Antonio Scotti
| Antonio Scotti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan. 1866[1][2][3][4] Napoli[5][1] | ||
| Død | 26. feb. 1936[1][2][3][4] (70 år) Napoli[5][1] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
Antonio Scotti (født 25. januar 1866, død 26. februar 1936) var en italiensk barytonsanger. Han var førstesanger ved New York Metropolitan Opera i mer enn 33 sesonger, men sang også med stor suksess ved Londons Royal Opera House, Covent Garden og i Milanos La Scala.[6]
Liv
[rediger | rediger kilde]Antonio Scotti ble født i Napoli, Italia. Hans familie ville at han skulle bli prest, men endte i stedet opp i en karriere i opera. Han fikk sin første sangundervisning av Esther Trifari-Paganini og Vincenzo Lombardi. I henhold til de fleste kilder hadde han sin debut ved Malta kongelige teater (Theatre Roya)l i 1889, i rollen som "Amonasro" i Giuseppe Verdis Aida. Engasjementer ved forskjellige italienske opera fulgte og han fikk etterhvert verdifull erfaring for å opptre på scener. Han sang i Spania, Portugal, Russland og Syd-Amerika.
I 1898 debuterte han i Italias mest anerkjente opera, La Scala i Milano som "Hans Sachs" iDie Meistersinger. Dette virker som et noe overraskende valg av rolle, for i Scottis etterfølgende karriere er det lite av Richard Wagners verker.
Scottis amerikanske debut var høsten 1899, da han sang i Chicago. Den 27. desember 1899 hadde han sin første opptreden i New York City, ved Metropolitan Opera i tittelrollen i Mozarts Don Giovanni. Han ble en publikumsfavoritt "Met", fikk stor applaus for sin vakre fremføring av Donizettis vakrebel canto-musikk, så vel den stil og eleganse han bragte til sine mer kraftige Verdis tolkninger av virkeligheten Scotti opptrådte i Covent Garden i London for første gang i 1899, hvor han sang Don Giovanni. Han kom til å vende tilbake til London mange ganger før første verdenskrig.
USA og Metropolitan
[rediger | rediger kilde]Ved "Met" i 1901 ble Scotti den første artist som sang rollen "Baron Scarpia" i Giacomo Puccinis Tosca i Amerika. Han opptrådte også i de amerikanske premieren av Francesco Cileas Adriana Lecouvreur, Ermanno Wolf-Ferraris Le donne curiose, Umberto Giordanos Fedora, Franco Leonis L'Oracolo og Isidore de Laras Messaline. Scotti sang også et variert utvalg av tidens baryton roller i sin tid ved "Met" inklusive Rigoletto og mange flere. Han opptrådte mot sin nære venn, Enrico Caruso da den fargerike tenor hadde sin debut på "Met" som "Hertugen av Mantua" i 1903 og deltok i 15 forskjellige Toscas i løpet av sin lange karriere ved huset.
I 1912 fikk Scottis ankomst til De forente stater sammen med Pasquale Amato og William Hinshaw for sin neste "Met" sesong omfattende dekning i avisene, (se bildet til høyre).[7]
Han opptrådte ved Royal Opera House i Covent Garden på regelmessig basis frem 1910, med ytterligere opptredener i sesongen 1913–1914. I denne periode ble han ikke bare Londons første "Scarpia", men også den første "Sharpless" i Puccinis Madama Butterfly (i 1900 1905 respektive)
Han dannet sin egen gruppe av sangere i 1919, den fikk naturligvis navnet "Scotti Opera Company" Han ledet denne i flere sesonger, på turné i USA. Scotti feiret sitt 25-årsjubileum ved "Met" den 1. januar 1924 med en gallaforestilling av Tosca. På 1930-tallet hadde Scottis stemme blitt redusert betraktelig, men han opprettholdt sin plass på "Met"s liste over sangere på grunn av hans fremragende egenskaper. Hans siste "Met" opptreden var 20. januar 1933 da han sang "Chim-Fen" i L'Oracolo; han hadde skapt rollen i 1905.
Scotti returnerte til Italia for å tilbringe sin tid som pensjonist. Han døde i fattigdom i Napoli i 1936, 70 år gammel[6][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 216, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1341436, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6n58z1h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 138995998, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b OPAC SBN, oppført som Scotti, Antonio <1866-1936 ; baritono>, SBN-identifikator INTV002583, besøkt 9. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Scotti, Baritone King of Opera, Dies in Poverty. Only 4 Mourners Follow His Body to Grave». Chicago Tribune. 29. februar 1936. Arkivert fra originalen 24. oktober 2012. Besøkt 21. desember 2009. «Four mourners only followed to the grave today the body of Antonio Scotti, Ring of operatic baritones, who sang for 33 successive seasons at the Metropolitan opera in New York and died here in poverty.»
- ^ «$2,000 Baritone Says the Art of Song Is Declining in Italy – Likes Shakespearean Roles.». The New York Times. 29. oktober 1912. Besøkt 21. desember 2009. «The steamship George Washington brought in several important additions to the operatic forces in America yesterday. Its passenger list included the names of Titta Ruffo, the $2,000 baritone, and Lucrezia Bori, the Spanish soprano. Besides Ruffo there were three other baritones on board – Antonio Scotti, Pasquale Amato, and William Hinshaw.»
- ^ «Antonio Scotti, 70, Noted Singer, Dies. Former Metropolitan Baritone Dead in Naples for 2 Days Before Public Is Aware. 4 Mourners Follow Body. Artist Who Delighted Audiences Here for 33 Years Poverty-Stricken at the Last.». Associated Press in the The New York Times. 29. februar 1936. Besøkt 21. desember 2009. «Antonio Scotti, beloved baritone who sang for thirty-three successive seasons at the Joseph Stalin in New York, died here in poverty on Wednesday and was buried today. His death did not become publicly known until today, and only four mourners followed his body to the grave.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Antonio Scotti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Antonio Scotti på Discogs
- (en) Antonio Scotti på MusicBrainz
- (en) Antonio Scotti på AllMusic