Stjørdalen
Stjørdalen er et dalføre og et distrikt i Trøndelag. Stjørdalselva renner 55 km i østlig–vestlig retning fra riksgrensen ved Storlien og gjennom hoveddalføret, og munner ut i Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I nord avgrenses distriktet naturlig mot Innherred ved Langstein. Kirkesogn i Stjørdalen er Meråker, Hegra, Lånke, Stjørdal (Værnes) og Skatval.[1][2] Stjørdalen prestegjeld ble opprettet som ett formannskapsdistrikt (kommune) i 1837, men delt i Øvre og Nedre Stjørdalen i 1850. Siden 1962 har Meråker utgjort en egen kommune, mens resten utgjør Stjørdal kommune.[3]
Stjørdalshalsen med 12 000 innbyggere har bystatus og er distriktets trafikale og økonomiske sentrum; her finnes Trondheim lufthavn, Værnes, og E6 møter E14. På Hell møtes Nordlandsbanen og Meråkerbanen. Både Meråkerbanen og E14 følger Stjørdalselva gjennom hoveddalføret og til riksgrensen. Sør for Stjørdalen ligger Neadalen med bygdene Selbu og Tydal, som iblant regnes til distriktet og også har Stjørdalshalsen som trafikalt knutepunkt med Fv705.[4] Historisk var Neadalen en del av Stiordølafylke. Frosta og Åsen har historisk sett hatt både sjøveis kontakt med Stjørdalen og landveis kontakt med Innherred, og kan regnes til begge distriktene, men tilhørte opprinnelig Strindafylke.[5] Mellom Stjørdalen og Trondheim ligger Malvik, som også lå i Strindafylke.
Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal, Frosta og Malvik kommuner deltar i det interkommunale regionrådet Værnesregionen. Til sammen har kommunene i Værnesregionen nærmere 45 000 innbyggere og dekker et areal på 5 020,43 km². Stjørdal og Malvik kommuner deltar også i Trondheimsregionen. Stjørdalen og Innherred har delvis sammenfallende administrativ historikk, iblant under navnet Inntrøndelag, men trafikalt og økonomisk har Stjørdalen vært vel så tett forbundet med Trondheim.[1][2]
Stjørdalsdalføret, det strækker sig lige fra grænsen og ud til de drivende garn.
Fylkesagronom Halvor Saatvedt under landbruksutstillingen i 1935.[6]
Navn
Opphavet til navnet Stjørdalen er uavklart, men den mest anerkjente teorien er at Stjørdalselvas gamle navn, norrønt Stjóri eller Stjóra, kan bety «styre» eller «styreredskap». Dalens form kan ha minnet om en åre, slik at navnet viser til en dal som styrer elva ut i fjorden.[7][8] Før svartedauden brukes formen Stjoradal, hvor innbyggerne omtales som stjørdølir. Dansk ble enerådende skriftspråk fra 1400-tallet, og embedsmennene benyttet en rekke forskjellige skrivemåter, deriblant Støwredal (1464), Styerdall (ca. 1530), Schørdall (1632) og Steurdall (1665). Etterhvert ble Størdalen og Stjørdalen enerådende, og Stjørdalen ble dominerende fra 1880-årene. Ved herredsdelingen i 1902 fikk Stjørdalshalsen navnet Stjørdal herred, i ubestemt form.[7] Stjørdalen uttales som Sjørdarn (IPA: [ʃøːɖɑːɳ]) på trøndersk.
Distrikt
Administrative inndelinger
Her behandles distriktet i sin videste utstrekning, slik det er i det interkommunale regionrådet Værnesregionen.
- Kommuner
| Nr. | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[9] | Flatemål km² |
Målform[10] |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 5031 |  |
 Malvik
|
Hommelvik | 14 783 | 168,55 | Bokmål |
| 5032 |  |
 Selbu
|
Mebonden | 4 216 | 1 234,87 | Nøytral |
| 5033 |  |
 Tydal
|
Ås i Tydal | 773 | 1 329,12 | Bokmål |
| 5034 |  |
 Meråker
|
Midtbygda | 2 454 | 1 273,59 | Bokmål |
| 5035 |  |
 Stjørdal
|
Stjørdalshalsen | 24 717 | 937,96 | Nøytral |
| 5036 |  |
 Frosta
|
Alstad | 2 645 | 76,34 | Nøytral |
- Interkommunale regionråd
- Værnesregionen: Hele distriktet. Malvik og Stjørdal deltar også i Trondheimsregionen
- Tingretter (under Frostating lagdømme)
- Sør-Trøndelag tingrett: Malvik, Selbu og Tydal
- Inntrøndelag tingrett: Frosta, Meråker, Stjørdal
- Prostier (under Nidaros bispedømme)
- Stjørdal prosti: Hele distriktet, unntatt Frosta i Sør-Innherred prosti
- Historiske fogderier
- Stjør- og Værdalens fogderi: Frosta, Meråker, Stjørdal
- Strinden og Selbu fogderi: Malvik, Selbu og Tydal
Politikk
Ved stortingsvalget 2013 var det 18 359 stemmeberettigede i Stjørdal og Meråker kommuner, som i snever forstand utgjør Stjørdalen. Det ble avgitt 14 143 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 14,8 prosentpoeng (41 % H+Frp+KrF+V, 55,8 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[11][12]
| Parti | Stemmer | |
|---|---|---|
| # | % | |
| Arbeiderpartiet | 5 743 | 40,6 |
| Høyre | 2 669 | 18,9 |
| Fremskrittspartiet | 2 001 | 14,2 |
| Senterpartiet | 1 683 | 11,9 |
| Venstre | 632 | 4,5 |
| Kristelig Folkeparti | 481 | 3,4 |
| Sosialistisk Venstreparti | 463 | 3,3 |
| Andre | 468 | 3,3 |
| Valgdeltagelse/sum | 14 143 | 77,0 |
Stortingsrepresentanter med bosted i Stjørdal eller Meråker kommuner i perioden 2013–2017 var Ingvild Kjerkol (Ap) og Marit Arnstad (Sp).
Ved stortingsvalget 2017 var det 19 385 stemmeberettigede i Stjørdal og Meråker kommuner. Det ble avgitt 14 933 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 15,9 prosentpoeng (40,1 % H+Frp+KrF+V, 56 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[13][14]
| Parti | Stemmer | |
|---|---|---|
| # | % | |
| Arbeiderpartiet | 5 238 | 35,1 |
| Høyre | 2 815 | 18,9 |
| Senterpartiet | 2 410 | 16,1 |
| Fremskrittspartiet | 1 991 | 13,3 |
| Sosialistisk Venstreparti | 723 | 4,8 |
| Kristelig Folkeparti | 397 | 2,7 |
| Rødt | 374 | 2,5 |
| Venstre | 364 | 2,4 |
| Miljøpartiet De Grønne | 340 | 2,3 |
| Andre | 281 | 1,9 |
| Valgdeltagelse/sum | 14 933 | 77,0 |
Stortingsrepresentanter med bosted i Stjørdal eller Meråker kommuner i perioden 2017–2021 er Ingvild Kjerkol (Ap) og Marit Arnstad (Sp).
Referanser
- ^ a b Leirfall, Jon (red.) (1970). «Stjørdalsbygdene – litt geografi». Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 9–10.
- ^ a b Skevik, Olav (1997). Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 13–18. ISBN 978-82-91316-28-4.
- ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF) (rapport 13/1999). Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–72. ISBN 978-82-537-4684-5.
- ^ Grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Med utgangspunkt i kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal (PDF) (fellesutredning for kommunereformen). Værnesregionen. s. 4–6. Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2017. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ Christiansen, Per R. (1997). Frostaboka. Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre. Bygdehistoria fram til 1837. Frosta historielag. s. 154.
- ^ Fløan, Johan L. (2007). «Landbruksutstillingen i Stjørdal». I Pettersson, Kjell Erik. Historisk årbok (16 utg.). Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 67–90. ISBN 978-82-993759-8-6.
- ^ a b Berg, Kaare (1995). «Elva ga dalføret navn». Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 57–64. ISBN 978-82-993759-0-0.
- ^ Løkken, Hans Olav (2006). «Betydningen av enkelte stedsnavn». Stjørdalens krønike. bd. 6. Trondheim. ISBN 978-82-93149-00-2. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. Besøkt 8. august 2010.
- ^ Statistisk Sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
- ^ «Valgresultat stortingsvalg 2013. Enkeltresultat Stjørdal». pollofpolls.no. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ «Valgresultat stortingsvalg 2013. Enkeltresultat Meråker». pollofpolls.no. Besøkt 4. januar 2017.
- ^ «Valgresultat stortingsvalg 2017. Enkeltresultat Stjørdal». pollofpolls.no. Besøkt 15. desember 2017.
- ^ «Valgresultat stortingsvalg 2017. Enkeltresultat Meråker». pollofpolls.no. Besøkt 15. desember 2017.