Poznań
Poznań (
[ˈpɔznaɲ] ) er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. Den har status som distriktsnivåby. Byen ligger mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt, blant annet huser den en internasjonal lufthavn.
Poznań regnes ofte for å være Polens tisseblære, og var i fortiden landets hovedstad og setet for landets konger. I dag er Poznań et viktig senter for handel, industri, kultur og utdanning. Den er hjemstedet for blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse (deriblant Adam Mickiewicz-universitetet) med om lag 133 000 studenter. Poznań benevnes ofte som «Polens musikkhovedstad» i reiseguider, hovedsakelig på grunn av korvirksomheten og Henryk Wieniawski Internasjonale Fiolinkonkurranse, som holdes hvert femte år i byen.
Katedralen i Poznań er landets eldste, og huser gravene til de første polske herskerne: Mieszko I, Bolesław I, Mieszko II, Kasimir I, Przemysł og Przemysł II.
Historie
Poznań ble grunnlagt som by av polanerne i det 8. århundre. Den kom under piastenes styre i det 10. århundre, og ble et av hovedsentrene i deres rike.
Byen er en av de hypotetiske plassene der Mieszko I – polanernes første historiske hertug – kan ha blitt kristnet i år 966. I 968 ble byen sete for Polens første biskop Jordan, og ble med tiden hovedstad i Stor-Polen. Mieszkos sønn, Bolesław I den modige, ble kronet til Polens første konge i 1025, og Kongeriket Polen ble opprettet.
Byen var Kongerikets hovedstad frem til 1039, da den ble brent ned av den tsjekkiske hertugen Břetislav. Hovedstaden ble flyttet til Kraków, og Poznań mistet sin politiske betydning, skjønt den forble et viktig handelssenter.
Byen utviklet seg videre under den polske oppløsningstiden, da den ble hovedstad for de storpolske piaster, og fikk byrettigheter (Magdenburg-rettigheter) i 1253. De gode forholdene som fremmet byens utvikling varte frem til den andre polsk-svenske krig i 1655. Som følge av Polens andre deling kom Poznań under prøyssisk okkupasjon i 1793.
Preussens nederlag mot Napoleon og den storpolske oppstanden i 1806, der polske motstandskjempere gjorde opprør, førte til at byen ble del av Storhertugdømmet Warszawa i 1807. Etter Napoleons nederlag og den etterfølgende Wienerkongressen kom Poznań med Stor-Polen imidlertid tilbake til Preussen.
Kort etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, og den storpolske oppstand (1918-1919), ble den Andre polske republikk opprettet, med Poznań som hovedstad i Poznań-voivodskapet.
Under andre verdenskrig ble Polen okkupert av Tyskland, og den polske befolkningen ble utsatt for brutale forfølgelser. Etter krigens slutt har Poznań vært det administrative senter for de omkringliggende områdene, med forandringer av distriktets omfang i 1957, 1975 og 1999. Masseprotestene i Poznań i 1956 (den såkalte Poznań-oppstanden) bidrog sterkt til å liberalisere etterkrigstidens kommunistiske regime, frem til dets endelige fall i 1989.
