Billy Bass Nelson
| Billy Bass Nelson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. jan. 1951 (73 år)Plainfield | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rhythm and blues, psykedelisk rock[1] | ||
| Instrument | Bassgitar, gitar,[2] bass[2] | ||
| Aktive år | 1968– | ||
| Plateselskap | Warner Bros. Records | ||
William «Billy Bass» Nelson (født 28. januar 1951 i Plainfield i New Jersey)[3] er en USA-amerikansk bassgitarist. Han spilte i bandet Funkadelic fra starten, og han blei i 1997 innvotert i Rock and Roll Hall of Fame sammen med femten andre medlemmer av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic.[4]
Som tenåring jobba Nelson i frisørsalongen til George Clinton som var aktiv i doo wop-gruppa The Parliaments. Etter at de i 1967 fikk en slager med «(I Wanna) Testify», blei det behov for et backingband på en turne. Nelson fikk en plass her, først som gitarist, seinere på bass. På forslag fra Nelson tok de navnet Funkadelic, som er ei blanding av funk og psychedelic.[5]
Nelson spiller på de tre første albumene til Funkadelic: Funkadelic (1970), Free Your Mind ... and Your Ass Will Follow (1970) og Maggot Brain (1971).[6] I 1971 forlot han – som den første av mange – gruppa på grunn av uenigheter med Clinton om økonomiske saker.[7]
Han spilte så ei tid med The Temptations, og seinere med The Commodores, Chairmen of the Board, Fishbone, Jermaine Jackson, Parlet, Lionel Richie, Smokey Robinson og Lenny Williams. Nelson var imidlertid ikke ferdig med Funkadelic. I 1975 spilte han på et spor på albumet Let's Take It To The Stage. I 1994 gav han sammen med andre tidligere PF-musikere ut albumet Out of the Dark under navnet O.G. Funk. Samme år begynte han å turnere med hovedgruppa igjen, noe han fortsatte med til 2004.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1550, Wikidata Q99181182
- ^ Jeff Wallenfeldt (red.): Black American Biographies. The Journey of Achievement, Britannica Educational Publishing 2010, ISBN 9781615301768, side 302.
- ^ Omtale på nettstedet til Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 21. desember 2015.
- ^ David V. Moskowitz (red): The 100 Greatest Bands of All Time. A Guide to the Legends Who Rocked the World, ABC-Clio 2015, ISBN 9781440803406, side 442.
- ^ Steve Taylor: The A to X of Alternative Music, A&C Black 2006, ISBN 9780826482174, side 112.
- ^ Kris Needs: George Clinton & The Cosmic Odyssey of the P-Funk Empire, Omnibus Press 2014, ISBN 1783230371, kapittel 6.
- ^ Biografi på nettstedet Allmusic.com; besøkt 25. juli 2017.