.300 Winchester Magnum
.300 Winchester Magnum | |||
---|---|---|---|
Type | Riflepatron | ||
Opphavsland | USA | ||
Designer | Winchester Repeating Arms Company | ||
Innført | 1963 | ||
Tekniske data | |||
Hylsetype | Flaskehals | ||
Basert på | .300 H&H Magnum | ||
Kulediameter | .308″ - 7,82 | ||
Hylselengde | 66,55 | ||
Samlet lengde | 84,84 | ||
Tennhette | Large Rifle |
.300 Winchester Magnum, også kjent som .300 Win Mag er en populær magnumpatron for rifle. Kaliberet ble introdusert av Winchester Repeating Arms i 1963 som et av medlemmene i familien av Winchester Magnum-patroner.[1] Det er en presis langholdspatron med relativ flat kulebane.
Ytelse
[rediger | rediger kilde].300 Win Mag er en patron for storviltjakt og for skyting på lange avstander. Den blir brukt til benkeskyting på langt hold, og den har blitt tatt i bruk av skarpskyttere i politiet og enkelte militære avdelinger. Maks. effektiv avstand blir vanligvis satt til ca. 1100 m med ammunisjon med såkalte low drag-kuler. Rekylen fra .300 Win Mag er atskillig kraftigere enn fra en .30-06 Springfield.
Annen informasjon
[rediger | rediger kilde]Som de andre medlemmene i Winchester Magnum-familien er patronen basert på en forkortet versjon av .300 H&H-hylsa.[1] .300 Win Mag er den mest populære magnumpatronen i .30-kaliber i USA. Den er noe svakere enn den eldre .300 Weatherby Magnum, men har den fordelen at passer i standard glidekasser og er noe mer økonomisk i kruttforbruk. Den har flere konkurrenter som passerer denne med god margin når det gjelder ytelse så som .300 Remington Ultra Magnum, .300 Pegasus, 7,82 Lazzeroni Warbird og 30-378 Weatherby Magnum. De sistnevnte er særdeles vanskelige både å lade og bruke.
Derfor sies det at i .30 kaliberet er.300 Winchester Magnum og .300 Weatherby Magnum patroner med en fornuftig øvre grense, med en god balanse mellom hylsevolum og ytelse.
Bruk i det norske forsvaret
[rediger | rediger kilde]Skarpskytterne i Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando bruker Accuracy International L115A1-rifle i kaliber .300 Win Mag.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Braathen, Erik (1998). Ladeboken. [Asker]: Våpenlitteratur AS. s. 390-391. ISBN 8291361045.