Bekkerøye
| Bekkerøye | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salvelinus fontinalis Mitchill, 1814 | |||
| Populærnavn | |||
| bekkerøye[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Laksefisker | ||
| Familie | Laksefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ferskvann | ||
| Utbredelse: | opprinnelig fra øst i Nord-Amerika | ||
Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) er en nordamerikansk fisk i laksefamilien. Arten er innført i Norge.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Bekkerøya stammer opprinnelig fra de østlige traktene av Nord-Amerika og sør-Canada. Den er satt ut flere steder i Sør-Norge siden denne er mer motstandsdyktig mot sur nedbør enn f.eks. ørret. Utsetting av bekkerøye var ennå i 1989 ansett som et mulig tiltak i vassdrag som var forsuret. Men det ble også pekt på at «Spredning av nye fiskearter er i mange tilfelle svært uheldig. Det må presiseres at utsetting av bekkerøye uten særskilt tillatelse er forbudt»[3].
I Fremmedartslista er den kategorisert i gruppen høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2][4] Lutvann ved Oslo er et kjent bekkerøyevann, men hovedområdet er nok i Njardheimsområdet i øvre Sirdal, der for eksempel Rosskreppfjorden er et kjent vann med særdeles stor fisk.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Bekkerøya er mørk grønn til brun med marmorering i lysere farger på ryggen og ofte halen. Mage og finner på undersiden av fisker er ofte røde, og fisken har ofte røde prikker. Rødfargen på magen blir kraftigere i gytetiden. Bekkerøya ligner mye på bekkeørret både i utseende og levemåte, og den har blitt en ettertraktet sportsfisk.
Den største registrerte lengden på bekkerøye er 86 cm, og den største vekta er 9,4 kg. Den kan nå en alder på minst 7 år, kanskje det dobbelte på steder den er satt ut. Den største bekkerøya tatt på sportsfiskeredskap i Norge, er på 2,268 kg, tatt i Mandalselva 19. august 2001[5].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023.
- ^ a b Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (11. august 2023). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for bekkerøye Salvelinus fontinalis som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
- ^ «Sevaldrud, Hegge og Skurdal: Kalkingsplan for Oppland, Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapport 18-1989, s. 18» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. januar 2019. Besøkt 1. januar 2019.
- ^ T. Hesthagen og E. Kleiven (2013). Forekomst av reproduserende bestander av bekke-røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 (PDF). NINA Rapport 900. ISBN 978-82-426-2502-1.
- ^ Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fisk i ferskvann (oversikt over bekkerøyas biologi og miljøkrav i Norge). ISBN 82-529-1986-3.
- T. Hesthagen og E. Kleiven (2013). Forekomst av reproduserende bestander av bekkerøye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 (PDF). NINA Rapport 900. ISBN 978-82-426-2502-1.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bekkerøye – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bekkerøye i Encyclopedia of Life
- (en) bekkerøye i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bekkerøye hos Artsdatabanken
- (sv) bekkerøye hos Dyntaxa
- (en) bekkerøye hos Fauna Europaea
- (en) bekkerøye hos FishBase
- (en) bekkerøye hos ITIS
- (en) bekkerøye hos NCBI
- (en) Kategori:Salvelinus fontinalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Salvelinus fontinalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Salvelinus fontinalis (Mitchill, 1814) Brook trout - FishBase
