Bernd Freytag von Loringhoven
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Bernd Freytag von Loringhoven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1914[1][2][3][4] Kuressaare | ||
| Død | 27. feb. 2007[1][3][4][5] (93 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg | ||
| Far | Charles Napoleon Haro Burchard Freytag von Loringhoven | ||
| Barn | Arndt Freytag von Loringhoven | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[6] | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Det tyske kors i gull | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bernd Freytag von Loringhoven (født 24. januarjul./ 6. februar 1914greg. i Arensburg i Estland, død 27. februar 2007 i München) var en tysk baltisk offiser under andre verdenskrig og senere under oppbyggingen av Bundeswehr fra 1955. Han ble utnevnt til major under krigen og til general i 1956.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Loringhoven var av tysk baltisk adelig familie som utvandret til området fra Westfalen på 1400-tallet.
Da området ble overtatt av bolsjevikene under den russiske borgerkrigen i 1919, flyktet familien til Pommern og levde under ganske beskjedne forhold. Faren var kjemiker og arbeidet etter hvert ved en dekkfabrikk i Fulda i Hessen. Da denne gikk konkurs under den økonomiske krisen i 1929, ble faren administrator ved den lutherske kirken i Mecklenburg.
Studier
[rediger | rediger kilde]Etter abitur i 1932 begynte Loringhoven å studere juss, men da det etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen året etter ble krav om medlemskap i NSDAP avbrøt han dette og satset på en militær utdannelse i stedet, da det her formelt sett fortsatt bare var krav om lojalitet til Weimarforfatningen. Ved hjelp av sin fetter, Wessel Freytag von Loringhoven kom han inn på et kavaleriregiment i Breslau.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Da krigen brøt ut i 1939, deltok han i felttoget i Polen i 1939 i operasjonsstaben i 1. panserdivisjon, under ledelse av major Walther Wenck. Under operasjon Barbarossa ble han plassert i staben til Heinz Guderian, men allerede den påfølgende sommeren var han i ledelsen for 2. panserregiment. Under kampene i Ukraina ble han utnevnt til major. Sannsynligvis på grunn av sitt bekjentskap med Guderian, ble han kalt tilbake og unngikk utslettelsen i Stalingrad.
Loringhoven ble en høyt dekorert stridsvognkommandør, og tjenestegjorde resten av krigen som adjutant for generalene Heinz Guderian og Hans Krebs fra juli 1944 til april 1945.
I førerbunkeren
[rediger | rediger kilde]Han var et av de siste gjenlevende vitnene fra Hitlers førerbunker i aprildagene 1945 og har vært en viktig kilde til historikernes omtale av denne perioden. Takket være sitt nære samarbeid med Guderian unngikk han arrestasjoner etter 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944. Hans fetter, oberst Wessel Freytag friherre von Loringhoven, var den som skaffet sprengstoffet og da Gestapo fant ut at han sto bak, begikk han selvmord for å unngå tortur.
I førerbunkeren var det Loringhovens oppgave å sammenfatte de stadig mer nedslående etterretningsrapporter til Hitler, hvor han etter at de tyske etterretningskanalene hadde brutt sammen måtte improvisere rapporter etter de allierte nyhetssendingene til Reuters og BBC, noe Hitler aldri fikk kjennskap til. I tillegg ringte han og hans assistent kaptein Gerhard Boldt tilfeldige leiligheter i utkanten av Berlin og spurte de beboere de fikk tak i. Eventuelt svarte det på russisk, og det var svar godt nok.
Loringhoven fikk Hitlers tillatelse til å evakuere førerbunkeren 29. april, og flyktet sammen med Boldt og oberstløytnant Rudolf Weiss til britisk sektor hvor han satt to år som krigsfange.
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter repatrieringen flyttet han til München der han arbeidet i forlagsbransjen. I 1956 ble han utnevnt til general i det nyopprettede Bundeswehr.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Bernd Freiherr Freytag von Loringhoven, Munzinger IBA 00000011604, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810569316005606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 118127[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0294681, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.timesonline.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI ljx18d044q9v4s6, utgitt 22. mai 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bernd Freytag von Loringhoven på Internet Movie Database
- (en) BBC News 26. april 2005
- (en) Omtale i New York Times 1. april 2007
- Fødsler i 1914
- Dødsfall i 2007
- Personer fra Saaremaa
- Personer fra Fulda
- Adelige tyskere
- Tysk-baltere
- Tyske generaler
- Tyske arméoffiserer
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Mottakere av Jernkorset (1939)
- Tyske krigsfanger under andre verdenskrig
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Tysk militærpersonell (Hæren i Bundeswehr)