Šibenik

Šibenik
Land		Kroatia
Fylke		Šibenik-Knin
Ligger ved		Adriaterhavet
Grunnlagt		860-årene (Julian)
Postnummer		22000
Retningsnummer		022
Areal		399,5 kvadratkilometer
Befolkning		42 599 (2021)
Bef.tetthet		106,63 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		0 meter
Nettside		www.sibenik.hr/
Šibenik 43°44′02″N 15°53′44″Ø
Šibenik på Commons

Šibenik (historisk kjent under det italienske navnet Sebenico) er en historisk kroatisk by med 51 553 innbyggere (2001). Den ligger i det sentrale Dalmatia, der elven Krka munner ut i Adriaterhavet, litt nord for Split. Den er hovedstad i Šibenik-Knin fylke, som strekker seg fra Adriaterhavet i vest til Bosnia-Hercegovina i øst. Byen var underlagt vekslende herskere i middelalderen, var del av republikken Venezia fra 1412 til 1797 og av det habsburgske Østerrike fra 1797 til 1918. På mye av 1900-tallet var byen del av Jugoslavia og har vært del av et selvstendig Kroatia siden 1991.

Historie

På en steinforhøyning 70 m over havet, på den nordlige del av en naturlig havn, reiste tilflyttede kroater borgen Šibenik, som i starten kun tjente som forsvarsverk. Der er ingen nøyaktige opplysninger om når borgen ble bygd, men det menes at det var senest i på 800-tallet.^{[trenger referanse]} Med tiden kom bosteder utenfor borgen, som senere ble til en by. Šibenik nevnes som by første gang den 25. desember 1066 i notater av kong Petar Krešimir IV (1058–1074), som dengang bodde i byen.^{[trenger referanse]} Etter militær og politisk intervensjon av den ungarske konge Ladislav kom Kroatia inn i et statsfellesskap med Ungarn i 1102. Dermed ble de kroatisk-ungarske kongene herskere over Šibenik.

I tiden fra det 12. århundre til det 15. århundre kom det til mange utskiftninger av herskere over byen: fra kroatisk-ungarske konger til forskjellige grever, middelalderens bosniske stat og i flere omganger republikken Venezia.

I 1409 solgte den napolitanske kong Ladislav sine rettigheter over Dalmatia til Venezia for 100.000 dukater.^{[trenger referanse]} Straks etter kom venetianerne til Šibenik og forlangte at byen skulle overgis. Byen avslo det, og i tre år motstod de venetianernes angrep. Den 30. desember 1412 bukket byen under for beleiringen og godtok Venezias styre. Under Venezias styre fikk byen status som autonom bykommune, men med begrensninger.^{[trenger referanse]}

Fra 1400-tallet falt en ny trussel over Šibenik: tyrkerne og deres framrykning mot vest. De forsøkte i flere omganger å erobre byen: (i 1570, i 1647 og i 1659), men uten hell. I 1649 ble byen rammet av pesten, som drepte en tredjedel av byens befolkning.^{[trenger referanse]}

Med Venezias fall i 1797 besluttet byens styre å stille byen under den kroatisk-ungarske konge og østerrikske keiser Frans II. Under det østerrikske styre beholdt Šibenik sin status som områdets hovedsete. Da Østerrike ble beseiret av Frankrike, mistet de herredømmet over Dalmatia, som de måtte overgi til franskmennene. Den franske hær kom inn i byen den 18. februar 1806. Etter Napoleons nederlag ved Leipzig begynte den østerrikske armé med erobringen av det sørlige Kroatia, og rykket inn i byen den 1. november 1813.

Under østerriksk herredømme og som en del av kongeriket Dalmatia ble Šibenik igjen områdets sentrum, og innbyggertallet vokste. I året 1879 åpnet vannforsyningen, i 1883 åpnet sykehuset, i 1895 ble vannkraftverket ved elven Krka bygget. I 1900 var byens befolkning oppe i 10.000 innbyggere.^{[trenger referanse]} Da første verdenskrig brøt ut, innførte de østerriksk-ungarske myndigheter straks et strengt militær/politi-regime,^{[trenger referanse]} som varte til nederlaget i 1918, da byrådet proklamerte avslutningen av det østerriksk-ungarske styre og byens forening med Kongeriket av serbere, kroater og slovenere.

I tiden mellom verdenskrigene vokste byens rolle som havneby og transittsenter, særlig etter byggingen av jernbanen mot Zagreb i Lika-området i 1925.^{[trenger referanse]}

Under andre verdenskrig angrep og okkuperte tyske og italienske tropper Kongeriket Jugoslavia i april 1941. Den 15. april 1941 rykket de fascistiske italienske styrkene inn i Šibenik og okkuperte hele området. Etter italienernes ankomst i byen startet de med denasjonalisering og italienisering av byens innbyggere. Dette førte til at det i byen og området ble dannet antifascistisk motstand mot okkupasjonsmakten. Etter Italias kapitulasjon i 1943 ble Šibenik okkupert av tyske styrker, som ble i byen i 14 måneder. Etter tre dagers kamper mellom tyskere og partisanenheter befridde Josip Broz Titos partisaner byen og rykket inn i den den 3. november 1944.

Etter andre verdenskrig ble Šibenik en del av den jugoslaviske republikken Kroatia. Midt i 1960-årene var byen blitt et industrisenter med en stor havn ved Adriaterhavet. På grunn av den tettpåliggende elven Krka med flotte vannfall vokste turismen.^{[trenger referanse]} Det ble bygd flere store turistkomplekser i byen og området.

Verdensarv

Sammen med andre venetianske forsvarsverk fra det 15. til det 17. århundre i Italia, Kroatia og Montenegro ble Sankt Nikolas-fortet i Šibenik i 2017 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Sport

• HNK Šibenik (fotballklubb)
• Stadion Šubićevac, som har en tilskuerkapasitet på 3 412.

Eksterne lenker

• (hr) Offisielt nettsted
• (en) Šibenik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Šibenik – galleri av bilder, video eller lyd på Commons