Bladkrage
Bladkrage eller bladkrave,[1][2] også kalt rabatt,[3][4] er en type stor, glatt krage av tynt, oftest hvitt lerretsstoff som var på moten i Europa på 1600-tallet. Betegnelsen brukes ofte spesielt om en videreutviklet versjon av denne kragetypen i form av en halskledning med et knyttebånd og to rektangulære fliker som henger ned foran. Bladkrager har siden da blitt båret som embetsplagg av prester og jurister i flere land.
Flikene på prestekrager kalles på svensk elva og på engelsk (preaching] bands.
Historie og bruk
[rediger | rediger kilde] Bladkrager oppstod i den europeiske mannsdrakten som en enklere variant av de store kniplingskragene. Bladkrage som løs snipp eller halstørkle med to stive fliker kom omkring 1700. Denne kragetypen har fra da av blitt båret som del av embetsdrakten for akademikere i flere land. Det gjelder blant andre katolske prester og biskoper samt jurister og dommere i Storbritannia og Frankrike. Også svenske prester bar bladkrage fram til 1950-tallet. Bladkrage kalles tidvis også rabatt, et ord som betyr «nedbrettet krage». Betegnelsen brukes i drakthistorien likevel oftest om jakkeslagene på europeiske uniformsfrakker på 1700- og 1800-tallet. Disse slagene hadde som regel en rad knapper og en annen farge enn hovedfargen på plagget ellers. Andre prestekrager[rediger | rediger kilde]Mens bladkrage ble prestekrage i mange europeiske land, ble det i 1629 forbudt for danske prester å bære bladkrage ved kirkelige handlinger.[1] Den tradisjonelle prestekragen i Danmark og Norge var isteden hvit pipekrage. Det er en sirkelrund krage der stoffet er kraftig foldet, stivet og samlet til en bred halsring av rørformede piper. Pipekrager i ulike varianter var opprinnelig moteplagg for kvinner og menn i den europeiske overklassen på 1500-tallet. Bladkrage som geistlig draktelement er i dag mange steder erstattet av en enkel ståkrage eller løs halsring laget av hvitt, stivt materiale. Den bæres til svart, fotsid prestekjole (soutane) eller til svart skjorte, da i form av en firkantet, hvit «kragelapp» (egentlig en del av en hvit halsring) i halsgropa mellom vanlige nedbrettede skjortekrager. Slike krager blir på engelsk clerical collar og på tysk kalt Kollar (begge ord dannet av det latinske collare som betyr «halsbånd») og er vanlig blant romersk-katolske og anglikanske prester. |
-
Den franske kardinalen André-Hercule de Fleury (1653–1743) iført embetsdrakt med bladkrage og kalott -
Den britiske dommeren og politikeren Gordon Hewart (1870-1943) iført tradisjonell embetsdrakt med bladkrage, dommerkappe og lang parykk. Halskledningen består her både av bladkrage og kalvekryss -
Bluecoat, en type tradisjonell, mørkeblå eller svart skoleuniform som bæres ved enkelte engelske privatskoler, er utstyrt med bladkrage. Bildet viser en elev fra gutteskolen Queen Elizabeth's Hospital (QEH) i Bristol. -
En polsk variant av geistlig bladkrage i form av en korsprydet hekleduk. Kvinnen er protestantisk prest.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Pipekrage, stivet, rund motekrage på 1500-tallet som siden ble prestekrage i Norge
- Kniplingskrage
- Kalvekryss, plissert kniplingskrage eller rysjer på skjortebrystet i herremoten på 1600- og 1700-tallet
- Amikt, firkantet linklede brukt som liturgisk halsduk
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bands (neckwear) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bands (neckwear) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
