11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»

11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»
	Basisdata
Aktiv	Juni 1943-; 2. mai 1945
Land	Tyskland
Etablert	1943
Nedlagt	1945
Våpengren	Waffen-SS
Type	Panserstyrker
	Operativt oppdrag
Konflikter	Partisanbekjempelse i Jugolavia 1943; Operasjon Bagration; Slaget om Berlin

11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» (tysk: Die 11. SS-Freiwilligen-Panzergrenadier-Division «Nordland») var en divisjon av panserstyrker innen det tyske Waffen-SS under andre verdenskrig. Divisjonen bestod av frivillige fra Danmark, Kroatia og folketyskere. Divisjonen kjempet blant annet i Jugoslavia og på østfronten under krigen, herunder i sluttkampene om Berlin.

Divisjon Nordland ble satt opp våren og forsommeren 1943 i Grafenwöhr i Oberpfalz i Bayern, med utgangspunkt i det tidligere Regiment Nordland i Division «Wiking» som kjerne (kadre). Divisjon Nordland ble i hovedsak bygget opp av regimentene SS-Panzergrenadier Regiment 23 Norge, SS-Panzergrenadier Regiment 24 Danmark, Panzer Abteilung 11 Hermann von Salsa og en rekke avdelinger innen oppklaring, luftvern, artilleri, feltlasarett, samband og ingeniørvåpen. Divisjonen var ment å være sammensatt av frivillige fra Norge og Danmark, men ble fylt mye opp av folketyskere fra blant annet Romania. Divisjon Nordland ble underlagt det III (germ.) Panzer Korps, sammen med Brigade Nederland.

Oppsetting og trening

I juni og juli 1943 ble det drevet hard trening på tropps- og kompaninivå, mens det ble gitt intens befalsutdannelse i bataljon og regimenter. Divisjonen besto hovedsakelig av dansker, nordmenn og folketyskere fra Romania og Ungarn. Kommandospråket var tysk og språkproblemer gjorde seg gjeldende.

Trening i Jugoslavia

I august 1943 førte utviklingen i Italia og Jugoslavia til at resten av treningen til Divisjon Nordland ble gjennomført i Kroatia og Bosnia. På dette tidspunktet var det ca. 600 nordmenn i divisjonen, spredt i alle avdelinger. Noe norsk kandidatur til regimentssjef eller høyere var det aldri snakk om, men tre nordmenn førte bataljon, omtrent ti førte kompani og det var et femtitalls norske offiserer som troppsjefer. Nordmenn tjenestegjorde også i adjutantstillinger i regiment og bataljon. Disse norske offiserene hadde alle deltatt i Wiking eller Legionen og var der blitt plukket ut til befalsutdannelse på SS-Junkerschule i Bad Tölz.

23. regiment Norge ble forlagt i den lille kroatiske byen Kostanica som ligger ved elven Una, en bielv til Sava. Elven danner grensen mellom Kroatia og Bosnia og halvparten av Kostanica ligger i det muslimske Bosnia. Regiment Norge lå her med en bataljon på hver side av elven Una og en bataljon ca. 30 km lenger inne i Bosnia, i Bosanski Novi.

I dette området deltok Divisjon Nordland i kamp mot Titos partisaner, en tjeneste som ga divisjonen nødvendig samtrening, strids- og ledelseserfaring og som gjorde divisjonen klar for større oppgaver.

Kampene ved Oranienbaum

SS-Obergruppenführer Felix Steiner hadde kommandoen over de tyske styrkene ved Leningrad-fronten 1943.
Foto: Deutsches Bundesarchiv, 1942

Fra midten av november begynte Divisjon Nordland å ta form. Det var ikke å forvente at en så godt trenet og utrustet avdeling i lengden ville bli holdt på et sekundært frontavsnitt som Jugoslavia i 1943. I slutten av november ble divisjonen satt inn ved Oranienbaum vest for Leningrad, nåværende St. Petersburg. Den ble sammen med resten av III.(germanske) SS-Panzerkorps, som Nordland tilhørte, transportert over Graz, Praha, Dresden, Posen, Tilsit og Narva til korpsområdet.

I midten av desember 1943 var Divisjon Nordland kommet i orden i sine stillinger mot det sovjetrussiske brohodet i Oranienbaum, 20–30 km vest av Leningrad. Sovjetrusserne hadde holdt ut i dette brohodet siden kampene i 1941 og truet herfra de tyske forsyningslinjene til Leningrad-fronten. De tyske styrkene i området sto under kommando av SS-Obergruppenführer Felix Steiner, og det var for å stive av det tyske forsvaret at Divisjon Nordland ble sendt hit. Panserbataljonen Hermann von Salza var på dette tidspunkt ikke med, men sluttet seg senere til divisjonen.

Den 14. januar 1944 angrep sovjetrussiske soldater samtidig fra Leningrad og Oranienbaum i retning av byen Gatsjina. Angrepet kom ca. 10 km fra Divisjon Nordlands frontavsnitt og Nordland ble derfor liggende i sine stillinger i over en uke etter at angrepet hadde startet. Deler av divisjonen var likevel med på disse innledende kampene, da de var blitt avgitt til støtte for andre avdelinger.

26. januar 1944 begynte Divisjon Nordland retretten fra Oranienbaum til Narva, sammen med resten av III.(germanske) SS-Panzerkorps. De sovjetrussiske styrkene fulgte like bak og la sterkt press på de tyske avdelingene. Området var så godt som veiløst og tilbaketrekkingen gikk tregt for de tyske styrkene med sitt tunge materiell. Veien mot vest var overbelastet, og sovjetrusserne beveget seg ute i det veiløse terrenget og skapte store vansker for tyskernes retrett. Divisjon Nordland ble involvert i harde kamper, spesielt om brohodet ved Jamburg. Først den 2. februar 1944 gikk Divisjon Nordland inn i forberedte stillinger ved Narva, Panterstillingen.

Kampene ved Narva, i Panterstillingen

Den 13. februar begynte de sovjetrussiske styrkene sine angrep på Panterstillingen, med et direkte angrep mot de tyske forsvarsstillingene og et forsøk på et omringingsangrep med en amfibielanding ved Mereküla. Divisjon Nordland nedkjempet styrkene i dette amfibieangrepet og holdt samtidig stillingene i hovedstridslinjen.

I de neste 5 månedene holdt Divisjon Nordland og de øvrige tyske avdelingene stillingen ved Narva. Her skulle det være slutt på retretten, her skulle man stå. I mars ødela sovjetrussiske styrker broen over Narva, i harde kamper om brohodet på øst-siden av elven. Styrkene på øst-siden av elven ble derved avskåret, men Nordlands pionerer lykkes i å reparere brua. I disse kampene hadde divisjonen store tap.

Sovjetrusserne iverksatte et omringelsesangrep i juni 1944. Gjennom en amfibieoperasjon landsatte de styrker i ryggen på tyskerne. Dette resulterte i at de tyske styrkene holdt på å bli avskåret og måtte trekke seg ut av stillingene ved Narva. De falt tilbake til Vaivara. Under denne tilbaketrekningen dannet nederlenderne ettertrygd og Divisjon Nordland hadde avgitt en pionertropp til dem. Denne troppen ble senere aldri sett igjen, og de nederlandske styrkene hadde store tap. Mange nordmenn falt i disse kampene, og det er etter annen verdenskrig reist et større minnesmerke ved Narva til minne om nordmennene som falt der.

Divisjon Nordlands tap i kampene ved Oranienbaum, tilbaketrekningen til Narva og i kampene ved Narva hadde vært så betydelige at I. bataljon i begge pansergrenader-regimentene, 23. Norge og 24. Danmark ble oppløst. De gjenværende soldatene ble fordelt på II. og III. bataljon i hvert regiment. Divisjon Nordland kom derved til å kjempe resten av krigen med 4 pansergrenader-bataljoner.

I slutten av april 1944 ble I. bataljon i regimentene 23. Norge og 24. Danmark reorganisert av hovedsakelig tidligere sårede soldater i Hammerstein i Tyskland. Det antas at det var ca. 40 nordmenn og 100 dansker i bataljonene, som besto av:

Regiment 23. Norge: 9 offiserer, 23 underoffiserer, 327 menige soldater, i alt 369 mann.
Regiment 24. Danmark: 6 offiserer, 50 underoffiserer, 324 menige soldater, i alt 380 mann.

Etter at 500 mann fra 11. SS Pansergrenader trenings- og erstatningsbataljon i Graz ble tilført hver bataljon, hadde bataljonene igjen kommet opp i full styrke. Disse bataljonene kom aldri tilbake til Divisjon Nordland. Fra november 1944 ble de underlagt 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og deltok derfor i angrepet på Budapest i januar 1945. Etter at dette angrepet slo feil trakk disse to bataljonene seg sammen med resten av Divisjon Wiking tilbake over Graz, Bruck, Morau, Tamsweg og Mauterndorf til Radstadt, hvor de overga seg til amerikanske styrker den 12. mai 1945. Hvor mange nordmenn som da var med er ikke kjent.

Kampene ved Vaivara, i Tannenberg-stillingen

Divisjon Nordland ble satt inn hvor striden var hardest. Kampene ble hovedsakelig ført i området langs veien og jernbanen mellom Narva og Riga. Mot nord var landskapet flatt, mot sør gikk det over i tre lave høyder, Kinderheimhøyden, Grenaderhøyden og Pionerhøyden. Den som behersket disse høydene behersket også det omliggende terrenget. Det var SS-Panzergrenadier Regiment 23. Norge som fikk æren av å holde disse høydene. Kampene bølget fram og tilbake i flere måneder, men fronten holdt. Mellom Finskebukta og Peipussjøen klarte ikke sovjetrusserne å trenge gjennom.

Den 26. juli 1944 brøt sovjetrussiske styrker inn i Divisjon Nordlands stillinger og tok Kinderheimhøyden. Divisjonssjefen Fritz von Scholz iverksatte derfor et motstøt dagen etter, men ble selv hardt såret og døde på vei til feltsykehus 28. juli 1944. Kommandoen over Divisjon Nordland ble overtatt av SS-Oberführer Joachim Ziegler, som inntil da hadde vært stabssjef i III.(germanske) SS Panserkorps.

Det var fredsslutningen mellom Finland og Sovjetunionen og utviklingen lenger sør som tilslutt gjorde at divisjon Nordland og de øvrige tyske styrkene måtte rømme Estland. Russerne hadde angrepet og nådd fram til Østersjøen i nærheten av grensen til Øst-Preussen. De tyske styrkene i de baltiske landene var derfor avskåret.

Kampene i Kurland

Divisjon Nordland trakk seg i september tilbake inn i Kurland. Her deltok divisjonen i tre større slag. Det ble kjempet hardt om byene Tukkum og Bauske i Litauen og divisjonen var i desember 1944 redusert til om lag 9000 mann. I januar 1945 ble den beordret til Libau hvor den ble utskipet til Pommern. Divisjonen gikk i land i Stettin, mens panserbataljonen Herman von Salza ble sendt til Gotenhafen, nåværende Gdynia for å bli utrustet på nytt. Sent i januar 1945 ble 11. SS Pansergenader Divisjon Nordland underlagt SS-Obergruppenführer Felix Steiners 11. Panzer Armé, som ble satt opp i Pommern for å delta i slaget om Berlin

Kampene i Pommeren

Den 16. februar 1945 ble Nordland beordret til å delta i en offensiv for å unnsette byen Arnswalde, øst for Oder, hvor tyske styrker var omringet. Divisjonen nådde byen dagen etter og fikk evakuert sivile og sikret byen. Dette var begynnelsen til slutten. De sovjetrussiske motangrepene var så kraftige at SS-Obergruppenfürer Felix Steiner måtte trekke Divisjon Nordland og resten av de tyske styrkene tilbake til stillinger ved Stargard og Stettin ved utløpet av Oder.

Det sovjetrussiske angrepet den 1. mars førte til at Nordland, sammen med resten av III. SS Panserkorps ble drevet tilbake til byen Altdamm, øst for Stettin, den siste stillingen før man nådde Oder. De siste delene av Divisjon Nordland trakk seg tilbake til vestsiden av Oder 20. mars 1945. Nordland var nærmest gått i oppløsning og ble beordret tilbake til området sørvest for Schwedt-Bad Freienwalde for reorganisering og utrustning. Den 27. mars 1945 ble Divisjon Nordland utplassert i området Gartz, Schwedt og Altküstrinchen. 23. regiment Norge satte opp sitt hovedkvarter i byen Liepe ikke langt fra det mer kjente Båtheisen ved Niederfinow.

Slaget om Berlin

Utdypende artikkel: Slaget om Berlin

Slaget om Berlin var det siste store slaget på Østfronten i andre verdenskrig. Den 16. april 1945 fikk Divisjon Nordland ordre om å gå i stilling i området øst for Berlin. Slaget om høydene ved Seelow hadde begynt og Divisjon Nordland ble satt inn for å stanse et ventet sovjetisk gjennombrudd. Divisjonen gikk i stilling i området omkring Müncheberg ved Reichsstrase 1, (nå riksvei B1), og landsbyen Buckow, øst i Berlin. Den 19. april kom divisjonen i kamp med overlegne sovjetrussiske styrker og trakk seg tilbake mot Strausberg, en forstad til Berlin.

Divisjon Nordland kjempet kontinuerlig mot de framrykkende sovjetrussiske styrkene og den 22. april var divisjonen presset tilbake til Tiergarten og bydelen Mitte i hjertet av Berlin. Den 25. april ble divisjonssjefen SS-Brigadeführer Joachim Ziegler skiftet ut på grunn av uenighet med general Helmuth Weidling, øverstkommanderende for forsvaret av Berlin, med SS-Brigadeführer Gustav Krukenberg. Divisjonen gikk i de neste dagene i oppløsning og elementer fra Nordland deltok i et desperat utbrytningsforsøk over Weidendammer Brücke og oppover Friedrichstrasse natten til 2. mai 1945.

De fleste som deltok i forsøket ble drept, men det antas at noen klarte å komme seg vekk, ved at de tok til venstre etter brua og benyttet Schiffbauerdamm mot Lehrter Bahnhof, i dag Berlin Hauptbahnhof.

Bare noen ganske få av de frivillige i Divisjon Nordland overlevde sovjetrussisk fangenskap, for å komme hjem til Norge. De få som klarte å ta seg fram til Elben og overgi seg til amerikanske styrker, ble etter hvert sendt tilbake til hjemlandet og stilt for retten der.^{[trenger referanse]}

Styrke

15. september 1943: 257 offiserer, 1 581 underoffiserer, 10 380 menige.

Kommandører

SS-Brigadeführer Franz Augsberger (22. mars 1943 – 1. mai 1943)
SS-Gruppenführer Fritz von Scholz (1. mai 1943 – 27. juli 1944)
SS-Brigadeführer Joachim Ziegler (27. juli 1944 – 25. april 1945)
SS-Brigadeführer Gustav Krukenberg (25. april 1945 – 8. mai 1945)

Oppsetting

SS-Panzergrenadier Regiment 23 «Norge»
SS-Panzergrenadier Regiment 24 «Danmark»
SS-Panzer Battalion 11 «Herman von Salza»
SS-Panzer Artillery Regiment 11
SS-Panzer Reconnaissance Battalion 11
SS-Sturmgeschutz Battalion 11
SS-Panzerjäger Battalion 11
SS-Signals Battalion 11
SS-Pionier Battalion 11
SS-Nachrichtung Abteilung Truppen 11
SS-Supply troop 11
SS-Repair Battalion 11
SS-Wirtschafts Battalion 11
SS-War Reporter platoon 11
SS-Feldgendarmerie Troop 11
SS-Reserve Battalion 11
SS-Bewährungs-Comapny 11
SS-Medical Battalion 11
SS-Werfer Battalion 521
SS-Jäger Regiment 11

Kilder

Blindheim, Svein: Nordmenn under Hitlers fane, Noregs Boklag 1977, ISBN 82-522-0362-0
Halle, Frode: Fra Finland til Kaukasus, Dreyers Forlag, Oslo 1972, ISBN 82-09-00091-8
Le Tissier, Tony: Marshal Zhukov at the Oder, Sutton Publishing, Gloucetershire GL6 8PE, UK ,2008, ISBN 978-0-7509-4838-8
Le Tissier, Tony: The Battle of Berlin 1945, The History Press Ltd, Gloucetershire GL5 2QG, 1987, ISBN 978-0-7524-4682-0
Michaelis, Rolf: Die 11. SS-Freiwilligen-Grenadier-Divisjon "Nordland", Schiffer Publishing ltd, 4880 Lower Valley Road, Atgelen PA 19310, USA, 2008, ISBN 978-0-7643-3100-8
Veum, Eirik og Brenden, Geir: De som falt: Nordmenn drept i tysk krigstjeneste, Side 207-307, NRK Aktivum AS, 2009, ISBN 978-82-8178-300-3
Ellingsen, Harry A: Regiment Norge – Historien om en frontkjemperenhet. Pax forlag A/S, Oslo 2011. ISBN 978-82-530-3449-2

Se også