Hopp til innhold

«Christian 4. på Trefoldigheden»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Christian 4. på Trefoldigheden»
KunstnerWilhelm Marstrand
Sjangerhistoriemaleri
År 1864–66
TeknikkVeggmaleri utført i olje på tørr puss
Dimensjoner400 × 700 cm
PlasseringRoskilde domkirke
Material(er)oljemaling, gips

«Christian 4. på Trefoldigheden» er et monumentalmaleri utført i Roskilde domkirke av Wilhelm Marstrand i perioden 1864–66. Maleriet måler 4 x 7 meter og er malt på østveggen i Christian IVs kapell. Det er forsynt med påmalte rammer av Heinrich Hansen.

Maleriet fremstiller det dramatiske øyeblikket under sjøslaget på Kolberger Heide 1. juli 1644 da den 67 år gamle Christian IV ble skadet og mistet synet på høyre øye. Kongen har reist seg opp igjen og maner til fortsatt kamp mot svenskene.

Kapellet hvor Christian IV og hans familie ligger begravet sto nærmest tomt i nesten 200 år. I forbindelse med oppblomstringen av nasjonalromantikken på 1800-tallet vokste også interessen og begeistringen for Christian IV.[1] I 1840 fikk Christian VIII idéen til å smykke ut gravkapellet slik at det skulle stå ferdig til 200-årsdagen for kongens død i 1848.[1]

G.F. Hetsch fikk oppgaven med å komme med forslag til gravmonument og Bertel Thorvaldsen tok i mot bestilling på en bronsestatue. I 1844 ble det nedsatt en kommisjon som skulle utarbeide videre forslag og arbeidet ble gitt til kunstmaleren Heinrich Eddelien.[2] Av Christian VIIIs etterlatte dagbøker og brev kan man se at han fulgte nøye med på arbeidet og i et brev skrev han:[2]

Historiemaler Eddelien foreviste nogle Tegninger til Capellet i Roskilde. Jeg mente, at de Træk af Chr. 4. Liv, der burde afbildes, burde være hans Skarpsind ved Papiret til Fordeel for Enken [Dommen over Rosenkrantz], hans Tapperhed i Slaget [Christian 4. på Trefoldigheden], hans Omsorg som Bygherre [Frederiksborg], og endnu et fierde at vælge...

Christian VIII

Eddelien arbeidet videre, selv om det gikk sakte. Men i 1848 døde Christian VIII og fire år etter var også Eddelien død og dermed stoppet prosjektet opp.

I 1860 tok regjeringen initiativ til å rehabilitere kapellet og Wilhelm Marstrand fikk oppgaven med å fullføre utsmykkingen.

I 1861 sendte Marstrand inn fem akvareller og i 1862 bevilget regjeringen 15 000 riksdaler til oppdraget og det ble overlatt til Marstrand å utføre scenene i stort format. Selve arbeidet i domkirken tok til i 1864 og maleriet ble utført i olje på tørr puss. Arbeidet ble avsluttet i 1866.

Maleriet slik det ser ut med Heinrich Hansens ramme.
Utsnitt av midtpartiet.

I 1644 pågikk Torstenssonkrigen og 1. juli var Christian ombord på skipet «Trefoldigheten» som leder for en eskadre på 40 skip. Ved Kolberger Heide, farvannet i den østlige delen av Kielerfjorden vest for Femern kom det til et voldsomt slag mot den svenske flåten. Kongen ble slått i dekk av en skur av splinter fra en istykkerskutt kanon og ble liggende på dekk, tilsynelatende livløs. Da skal han ha reist seg og sagt: «Enn lever jeg!» samtidig som blodet rant fra et ødelagt øye og han manet mannskapet til å fortsette kampen.

Hvor skadet kongen virkelig har vært er omdiskutert. Lars Roar Langslet omtaler skadene slik i sin bok Christian IV : konge av Danmark og Norge:[3]

... Men i sine mange brev fra denne tiden nevner han ikke med et ord at han var blitt såret. . [...] Vi vet at øyeeplet ikke ble skutt ut, og flengene var antagelig små. Men han hadde mistet synet på det ene øyet for alltid.

Lars Roar Langslet side 212

Christian lot seg ikke portrettere en face etter Kolberger Heide og det finnes derfor ingen malerier av ham hvor man kan se skaden. Den eneste avbildningen man kjenner til hvor man kan se øyeskaden er et medaljeportrett laget av Johan Blum i forbindelse med fredsslutningen i Brömsebro i 1645.[4]

Ved utformingen av oppgaven med å utforme maleriet tok Marstrand utgangspunkt i Hetsch’ og Eddeliens forslag. Deres utkast hadde røtter tilbake til mytene om Christian IV som landets helt og frelser. Noe av bakgrunnen for mytedannelsen var blant annet historikeren Niels Pedersen Slanges Christian IV:s historie som ble omarbeidet av Hans Gram, den kom ut året etter Grams død, i 1749.

Det helt sentrale motivet hos Marstrand er kongen som står i midten. Personen på hans høyre side er legen, på den andre siden står Knud Ulfeldt, han er skadet i armen. Broren Ejler Ulfeldt sees lenger til høyre; også han skadet og bæres bort, han døde av skadene samme dag.[5] Både Knud og Ejler var brødre av Corfitz Ulfeldt.[5][6]

Marstrand har gjengitt alle detaljer så historisk korrekt som mulig både når det gjelder drakter og våpen. Portrettlikheten med den virkelige Christian er også ivaretatt; Marstrand brukte Karel van Manders fyrsteportretter av kongen som forlegg.[7] Klærne kongen har på seg er de samme som i dag er utstilt på Rosenborg slott, Christian tok selv vare på dem for ettertiden.[8] I tillegg til det blodplettede tøyet tok han også vare på en svensk kule og splinter han hadde blitt skadet av og fikk senere laget øredobber av dem til sin elskerinne Vibeke Kruse.[9]

Marstrand har tatt seg kunstneriske friheter med skotøyet og gitt kongen høye skinnstøvler. I realiteten hadde han på seg tøfler.

Skisser m.m.

[rediger | rediger kilde]

Det finnes en forstudie fra 1864 ved Frederiksborgmuseet, olje på lerret, i tillegg til flere utkast ved Roskilde Museum og Statens Museum for Kunst. Marstrand malte også motivet som oljemaleri i størrelse 115 x 162 cm i 1863, dette tilhører Ny Carlsberg Glyptotek.[10]

Motivet hos andre kunstnere

[rediger | rediger kilde]

I 1782 malte Nicolai Abildgaard sin versjon av «Christian IV på Trefoldigheden». Sammen med fire andre motiver utgjør det en del av skissene til de ti store veggmaleriene han utførte til riddersalenChristiansborg i 1778-1791. [11] Wilhelm Bendz malte en kopi av Abildgaards maleri i 1828. [12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Mette Høj: Marstrand & Christian 4. Om udsmykningen i Christian 4.s kapel i Roskilde Domkirke. Fra Roskilde Museum, som PDF
  • Lars Roar Langslet: Christian IV : konge av Danmark og Norge, 1997. som E-bok
Autoritetsdata