987 Wallia
| 987 Wallia | |||
|---|---|---|---|
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Karl Wilhelm Reinmuth | ||
| Oppdaget | 23. oktober 1922 | ||
| Oppdaget fra | Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl | ||
| Overgangsnavn | 1922 MR, A899 PJ, A922 UB | ||
| Objekttype | asteroide | ||
| Gruppe | asteroidebeltet | ||
| Baneegenskaper Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) | |||
| Moderlegeme | solen | ||
| Aphelium | 579,374 mill. km (3,873 AE) | ||
| Perihelium | 362,922 mill. km (2,426 AE) | ||
| Store halvakse | 471,148 mill. km (3,149 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,230 | ||
| Omløpstid | 2041,485 d (5,59 år) | ||
| Midlere anomali | 151,786° | ||
| Inklinasjon | 8,885° | ||
| Lengden til oppstigende knute | 322,965° | ||
| Perihelargument | 16,332° | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 43,67 km | ||
| Rotasjonsperiode | 10,523 t | ||
| Overflaterefleksjon | 0,176 | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 9,30 | ||
| Kilder | |||
| JPL-id | lenke | ||
987 Wallia (foreløpig betegnelse: A922 UB eller 1922 MR) er en stor hovedbeltesasteroid fra de ytre områdene av asteroidebeltet, omtrent 52 kilometer i diameter. Den ble oppdaget 23. oktober 1922 av astronomen Karl Reinmuth ved Heidelberg-observatoriet i Sør-Tyskland.[1] Det er en D- og T-type asteroide. Den har en rotasjonsperiode på 10,1 timer og viser en uvanlig trinomial lyskurve. Den ble oppkalt etter et vanlig tysk kvinnelig navn, uten tilknytning til oppdagerenes samtidige tilfeldig hentet fra en almanakk. [2]
Bane og klassifisering
[rediger | rediger kilde]Wallia tilhører ikke noen av asteroidefamiliene av hovedbeltets bakgrunnspopulasjon når den hierarkiske klyngemetoden brukes på de rette orbitalelementene. [3] Den kretser rundt solen i det ytre asteroidebeltet i en avstand på 2,4–3,9 AE(semi-hovedakse på 3,14 AE). Den bruker 5 år og 7 måneder (2.031 dager) rundt solen. Banen har en eksentrisitet på 0,24 og en helling på 9 ° i forhold til ekliptikken.[4]
Navngivning
[rediger | rediger kilde]Asteroiden fikk navnet "Wallia", etter et kvinnelig navn plukket fra almanakken Lahrer Hinkender Bote, publisert i Lahr i Sør-Tyskland. Det var en veldig populær almanakk, spesielt i den alemannisk-talende regionen fra slutten av det 16-tallet til tidlig på 1900-tallet. Kalenderdelen inneholder høytidsdager, datoene for viktige messer og astronomiske hendelser.[5] Reinmuth hadde problemer med å finne på egende navn på grunn av sine mange asteroideoppdagelser(nesten 400), derfor valgte han navn fra denne kalenderen. Andre eksempler på navn på asteroider han hentet fra samme almanakk er 913 Otila, 994 Otthild, 997 Priska og 1144 Oda.[2]
Fysiske egenskaper
[rediger | rediger kilde]I den Tholen- og SMASS-lignende taksonomien til Small Solar System Objects Spectroscopic Survey (S3OS2) er Wallia henholdsvis en T-type og D-type asteroide. [6] De ganske mørke D-typene asteroider er vanlige i det ytre hovedbeltet og blant Jupiters trojanske befolkning.
Rotasjonsperiode
[rediger | rediger kilde]I oktober 2011 ble det oppnådd en rotasjonslyskurve av Wallia fra fotometriske observasjoner av de italienske amatørastronomene Giovanni Casalnuovo og Benedetto Chinaglia ved Eurac-observatoriet (C62) i Syd-Tirol. (De begynte også å observere ved Filzi-observatoriet (D12) som ligger sør for Bolzano). Lyskurveanalyse ga en veldefinert rotasjonsperiode på 10,0813 ± 0,0003 timer med en lysstyrkeamplitude på 0,18 ± 0,02 styrke (U = 3). I motsetning til den vanlige bimodale formen, viser kurven for Wallia tre minima og tre maxima. Observatørene spekulerer i at den uvanlige formen på lyskurven kan skyldes enten kroppens spesielle morfologi eller tilstedeværelsen av en liten følgesvenn (asteroidens mulige binære status har ikke blitt nevnt siden).[7]
Resultatene erstatter tidligere observasjoner av Jacques Montier, samt av Andrea Ferrero (2011), René Roy (2008), L.A. Cieza og L.N. Ciliberti (1999), og Claes-Ingvar Lagerkvist (1979) med periodebestemmelser mellom 10 og 10,5 timer. [8]
Diameter og albedo
[rediger | rediger kilde]Ifølge undersøkelsene utført av den japanske Akari-satellitten og NEOWISE-oppdraget fra NASAs Wide-field Infrared Survey Explorer, måler Wallia mellom 51,96 ± 0,77 og 52,651 ± 0,357 kilometer i diameter og overflaten har en albedo mellom 0,126 ± 0,005 og 0,144 ± 0,020.[9] Den infrarøde astronomiske satellitten IRAS gir en høyere albedo på 0,1765 ± 0,009 og følgelig en mindre diameter på 43,67 ± 1,0 kilometer, [4] mens Collaborative Asteroid Lightcurve Link antar en albedo på 0,1485 og får en diameter på 43,41 km basert på en absolutt størrelse av 9,5. [10] I 2004 og 2012 var Wallia også utsatt for to asteroide okkulasjoner (når asteroiden passerer foran en fjern stjerne, noe som gir mulighet for av andre typer observasjoner). Målingene var imidlertid av dårlig kvalitet i begge tilfeller og ga en best tilpasset ellipsedimensjon på henholdsvis (44,0 km × 44,0 km) og (52,0 km × 52,0 km). [6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Minor planet center. «(987) Wallia = 1899 PJ = 1922MR». The international astronomical union.
- ^ a b Schmadel, Lutz D (2007). Dictionary of Minor Planet Names. Berlin: Springer. s. 86. ISBN 978-3-540-00238-3.
- ^ «(987) Wallia - proper elements». Asteroids – Dynamic Site.
- ^ a b Jet propulsion lab. «JPL Small-Body Database Browser 987 Wallia (A922 UB)». NASA.
- ^ «Lahrer hinkender Bote – Kalender 1925». Badischen Landesbibliothek. 1925.
- ^ a b «Asteroid 987 Wallia». Small body data Ferret. Arkivert fra originalen 16. september 2020. Besøkt 18. februar 2021.
- ^ Raoul Behrend. «Résultats CdR&CdL». Université de Genève.
- ^ John C. Ruthroff (2012). «Lightcurve Determination at the Bigmuskie Observatory from 2011 July-December». Minor Planet Bulletin (39-2): 65–67.
- ^ Masiero, Joseph R.; Grav, T.; Mainzer, A. K.; Nugent, C. R.; Bauer, J. M.; Stevenson, R. m.fl. (2014). «Main-belt Asteroids with WISE/NEOWISE: Near-infrared Albedos». The Astrophysical Journal (791): 11.
- ^ «Asteroid Lightcurve Database (LCDB)». minorplanet.info.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 987 Wallias baneparametre hos JPL Small-Body Database
- (en) 987 Wallias oppføring hos Minor Planet Center
- Minor Planet Center – «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets»
