Hopp til innhold

Al-Idrisi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Al-Idrisi
Fødtca. 1111[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ceuta[4]
Dødca. 1166[5][6]Rediger på Wikidata
Sicilia[6]
BeskjeftigelseKartograf, geograf, egyptolog, historiker, botaniker, skribent, reisende Rediger på Wikidata

Al-Idrisi (arabisk: أبو عبد الله محمد الإدريسي القرطبي الحسني السبتي‎, Abu Abdullah Muhammad al-Idrisi al-Qurtubi al-Hasani as-Sabti; latinisert som Dreses; 1100 – 1165) var en arabisk kartograf, geograf, botaniker og reisende som levde på Sicilia ved hoffet til kong Roger II av Sicilia.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Muhammad al-Idrisi ble født i Sabtah, som den gang tilhørte det almoravidiske riket, dagens Ceuta i Spania. Han tilbrakte mye av sitt unge liv ved å reise gjennom Nord-Afrika og Al-Andalus (muslimske Spania på denne tiden), og det synes som om han skaffet seg detaljert informasjon om begge regioner. Han besøkte Anatolia da han var knapt 16 år gammel. Han studerte i Córdoba. Hans reiser tok ham til mange deler av Europa, blant annet Portugal, Pyreneene, kysten av Frankrike mot Atlanterhavet, Ungarn og Jórvík (York i England). På grunn av konfliktene og uroen i Al-Andalus slo al-Idrisi seg ned på Sicilia hvor normannere hadde veltet det muslimske styret.

Al-Idrisis verdenskart etter en kopi fra 1456. I henhold til Det franske nasjonalbibliotek: «Ti kopier av Kitab Rujar eller Tabula Rogeriana eksiterer i verden i dag. Av disse ti inneholder seks ved begynnelsen av verket et sirkulært kart av verden som er ikke nevnt i teksten til al-Idris.» Den opprinnelige teksten er datert til 1154. Merk at sør er på toppen av kartet.

Al-Idrisi tegnet det nøyaktigste kartet i førmoderne tid ved å benytte seg av den kunnskapen om Afrika, Det indiske hav og Det fjerne Østen han hadde innhentet fra muslimske handelsmenn og reisende, og nedtegnet islamske kart som ble oppdatert med informasjon fra normanniske sjøreiser.[7] Det tjenestegjorde som en konkret illustrasjon for hans Kitab nuzhat al-mushtaq, (latin: Opus Geographicum). Tittelen kan bli oversatt som «En omvei for mennesket som lengter å reise til fjerne steder».[8]

Tabula Rogeriana (bokstavelig «Boken til Roger» på latin) ble tegnet av al-Idrisi i 1154 for den normanniske kong Roger II av Sicilia, etter at han hadde oppholdt seg 18 år ved hans hoff, og hvor han arbeidet med kommentarer og illustrasjoner på kartet. Kartet, med forklaringer skrevet på arabisk, viste det eurasiske kontinent i sin helhet, kun den nordlige delen av det afrikanske kontinent, og manglet detaljer om den sørlige delen av Afrika og sørøstlige Asia. Til kong Roger II ble det innskrevet på en stor plate av solid sølv, hele to meter i diameter. Det forble det nøyaktigste kartet for de neste tre århundrer.[9][10]

En andre, utvidet utgave ble produsert i 1161 med den spesielle tittelen Menneskehetens hage og sjelenes forlystelse, men alle kopiene av denne utgaven har gått tapt. En forkortet utgave av denne versjonen, kalt Gledenes hage – men vanligvis referert til som Lille Idrisi – ble utgitt i 1192.

Al-Idrisi beskrev i 1154 blant annet produksjon av pasta på Sicilia: I byen «Trabia» laget de «en matvare av mel formet som snorer», og produksjonen var så stor at varene ble eksportert til europeiske og nordafrikanske byer.[11]

En forkortet versjon av den arabiske teksten ble utgitt i Roma i 1592 med tittelen De geographia universali eller Kitāb Nuzhat al-mushtāq fī dhikr al-amṣār wa-al-aqṭār wa-al-buldān wa-al-juzur wa-al-madā’ in wa-al-āfāq. Det kan oversettes som «Rekreasjon av den ønskelige i redegjørelsen av byer, regioner, land, øyer, byer, og fjerne land.»[12] Dette var en av de første arabiske bøker som ble trykket.[13] Den første oversettelsen fra arabisk var til latin. En forkortet utgave ble utgitt i Paris i 1619 under tittelen Geographia nubiensis.[14] Ikke før på begynnelsen av 1970 ble en kritisk utgave av den fullstendig arabiske teksten utgitt.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hx2w26, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes, oppført som Muḥammad ibn Muḥammad al-Šarīf Idrīsī, BVMC person ID 2845, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121554181, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20191027953, besøkt 3. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119093529, besøkt 2. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/al-Sharif-al-Idrisi[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Scott, S.P. (1904): History of the Moorish Empire in Europe, bind 3, Philadelphia: Lippincott, s. 461–462
  8. ^ Den oversatte tittelen er på engelsk gjengitt som «A Diversion for the Man Longing to Travel to Far-Off Places», gitt av Dickie, John (2008): Delizia! The Epic History of the Italians and their Food, New York, s. 17.
  9. ^ Harley, John Brian; Woodward, David (1992): The History of Cartography, bind 2. Oxford University Press. ISBN 978-0-226-31635-2, s. 156-161.
  10. ^ Scott, S.P. (1904): History of the Moorish Empire, s. 461-462
  11. ^ «Pasta arrabbiata». Morgenbladet. 12. august 2016. s. 50. 
  12. ^ Ahmad, S. Maqbul, red. og overs. (1960): India and the neighbouring territories in the "Kitab nuzhat al-mushtaq fi'khtiraq al-'afaq" of al-Sharif al-Idrisi, Leiden: Brill, s. 158.
  13. ^ Levtzion, Nehemia; Hopkins, John F.P., red. ([1981] 2000): Corpus of Early Arabic Sources for West Africa, New York, NY: Marcus Weiner Press, s. 104–131, ISBN 1-55876-241-8, s. 104
  14. ^ Sionita, Gabriel; Hesronita, Joannes, overs. & red. (1619): Geographia nubiensis: id est accuratissima totius orbis in septem climata divisi descriptio, continens praesertim exactam vniuersae Asiae, & Africae, rerumq[ue] in ijs hactenus incognitarum explicationem, Paris: Hieronymi Blageart.
  15. ^ Al-Idrisi (1970–1984): Opus geographicum: sive «Liber ad eorum delectationem qui terras peragrare studeant.» (9 Fascicles), redigert av Bombaci, A. et al., Napoli: Istituto Universitario Orientale.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]