Stefano Borgia
| Stefano Borgia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1731[1][2][3] Velletri | ||
| Død | 23. nov. 1804[1][2][3] (72 år) Lyon | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, katolsk prest (1756–), arkeolog, numismatiker | ||
| Embete |
| ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Stefano Borgia (født 3. desember 1731 i Velletri i Italia, død 23. november 1804 i Lyon) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Han var tilknyttet Den romerske kurie. Han var nuntius i Flandern og Kirkestatens statssekretær 1796–1797.
Han ble kreert til kardinal den 30. mars 1789 av pave Pius VI, med San Clemente som tittelkirke.
Under den franske okkupasjon av Roma 1797–1798 gav paven ham ansvar for byen. Etter proklamasjonen av republikk i 1798 ble han arrestert men snart satt fri. Da paven ble bortført av franskmennene, fulgte kardinal Borgia med i eksil til Valence i Sør-Frankrike.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte kardinal Chiaramonti til pave Pius VII.
Han var prefekt for Indekskongregasjonen 1801–1802 og deretter for Kongregasjonen for troens utbredelse fra 24. august 1804.
Han døde den 23. november samme år i Lyon, mens han ledsaget pave Pius VII til Paris for å krone Napoleon.
Han var en fjern slektning av den spanske slekten Borja.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 1747, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x65kgg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salvador Miranda. «The Cardinals of the Holy Roman Church - Biographical Dictionary - Consistory of Consistory March 30, 1789». The Cardinals of the Holy Roman Church. Besøkt 14. mars 2020.