Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen
	Saabye Christensen i 2022 Foto: Hreinn Gudlaugsson
Født	21. sep. 1953 (71 år); Oslo (Norge)
Beskjeftigelse	Skribent, romanforfatter, manusforfatter, lyriker, dramatiker
Utdannet ved	Universitetet i Oslo; Berg videregående skole
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark; Norge
Språk	Norsk
Medlem av	Det Norske Akademi for Språk og Litteratur; Norsk Utflukt
Utmerkelser	16 oppføringer Doblougprisen (1993); Kommandør av St. Olavs Orden (2006); Tarjei Vesaas' debutantpris (1976); Bokhandlerprisen (1990); Bokhandlerprisen (2001); Cappelenprisen (1984); Riksmålsforbundets litteraturpris (1997); Rivertonprisen (1987); Sarpsborgprisen (1988); Sarpsborgprisen (1999); Nordisk råds litteraturpris (2002); Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2001) (for verk: Halvbroren); Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2015); Den norske leserprisen (2001); Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2008); Anders Jahres kulturpris (2019)
Periode	1976–
Debut	Historien om Gly (1976)
Debuterte	1974
Aktive år	1974–
IMDb	IMDb
	Lars Saabye Christensen på Commons

Lars Saabye Christensen (født 1953) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.^[11]^[12]^[13] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.^[14] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.^[15]

Liv og virke

Bakgrunn

Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.^[12]

Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.

Forfatter

Saabye Christensen ved LiteratureXchange Festival i Aarhus, Danmark i 2022
Foto: Hreinn Gudlaugsson

Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.

Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.

I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.

Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.

Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden^[16] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.^[17]

Norsk utflukt

Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).

Bibliografi

1976 Historien om Gly – dikt
1977 Ordbok – dikt
1977 Amatøren – roman
1978 Kamelen i mitt hjerte – dikt
1979 Jaktmarker – dikt
1980 Billettene – roman
1981 Jokeren – roman
1982 Paraply – dikt
1984 Beatles – roman
1985 Blodets bånd – roman
1986 Åsteder – dikt
1986 Colombus ankomst – skuespill (for Fjernsynsteatret)
1987 Sneglene – roman
1988 Herman – roman
1989 Stempler – dikt
1989 Vesterålen – dikt
1990 Bly – roman
1992 Gutten som ville være en av gutta – roman
1992 Ingens – noveller
1993 Den akustiske skyggen – dikt
1994 Mekka – drama
1995 Jubel – roman
1996 Den andre siden av blått. Et bildedikt fra Loften og Vesterålen. (medf.) – dikt
1997 Den misunnelige frisøren – noveller
1999 Noen som elsker hverandre – noveller
1999 Pasninger – dikt
1999 Falleferdig himmel – dikt
1999 Kongen som ville ha mer enn en krone (medf.) – barnebok
1999 Under en sort paraply – dikt (utvalg/etterord: Niels F. Dahl)
2000 Mann for sin katt – barnebok (illustrert av Rune Johan Andersson)
2000 Pinnsvinsol – dikt
2001 Halvbroren – roman
2003 Maskeblomstfamilien – roman
2003 Sanger og steiner – dikt
2003 SATS – noveller
2004 Oscar Wildes heis – noveller
2005 Modellen – roman
2005 Norske omveier - i blues og bilder - dikt (til bilder av fotograf Bård Løken)
2006 Saabyes cirkus – roman
2007 Den arktiske drømmen - bildebok
2007 Ordiord – (illustrert av Rune Johan Andersson)
2008 Bisettelsen – roman
2009 Visning – roman
2009 Men buicken står der fremdeles - dikt (med Tom Stalsberg, bilder av Lars Eivind Bones)
2010 Bernhard Hvals forsnakkelser – roman
2010 Mit danske album – memoarer (på dansk ved Charlotte Jørgensen)
2012 Sluk – roman
2013 Stedsans – noveller
2014 Etter karnevalet – dikt
2015 Magnet – roman
2017 De nye reglene – dikt
2017 Byens spor: Ewald og Maj – roman
2018 Byens spor: Maj – roman - ISBN 978-82-02-58477-1
2019 Byens spor: Skyggeboken – roman^[18]^[19]
2020 Min kinesiske farmor – familieportrett^[20]
2021 En tilfeldig nordmann – roman^[21]^[22]^[23]
2021 Byens spor: Jesper og Trude – roman
2022 Pikkoloens bagasje – 3 fortellinger
2022 Arnardos dør – dikt
2023 Vrakeren – roman
2023 Klokker og bananer – barneroman, illustrert av Stian Hole
2024 Blues for en av de dagene - Saabyes sanger – sanglyrikk
2024 Onkel Onkel – dikt
2024 Herr Knapps uforrettede saker – roman (Flamme forlag)
2024 Omagiu – roman (Cappelen Damm)

Hørespill^[24]

Columbus' ankomst (produsert 1982, reprise 1983)
Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)
Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)
Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)
Lyset på yttersida (2001)

Diskografi

Album

Skrapjern og silke (1999), med Ole Henrik Giørtz, Anne Marie Almedal, Kristin Kajander, Elin Rosseland & Anne-Marie Giørtz
Utvalgte noveller (2005), med Liza Marklund og Levi Henriksen
Det kromatiske minnet (2015), med Ole Henrik Giørtz

Singler

Skrift på blå bunn (2001), med Sivert Høyem

Norsk Utflukt

Album

Med lyset på (1993)
Diger og gul (1997)
Det blå arret (2002)
Tida som går (2004)
Long Distance Call (2013)

Singler

Diger og gul (1997)
Spettet står i jorda (1997)

Buicken

Album

Priser veiene (2018)

Singler

Vi priser veiene (2018)

Deltar på

Oslo 13: Off Balance (1988)
Kåre Virud: Sjuende sønn (1992)
Dronning Mauds Land: Noe som har hendt (1992)
Magne Furuholmen & Kjetil Bjerkestrand med Eivind Aarset: Ti kniver i hjertet (Ottos tema) (1994)
Timbersound: Ti kniver i hjerter (1994)
Tre Små Kinesere: Hjertemedisin (1994)
Musikkmagasinet Ballade: Klangen av film (1995)
Dronning Mauds Land: Tiden kler seg naken (1995)
NRK Møre og Romsdal: Spor av ungdom – ung kultur 95 (1995)
Randall Meyers: Hører du ikke hva jeg sier! – Musikk fra filmen (1995)
Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det all right (1995)
Eldbjørg Raknes, Kjetil Saunes, Petronella Barker, Henrik Mestad & Ketil Bjørnstad: Reisetid (1997)
Norsk filminstitutt: Mørkets musikk – Musikk i norske kinofilmer (1998)
Fred Endresen: Auan som ser (1998)
Hanne Tveter: Elementer (2001)
Kåre Virud: I teatret (2001)
Tre Små Kinesere: De aller beste fra Tre Små Kinesere (2002)
Frelsesarmeen: Stolpesko (2002)
Andrea Bræin Hovig: Hjertetvinner (2003)
Lydbok: Kjærlighetsmøte (2004)
Nordisk Film/Amadeus Studio Records: Min misunnelige frisør (2004)
Anders Wyller: Save a Kiss for the Troubadour (2005)
Kåre Virud: Ild og Vann (2005)
Jonas Fjeld: Mørketall (2005)
Jonas Fjeld: Mårrakvist (2006)
Ellen Sejersted Bødtker & Sølvguttene: Pacem (2011)
Jonas Fjeld: De beste – 60 år i livet – 40 år på veien (2012)
Harr & Hartberg: Blå matematikk/Godt forslag (2014)
Harr & Hartberg: Døden er dårlig gjort – Med tekster av Lars Saabye Christensen (2014)
Vamp: Populas (2015)
Harr & Hartberg: Nattens leksikon/Femten minutter (2016)
Vamp: Det roliga regnet (2017)
Slagsvold: Slagsvold (2017)
Vamp: La la la (2017)
Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: Mayflower, New York (2018)
Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: A Suite of Poems (2018)
Harr & Hartberg: Samtaler på kanten (2018)
Maj Britt Andersen & Kringkastingsorkestret: Et stille sted (2019)

Priser og utmerkelser

Tarjei Vesaas debutantpris 1976, for Historien om Gly
Cappelenprisen 1984
Rivertonprisen 1987, for Sneglene
Kritikerprisen 1988, for Herman
Sarpsborgprisen 1988
Bokhandlerprisen 1990, for Bly
Amandaprisen 1991 i klassen fagpris
Doblougprisen 1993
Riksmålsforbundets litteraturpris 1997
Sarpsborgprisen 1999
Aamot-statuetten 2001
Bokhandlerprisen 2001, for Halvbroren
Brageprisen 2001, for Halvbroren
Den norske leserprisen 2001, for Halvbroren
Nordisk råds litteraturpris 2002, for Halvbroren
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres, 2008^[25]
St. Hallvard-medaljen 2018
Amandakomiteens Ærespris under Amandaprisen 2018^[26]
Nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et stille sted^[27]
Anders Jahres kulturpris 2019^[28]
Nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et snev av evig^[29]

Litteratur om Saabye Christensen

Digitalisert litteratur om Saabye Christensen hos Nasjonalbiblioteket.

Referanser

^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Saabye_Christensen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
^ NRK, www.nrk.no, besøkt 18. oktober 2022, «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Aftenposten^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stavanger Aftenblad, www.aftenbladet.no, besøkt 18. oktober 2022, «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12182093k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12182093k.
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 116252771, Wikidata Q16744133
^ www.nrk.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»
^ ^a ^b Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»
^ Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,»
^ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»
^ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017.
^ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
^ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
^ Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020.
^ Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020.
^ Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020.
^ «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021.
^ Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2021.
^ Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. februar 2021.
^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
^ Turid Larsen: «Lars ble fransk ridder», Dagsavisen, 26. april 2008, s. 80.
^ «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018.
^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019.
^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019.
^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022.

Eksterne lenker

(en) Lars Saabye Christensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lars Saabye Christensen på Internet Movie Database
(no) Lars Saabye Christensen hos Nationaltheatret
(no) Lars Saabye Christensen hos Sceneweb
(sv) Lars Saabye Christensen i Svensk Filmdatabas
(da) Lars Saabye Christensen på Filmdatabasen
(da) Lars Saabye Christensen på Scope
(fr) Lars Saabye Christensen på Allociné
(en) Lars Saabye Christensen på AllMovie
(en) Lars Saabye Christensen hos The Movie Database
(en) Lars Saabye Christensen på Discogs
(no) NRK: Lydfiler med Lars Saabye Christensen
(no) Lars Saabye Christensen i Cappelen Damm Forlag
(no) Lars Saabye Christensen i NRK Forfatter

Wikiquote: Lars Saabye Christensen – sitater

Forrige mottaker: Ingvar Moe	Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris (1976)	Neste mottaker: Bjarne Rønning
Forrige mottaker: Richard Herrmann, Otto Øgrim, Helmut Ormestad og Kåre Lunde	Vinner av Cappelenprisen delt med Ove Røsbak, Rune Belsvik og Karin Sveen (1984)	Neste mottaker: Kolbein Falkeid og Arvid Hanssen
Forrige mottaker: Edith Ranum	Vinner av Rivertonprisen (1987)	Neste mottaker: Alf R. Jacobsen
Forrige mottaker: Odd Kvaal Pedersen	Vinner av Kritikerprisen (1988)	Neste mottaker: Roy Jacobsen
Forrige mottaker: Gunnar Staalesen	Vinner av Bokhandlerprisen (1990)	Neste mottaker: Roy Jacobsen
Forrige mottaker: Arnold Eidslott og Øystein Lønn	Norsk vinner av Doblougprisen delt med Kolbein Falkeid (1993)	Neste mottaker: Inger Elisabeth Hansen og Tor Åge Bringsværd
Forrige mottaker: Bergljot Hobæk Haff	Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1997)	Neste mottaker: Ketil Bjørnstad
Forrige mottaker: Jo Nesbø	Vinner av Bokhandlerprisen (2001)	Neste mottaker: Åsne Seierstad
Forrige mottaker: Ingen – Christensen var først	Vinner av Den norske leserprisen (2001)	Neste mottaker: Linn Ullmann
Forrige mottaker: Jan Kjærstad	Vinner av Nordisk råds litteraturpris (2002)	Neste mottaker: Eva Ström

[hash-ab28f402704919bd9601f05ceb7caaeeb25ffeb1-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Saabye_Christensen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62ff95cd588d158675be3e1374bc4ed4498f9c3c-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-af54eadd85d46d2d46a6953bd5b781e79aeca1fc-v2-3] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/

[hash-2fbf44cee9fc3aa2df4bc4154fd6c9043d15cc9c-4] NRK, www.nrk.no, besøkt 18. oktober 2022, «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-08ca374ebb51be82d64a89278385bca11682bec0-5] Aftenposten^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6a46da35046474ec148a3d2695ffaf6b3c6efa06-6] Stavanger Aftenblad, www.aftenbladet.no, besøkt 18. oktober 2022, «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-5cc6fea214f2c80072b1a606b1bd2f2a2a48692f-v2-7] ttp://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12182093k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12182093k.

[wikidata-82ed193726b8965248b7c2dbc5dec5d281599618-v2-8] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/

[wikidata-52c5807c2b27853af66cb9ab1b2efc7fb77d3266-v2-9] CONOR.SI, CONOR.SI-ID 116252771, Wikidata Q16744133

[hash-fbf1107d00c76fe0504b1c972db49f9a58999427-10] www.nrk.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»

[:1-12] Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»

[13] Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,»

[:0-14] Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»

[15] «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017.

[16] Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer

[17] Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.

[18] Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020.

[19] Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020.

[20] Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020.

[21] «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021.

[22] Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2021.

[23] Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. februar 2021.

[24] Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211

[25] Turid Larsen: «Lars ble fransk ridder», Dagsavisen, 26. april 2008, s. 80.

[26] «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018.

[27] «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019.

[28] «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019.

[29] «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

Liv og virke

Bakgrunn

Forfatter

Norsk utflukt

Bibliografi

Hørespill[24]

Diskografi

Album

Singler

Norsk Utflukt

Album

Singler

Buicken

Album

Singler

Deltar på

Priser og utmerkelser

Litteratur om Saabye Christensen

Referanser

Eksterne lenker

Hørespill^[24]