Berezanøya
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Berezanøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Svartehavet | ||
| Areal | 0,2 km² | ||
| Lengde | 0,9 kilometer | ||
| Bredde | 0,32 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Ukraina | ||
| Posisjon | |||
 Berezanøya 46°35′54″N 31°24′43″Ø | |||
Berezan (ukrainsk: Березань; gammelgresk Borysthenes; tidligere tyrkisk Pirezin) er ei øy i Svartehavet ved inngangen til Dnipro–Buh-limanen i Otsjakiv rajon i Mykolajiv oblast i Ukraina. Øya er omkring 900 meter lang og 320 meter bred. Den er skilt fra fastlandet av et to km bredt sund.
Berezan var en av de tidligste greske koloniene i det nordlige Svartehavet. Øya ble først bosatt omkring midten av 600-tallet f.Kr. I middelalderen var øya særdeles strategisk viktig siden en kan kontrollere munningen av Dnepr derfra. I perioden under Kievriket var det en viktig handelsstasjon her og det var her væringene først kom i kontakt med grekerne. Øya er kjent for runesteinen kalt Berezansteinen. Kievriket og Østromerriket kjempet om kontrollen over estuaret.
Zaporosjekosakker fornyet fortet på Berezan under deres strid mot krimtatarene og Det osmanske rike på 1500- og 1600-tallet. Etter at nærliggende Otsjakov falt til russerne ble øya sammen med resten av Ny-Russland innlemmet i Det russiske rike.
Den greske kolonien og den tilhørende nekropolisen har periodevis blitt utgravd siden 1800-tallet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Berezan Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
