Hopp til innhold

.300 Winchester Magnum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
.300 Winchester Magnum
TypeRiflepatron
OpphavslandUSAs flagg USA
DesignerWinchester Repeating Arms Company
Innført1963
Tekniske data
HylsetypeFlaskehals
Basert på.300 H&H Magnum
Kulediameter.308″ - 7,82
Hylselengde66,55
Samlet lengde84,84
TennhetteLarge Rifle

.300 Winchester Magnum, også kjent som .300 Win Mag er en populær magnumpatron for rifle. Kaliberet ble introdusert av Winchester Repeating Arms i 1963 som et av medlemmene i familien av Winchester Magnum-patroner.[1] Det er en presis langholdspatron med relativ flat kulebane.

.300 Win Mag er en patron for storviltjakt og for skyting på lange avstander. Den blir brukt til benkeskyting på langt hold, og den har blitt tatt i bruk av skarpskyttere i politiet og enkelte militære avdelinger. Maks. effektiv avstand blir vanligvis satt til ca. 1100 m med ammunisjon med såkalte low drag-kuler. Rekylen fra .300 Win Mag er atskillig kraftigere enn fra en .30-06 Springfield.

Annen informasjon

[rediger | rediger kilde]

Som de andre medlemmene i Winchester Magnum-familien er patronen basert på en forkortet versjon av .300 H&H-hylsa.[1] .300 Win Mag er den mest populære magnumpatronen i .30-kaliber i USA. Den er noe svakere enn den eldre .300 Weatherby Magnum, men har den fordelen at passer i standard glidekasser og er noe mer økonomisk i kruttforbruk. Den har flere konkurrenter som passerer denne med god margin når det gjelder ytelse så som .300 Remington Ultra Magnum, .300 Pegasus, 7,82 Lazzeroni Warbird og 30-378 Weatherby Magnum. De sistnevnte er særdeles vanskelige både å lade og bruke.

Derfor sies det at i .30 kaliberet er.300 Winchester Magnum og .300 Weatherby Magnum patroner med en fornuftig øvre grense, med en god balanse mellom hylsevolum og ytelse.

Bruk i det norske forsvaret

[rediger | rediger kilde]

Skarpskytterne i Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando bruker Accuracy International L115A1-rifle i kaliber .300 Win Mag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Braathen, Erik (1998). Ladeboken. [Asker]: Våpenlitteratur AS. s. 390-391. ISBN 8291361045. 
Autoritetsdata