Kriminalpoliti
Kriminalpoliti brukes i daglig tale om den delen av politiet som har som sin hovedoppgave å drive etterretning og etterforskning for å avdekke og oppklare straffbare handlinger.[1]
Norge
[rediger | rediger kilde]Kripos er det sentrale organet for kriminaletterforskning i Norge.
Oslo
[rediger | rediger kilde]Opdagelsespolitiet
[rediger | rediger kilde]Norge har hatt et eget kriminalpoliti siden Oslopolitiet («Kristiania politi») ble omorganisert i 1867 og Opdagelsesavdelingen ble skilt ut som egen avdeling.[2]:58 10. oktober 1864 var det opprettet en kommisjon som avleverte sin innstilling 18. august 1855 og hadde konkludert med at Kristiania politi burde deles i tre: Ordenspoliti, Opdagelsespoliti og Fattigpoliti.[2]:59 Den første opdagesesavdeling bestod av en opdagelsessjef og åtte opdagelsesbetjenter og i 1862 var den vokst og fire politibetjenter var utnevnt til deteksjonsbetjenter.[2] I en kort periode het Opdagelsesavdelingen «Den detektive avdeling».[2]
I 1867 ble Kristianiapolitiet pålagt å ha et fotokartotek over farlig forbrytere som hadde opphold i Kristiania.[2]
Den første opdagelsessjefen ble utnevnt i 1878[3] og da bestod styrken av 10 politibetjenter og seks politioverkonstabler.[2] I 1886 kom Polititidende med etterlysninger og bilder på samme måte som allerede var kjent i resten av Europa.[2]
I 1901 ble «Politiets anmeldelseskontor for ind- og utdflytning, reisende og fremmede» opprettet under Ordenspolitiet og senere lagt under Kriminalavadelingen med navnet Fremmedkontrollen (også kalt Fremmedpolitiet).[2] Hjemmelen for politiets kontrol med inn- og utflyttinger fra Norge var Fattigloven av 19. mai 1900.[2] Den ble erstattet av Fremmedloven av 4. mai 1901.[2]
I 1906 fikk kriminalpolitiet sitt første signaleringskontor, «Identificeringscentralen» senere «Signalementskontoret», med fingeravtrykksregister, i 1915 ble det utskilt og i 1918 ble det overtatt av Staten og lagt under Kristiania politikammer.[2] Etter dette hadde kriminalpolitiet underavdelingene: Etterforskningsavdeling, Ettersøkelsesavdeling, Sedelighetsavdeling, Signalementskontor, Fremmedkontoret (fra 1916) og Domsarkivet (fra 1900).[2]
I 1911 var det 53 tjenestemenn i Opdagelsesavdelingen og i 1915 var det 57 mann i avdelingen.[2] I 1929 ble Kriminalavdelingen delt i Avdeling 1 som tok seg av naskerier, tyverier, heleri og ran og Avdeling 2 som tok se av det øvrige.[2] Opdagelsesavdelingen vokst og den første spesialavdelingen var Ettersøkelsesavdelingen som arbeidet med å etterlys, oppspore og finne folk.[2] Sedelighetspolitiet, «Sædelighetsavdelingen», kom også tidlig.[2]
Kriminalavdelingen
[rediger | rediger kilde]1. januar 1937 skiftet Opdagelsesavdelingen til Kriminalavdelingen og fikk medarbeidere med titlene kriminalbetjent og kriminalfullmektig (juristene).[2]
I 1946 ble de tekniske avsnitt ved Oslo politikammer omorganisert, fikk navnet «Kriminalpolitisentralen» og bestod av Identifiseringssentralen, Kriminallaboratoriet, Kriminalregisteret, Polititidende, Kriminalbiblioteket, og Politimuseet.[2] Senere ble Kriminalpolitisentralen skilt ut som eget særorgan under Justisdepartementet.[2]
I 1950 ble Landssvikavedlingen og Prispolitiet lagt under Kriminalavdelingen.[4]:83
Fra 1978 ble politioverbetjentstillingen både ved Ordensavdelingen og Kriminalavdelingen omgjort til politiinspektører og politioverbetjentens kontor ble omgjort til Kriminalavdelingens administrasjonsseksjon.[2] Administrasjonsseksjonen ble nedlagt i 1994 og fordelt på andre seksjoner.[2] Under politimester Rolf Solem fikk Kriminalavdelingen spesialavdelingene Narkotikaseksjonen og Etterforskningseksjonen.[4]:245
På begynnelsen av 1990-tallet ble Oslopolitiet omorganisert og 1993 var endelig forslag i store trekk godtatt.[4]:250 Kriminalavdlingen fikk i tillegg til en Narkotikaseksjon og en Påtaleseksjon en Volds- og vinningsseksjon, en Etterretningsseksjon, en Økonomiseksjon og en Vakt- og arrestseksjon.[4]:251 Det ble også opprettet et Voldsavsnitt, et Vinningsavsnitt og et Barneavsnitt ved Volds- og vinningsseksjonen.[4]:251 Etteretningsseksjonen fikk til oppgave å bekjempe organisert kriminalitet inklusive narkotika- og spritsmugling og omsetning.
I 2004 het Kriminalavdelingen Avdeling 2 ved Oslo politidistrikt.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Haugli, Willy (28. september 2014). «kriminalpoliti». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. april 2019.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v Jørgensen, Jørn-Kr. (Jørn-Kristian) (2004). Politiliv. Nordisk kriminalkrønike. s. 58-65. ISBN 8291563101.
- ^ Oslo byleksikon. Kunnskapsforl. 2000. s. 343. ISBN 8257308153.
- ^ a b c d e Bonde, Arne (1994). For lov og rett i 250 år. Oslo politikammer. ISBN 8299320305.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Criminal police – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) «Derfor blev kriminalpolitiet nedlagt», artikkel fra videnskab.dk 25. mai 2010
