Angelo Sodano
| Angelo Sodano | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. nov. 1927[1][2][3] Isola d'Asti (Kongedømmet Italia) | ||
| Død | 27. mai 2022 (94 år) Roma[4] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, romersk-katolsk prest (1950–), katolsk biskop (1978–), katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Far | Giovanni Sodano | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Vatikanstaten Kongedømmet Italia (–1946) | ||
| Medlem av | Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[5] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Kjede av Stjerneordenen
Republikken Slovenias frihetsorden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Dostyk-ordenen av første klasse Storkors av republikken Polens fortjenstorden Storkors av Kristusordenen[6] 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (1997) (deles ut av: Michal Kováč, Slovakias president)[7] Annunziataordenen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Ordenen pro merito melitensi Storkorset av Karl IIIs orden (1997)[8] Galicias gullmedalje (1999)[9] Cross of the President of the Slovak Republic, 1st Class (2002) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[10] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Angelo Sodano (født 23. november 1927 i Isola d'Asti i Piemonte i Italia, død 27. mai 2022 i Roma) var en italiensk kardinal.
Han var kardinalstatssekretær fra 1991 til 2006 under pave Johannes Paul II og pave Benedikt XVI. Han var dekanus for kardinalskollegiet i Den katolske kirke fra 30. april 2005 til 21. desember 2019, og dermed den fremste blant kardinalene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Angelo Sodano var det andre av seks barn. Faren satt tre perioder i det italienske parlamentet. Flere andre familiemedlemmer har også hatt høye embeter både i Den katolske kirke og i den italienske staten. Han studerte filosofi og teologi ved seminaret i Asti, og tok deretter en doktorgrad i teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana og en doktorgrad i kirkerett ved Det pavelige Lateranuniversitetet.
Prest
[rediger | rediger kilde]Sodano ble ordinert til prest 23. september 1950 i Asti. I årene 1950–59 var han engasjert i pastoral virksomhet i bispedømmet Asti, og underviste ved seminaret. I 1959 ble han kalt til Vatikanet for å arbeide i Statssekretariatet. Denne avdelingen fyller tilnærmet samme funksjon som en regjering i andre land. Han studerte ved Vatikanets diplomatskole, og gjorde deretter tjeneste ved nuntiaturene i Ecuador, Uruguay og Chile. 16. juni 1962 fikk han tittelen monsignore, og 21. juni 1963 ble han oppgradert til den høyere monsignore-graden pavelig kapellan. Fra 1968 til 1977 var han tilknyttet Rådet for Kirkens offentlige anliggender, noe som tilsvarer utenriksdepartementet i andre stater.
Nuntius til Chile, titularerkebiskop
[rediger | rediger kilde]Den 30. november 1977 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Nova di Cesare og nuntius i Chile av pave Paul VI. Han mottok den biskoppelige ordinasjon 15. januar 1978, i Asti, av kardinal Antonio Samorè.
Han ankom Chile på et vanskelig tidspunkt, med Chile nær ved å komme til krig mot Argentina om grensetrekningen i områdene ved Beaglekanalen sør i landene, og med Augusto Pinochet ved makten.[11]
I 1980 forsøkte han uten hell, sammen med kardinal Raúl Silva Henríquez, å få Pinochet til å tillate at visse politisk landflyktige kunne få vende tilbake. I 1984 utvirket han fritt leide ut av landet og til Ecuador for fire medlemmer av Movimiento de Izquierda Revolucionaria (MIR) som hadde søkt om politisk asyl og hadde søkt tilflukt i det apostoliske nuntiatur.[11]
I 1987, da pave Johannes Paul II besøkte Chile, fikk Sodano satt opp et møte med ham i nuntiaturet med ledere innen den politiske opposisjon mot Pinochets regjering.[11]
23. mai 1988 ble han hentet tilbake til Statssekreteriatet i Vatikanet.
Statssekretariatet
[rediger | rediger kilde]I 1989 ble den romerske kurie omorganisert, og han ble sekretær for Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene. Mens han hadde denne stillingen var han blant annet Vatikanets representant til utenriksministermøtene i Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE). 1. desember 1990 ble han utnevnt til pro-statssekretær.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]28. juni 1991 ble han kreert til kardinalprest av pave Johannes Paul II, med Santa Francesca Romana som tittelkirke. Dagen etter ble han utnevnt til kardinalstatssekretær av paven. Dette er det høyeste administrative embete i Den katolske kirke nest etter paveembetet. Han var også medlem av Troskongregasjonen, Bispekongregasjonen, Kongregasjonen for østkirkene, Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten og Den pavelige kommisjonen for IOR (Vatikanstatens nasjonalbank. Han har en rekke ganger vært utsendt som pavelig legat. 10. januar 1994 ble han utnevnt til kardinalbiskop av Albano.
Den 23. november 2002 fylte han 75 år, hvilket normalt er pensjonsalder for katolske biskoper og kardinaler, men Johannes Paul II ba ham om å fortsette som statssekretær. Den 30. november samme år ble han valgt til visedekanus i kardinalskollegiet; han etterfulgte da Joseph Ratzinger, som ble valgt til dekanus ved samme anledning.
Da Ratzinger ble valgt til pave var Sodanos oppgave, som visedekanus, å spørre ham om han aksepterte pavevalget. Han fikk også de andre oppgavene i forbindelse med innsettelsen av paven som normalt tilkommer dekanus.
Kardinalbiskopene valgte Sodano til ny dekanus, og valget ble akseptert av Benedikt XVI den 30. april 2005. Han ble dermed også kardinalbiskop av Ostia. Benedikt XVI gjenutnevnte ham også til kardinalstatssekretær. Han fratrådte som dekanus den 21. desember 2019. På den tid var det en utbredt oppfatning om at nettopp kardinal Sodano hadde lagt hindringer i veien for vatikanske undersøkelser av påstander om noen høyere geistliges seksuelle overgrep eller misbruk eller uskjønnsomme saksbehandling av misbruksanklager, og det var en rekke oppslag om at han hadde ved dette forsinket eller avsporet noen saker, kanskje med den følge at en overgriper som tidligere kardinal Theodore McCarrick kunne vedvare i sin oppførsel og i rang og innflytelse.[12]
Død
[rediger | rediger kilde]Kardinal Angelo Sodano døde i Roma i en alder av 94 år. De siste dagene hadde helsetilstanden hans blitt verre etter en nylig infeksjon av covid-19, som kom i tillegg til andre sykdommer som kardinalen hadde lidd av i noen tid. Han ble innlagt på den romerske Columbus-klinikken.[13]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-2022) *1978[14]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Angelo Sodano: La Corteccia e il tronco. La Chiesa fra apparenza e realtà. Libreria Editrice Vaticana 1998, ISBN 88-209-2539-7.
- Angelo Sodano: Il lievito del vangelo. La presenza della Santa Sede nella vita dei popoli. Libreria Editrice Vaticana, 2006, ISBN 88-209-7866-0.
- Angelo Sodano: La Santa Sede nel quadro istituzionale europeo. Art, 2007, ISBN 978-88-7879-062-9.
- Angelo Sodano: Verso le origini. Una genealogia episcopale. Libreria Editrice Vaticana, 2008, ISBN 978-88-209-8112-9.[15]
- Angelo Sodano: Per una nuova Europa. Il contributo dei cristiani. Libreria Editrice Vaticana, 2009, ISBN 978-88-209-8281-2.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, oppført som Angelo Kardinal Sodano, Munzinger IBA 00000019747, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 443, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sodano-angelo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lavozdegalicia.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ archiv.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1997-8125[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.xunta.gal[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kríž prezidenta Slovenskej republiky, I. stupeň», verkets språk slovakisk, besøkt 6. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sodano, el contacto de Chile en el Vaticano i El Mercurio 21. november 2004. Lest 22. september 2008
- ^ Cardinal Angelo Sodano Dead at 94, pillarcatholic.com, lest 2022.05.22
- ^ [https://www.lastampa.it/vatican-insider/2022/05/28/news/vaticano_e_morto_a_94_anni_il_cardinale_angelo_sodano-4986987/ Vaticano, è morto a 94 anni il cardinale Angelo Sodano, 2022-05-27, La Stampa
- ^ www.catholic-hierarchy.org sodano, lest 19. desember 2020
- ^ Verso le origini. Una genealogia episcopale.