Bøkefamilien
| Bøkefamilien | |||
|---|---|---|---|
 Sommereik (Quercus robur)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Fagaceae Dumort. | |||
| Populærnavn | |||
| bøkefamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Fagales | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 670 | ||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | tempererte og subtropiske strøk på den nordlige halvkule, fjellområder i tropene | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Bøkefamilien (Fagaceae) er en plantefamilie i ordenen Fagales.
Artene er løvfellende eller eviggrønne trær, eller, mer sjelden, busker. Bladene sitter spredt. Hos noen arter visner løvet om høsten, men det blir sittende på treet utover vinteren. Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme plante. Blomstene er samlet i rakler. Slektene bøk (Fagus), eik (Quercus) og Trigonobalanus er vindpollinerte, mens de andre bestøves av insekter. Frukten består av en eller flere nøtter omgitt av et hylster, cupola.
Bøk, eik og kastanje (Castanea) er en dominerende del av vegetasjonen i de tempererte løvskogene på den nordlige halvkule. Familien er også rikt utviklet i fjellstrøkene i Mellom-Amerika og Sørøst-Asia. Eviggrønne eikearter er viktige i middelhavsvegetasjonen i California og middelhavslandene. Familien har stor betydning økologisk både på grunn av trærne utgjør mye av biomassen og på grunn av ulike mutalistiske forhold med andre organismer, som mykorrhiza, galledannende insekter og nøtteetende virveldyr.
Mange arter gir verdifullt trevirke. Kork og kastanjer er andre nyttige produkter fra familien. Trærne blir også plantet for prydformål i hager, parker og langs gater.
I Norge vokser artene bøk, sommereik og vintereik vilt i de sørlige landsdelene, og noen andre arter plantes av og til.
Delgrupper
[rediger | rediger kilde]
Bøkefamilien omfatter to underfamilier og ti slekter. Artsantallet varierer mellom ca. 670 til over 1000 i ulike oversikter. Det finnes også mange viltvoksende hybrider mellom artene i familien. Følgende inndeling av familien er nå vanlig:
- underfamilie Fagoideae
- bøk (Fagus) – mellom 10 og 13 arter, Øst-Asia, Vest-Asia, Europa, østlige Nord-Amerika
- underfamilie Quercoideae
- kastanje (Castanea) — åtte arter, Øst-Asia, Vest-Asia, Sør-Europa, østlige Nord-Amerika
- Castanopsis — omtrent 120 arter, Øst- og Sørøst-Asia
- Chrysolepis — to arter, vestlige USA
- Lithocarpus — omtrent 300 arter, Øst- og Sørøst-Asia
- Notholithocarpus — én art (tidligere Lithocarpus densiflorus), vestlige USA
- eik (Quercus) — 400–600 arter, vid utbredelse på den nordlige halvkule, krysser ekvator i Indonesia
- Trigonobalanus — tre arter; to i Sørøst-Asia, én i nordlige Sør-Amerika
Cyclobalanopsis med omtrent 150 arter i Øst- og Sørøst-Asia regnes som en selvstendig slekt i blant annet Flora of China, men molekylærgenetiske studier viser at den er en delgruppe av Quercus.[1][2]
De tre artene i Trigonobalanus lever langt fra hverandre, og slekten splittes ofte i tre: Trigonobalanus i Indonesia og Malaysia, Colombobalanus i Colombia og Formanodendron i den kinesiske provinsen Yunnan og Thailand. Fylogenetiske studier viser derimot at disse artene er hverandres nærmeste slektninger.[3]
Notholithocarpus densiflorus ble tidligere regnet til Lithocarpus, men vokser langt unna resten av denne slekten. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at arten tilhører en egen utviklingslinje, og at likheten skyldes konvergent evolusjon.[3]
Slekten sørbøk (Nothofagus) ble tidligere regnet til bøkefamilien og underfamilien Fagoideae, men genetiske og morfologiske studier har vist at den er en basal gruppe i ordenen Fagales og må plasseres i en selvstendig familie, sørbøkfamilien (Nothofagaceae).
Kladogrammet nedenfor viser de antatte slektsforholdene innen familien ifølge Manos, Cannon og Oh (2008).[3]
| bøkefamilien (Fagaceae) |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ F. Hubert m.fl. (2014). «Multiple nuclear genes stabilize the phylogenetic backbone of the genus Quercus». Systematics and Biodiversity. 12 (4): 405–423. ISSN 1478-0933. doi:10.1080/14772000.2014.941037.
- ^ M.C. Simeone m.fl. (2016). «Plastome data reveal multiple geographic origins of Quercus Group Ilex». PeerJ. 4:e1897. ISSN 2167-8359. PMID 27123376. doi:10.7717/peerj.1897.
- ^ a b c P.S. Manos, C.H. Cannon og S.-H. Oh (2008). «Phylogenetic relationships and taxonomic status of the paleoendemic Fagaceae of Western North America: recognition of a new genus, Notholithocarpus» (PDF). Madroño. 55 (3): 181–190. ISSN 1943-6297. doi:10.3120/0024-9637-55.3.181. Arkivert fra originalen (PDF) 20. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Fagaceae». APWEbsite. Besøkt 26. mars 2017.
- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 216–246. ISBN 82-10-01282-7.
- «Fagaceae». Flora of China. Besøkt 26. mars 2017.
- P.S. Manos og A.M. Stanford (2001). «The historical biogeography of Fagaceae: tracking the tertiary history of temperate and subtropical forests of the Northern Hemisphere». International Journal of Plant Sciences. 162 (S6): S77–S93. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/323280.
- P.S. Manos, Zhe‐Kun Zhou og C.H. Cannon (2001). «Systematics of Fagaceae: phylogenetic tests of reproductive trait evolution» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 162 (6): 1361–1379. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/322949. Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2016. Besøkt 1. april 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bøkefamilien i Encyclopedia of Life
- (en) bøkefamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bøkefamilien hos Artsdatabanken
- (sv) bøkefamilien hos Dyntaxa
- (en) bøkefamilien hos Fossilworks
- (en) bøkefamilien hos ITIS
- (en) bøkefamilien hos NCBI
- (en) bøkefamilien hos The International Plant Names Index
- (en) bøkefamilien hos Tropicos
- (en) Kategori:Fagaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Fagaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
