buksebena sydd sammen til ettersittende tights eller brokhoser med buksesmekk og skamkapsel. Disse utviklet seg videre i mange former, blant annet som stoffrike pludderbukser, og vatterte knebukser som ble båret med strømper og sko. Dagens moderne langbukser har utviklet seg fra pantalongene aller sist på 1700-tallet. Disse var opprinnelig vide bukser som rakk til leggen eller ankelen og ble båret av arbeidsfolk og sjømenn, men ble tatt i bruk under den franske revolusjonen av sansculottes for å markere politisk avstand til det gamle aristokratiet der mennene bar stramme knebukser og strømper. Da pantalongene ble gjort lengre og smalere, fikk de strikk under føttene som på gamle strekkbukser, men denne ble snart fjernet, og langbuksene fikk tidlig på 1800-tallet den formen de i hovedsak har i dag.

Bukser var forbeholdt menn fram til rundt 1900. Flere steder i verden har likevel kvinner gått med en slags bukser også i tidligere tider, blant annet tyrkernes vide haremsbukser som ble båret av menn og kvinner. Denne moten inspirerte den såkalte Bloomer-drakten i USA rundt 1850, en reformdrakt for kvinner med mer hensiktsmessig plagg enn store kjoler. Det kom også senere reformdrakter der praktiske benklær ble forsøkt innført i den vestlige kvinnemoten. Også blant samene har kvinnene båret bukser.

Ved formelle anledninger bruker kvinner fremdeles stort sett kjoler og skjørt.

Et par buksereller sokkebrøker funnet i myra Thorsbjerg Mose i Schleswig-Holstein. Beinklærne har hel fot, men ellers et forbausende moderne formsnitt. Det arkeologiske funnet antas å stamme fra jernalderen omkring år 350.
Typisk fransk sanskulott, opprører fra den franske revolusjonen, kledt i arbeiderklassens vide pantalonger istedenfor aristokratiets trange knebukser. Den klaffeforma buksesmekken gjør dette likevel fortsatt til ei klaffebukse, ikke moderne langbukser med smal gylf.
Uniformer for Det britiske ostindiske kompani ca. 1820 viser en kaptein i tradisjonelle knebukser og en offiser i lange sjømannsbukser. Begge har snutehatt.
Bukser har tradisjonelt vært et mannsplagg i vestlig klesmote og store deler av verden ellers. Bildet viser imidlertid kvinner med langbukser med smale bein i Astrakhan i 1902.