Hopp til innhold

Glee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glee
Generell informasjon
SjangerUngdom, komedie, drama, musikk
Prod.landUSA
Sendeår2009
Sesonger6
Episoder121
Lengde40–48 (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
Medvirkende
Bak kamera
Skaper(e)Ryan Murphy, Brad Falchuk, Ian Brennan
ProdusentAlexis Martin Woodall, Michael Novick, Kenneth Silverstein, Robert Del Valle, Roberto Aguirre-Sacasa
TittelmusikkJames S. Levine
MusikkJames S. Levine
Foto
  • Christopher Baffa
  • Michael Loi
  • Joaquin Sedillo
Prod.selskap20th Century Studios, 20th Television
Sending
Periode19. mai 2009–20. mar. 2015
TV-kanalFox
Teknisk informasjon
Bildeformat720p (16:9 HDTV)
Sideforhold16:9
LydformatDolby Surround
Dolby Digital 5.1[1]
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Glee er en amerikansk musikalsk drama- og komiserie for ungdom som gikk på Fox fra 2009 til 2015. Den handlet om et show-kor (også kjent som glee club), «New Directions», på den fiktive skolen William McKinley High School i Lima i Ohio. Mye av handlingen foregikk også i New York.

Serien ble laget av Ryan Murphy, Brad Falchuk og Ian Brennan, som først tenkte at Glee skulle bli en film.

I Norge ble serien sendt på TV 2 Bliss, og den første episoden ble sendt 15. desember 2009.[2]

Handling

[rediger | rediger kilde]

TV-serien dreier seg om et show-kor ved den fiktive William McKinley High School i Lima, Ohio. Will Schuester (spilt av Matthew Morrison) tar over ansvaret for klubben etter at den læreren Sandy Ryerson (spilt av Stephen Tobolowsky) fikk sparken på grunn av et upassende forhold til en elev. Sammen med tenåringene i koret forsøker Will å bygge koret opp igjen, samtidig som han får varme følelser for sin assistent Emma Pillsbury, og må kjempe for at koret ikke skal bli nedlagt.

I den første sesongen blir seerne kjent med det fiktive koret New Directions, som skal delta i sin første konkurranse og i episode 13 vinner en delfinale – før de taper den regionale konkurransen i episode 22. Parallelt må ungdommene takle en rekke andre problemer, blant annet forelskelser, homofili, adopsjon, overgrep i hjemmet, bulimi, uønsket graviditet, mobbing og ulike handikapp. Hovedfigurer i sesong 1 er korleder Will Schuester, cheerleading-treneren Sue Sylvester, Wills kone Terri, assistenten Emma Pillsbury, og kormedlemmene Rachel, Finn, Artie, Kurt, Mercedes, Tina, Puck og Quinn.

I den femte sesongen debuterer Rachel Berry på Broadway.

Den sjette og siste sesongen dreier seg hovedsakelig om Rachel, som vender tilbake til skolebenken etter at en TV-serie hun var med ble innstilt på grunn av lave seertall. Sue Sylvester får sparken som rektor ved McKinley High, og Will blir ansatt som ny rektor. Den siste episoden hopper fem år inn i fremtiden: Rachel har giftet seg med Jesse St. James (spilt av Jonathan Groff), har vunnet en Tony Award, og er surrogatmor for Kurt og Blaine – som har fått roller i en oppsetning på Broadway.

Manusendring etter skuespillers død

[rediger | rediger kilde]

Sesong 5 måtte planlegges på nytt da det i juli 2013 ble kjent at skuespilleren Cory Monteith, som hadde hatt hovedrollen som «Finn Hudson», var funnet død på et hotellrom etter en overdose.[trenger referanse] Som følge av dette ble rollefiguren «Finn Hudson» skrevet ut av serien ved at det ble fortalt i serien at han døde mellom episodene «Tina In The Sky With Diamonds» og «The Quarterback».[trenger referanse] Det ble vurdert å la rollefiguren dø av en overdose slik skuespilleren gjorde, men produsentene forkastet den ideen.[trenger referanse]

Musikk og dans/koreografi

[rediger | rediger kilde]

I serien fremføres flere musikalnumre, og det har blitt gitt ut flere albumer med musikk fra serien, DVD-er og Blu-rayer, bokserier, iPad-applikasjoner og et karaokespill for spillkonsollet Wii.

Det er flere listetopper som synges av figurene i serien.[3] Det er regissøren Murphy som er ansvarlig for å velge de sangene som fremføres, og han forsøker å holde en balanse mellom topplistesanger og egne sanger for serien. Om dette har han uttalt; «Jeg vil at det skal være noe for enhver i alle episodene. Det er en vanskelig miks, men balansen er svært viktig.» Sangvalgene er også en integrert del av manuset til serien, for som Murphy forklarer; "Hver episode har et kjernetema. Etter at manuset er skrevet, vil sangene bli valgt for å hjelpe til med å føre handlingen i episoden fremover."[4] I den andre sesongen ble det brukt flere Topp 40-sanger, i et forsøk på at serien skulle appellere mer til litt eldre publikum.[5]

Det var kun en liten andel av dem som ble forespurt som takket nei til at musikken kunne bli brukt i serien, blant annet Bryan Adams, Guns N' Roses og Coldplay. Sistnevnte ombestemte seg i juni 2010 slik at Glee likevel fikk tilgang til deres musikk.[6] Adams twitret på Twitter at produsentene av Glee aldri hadde forespurt ham, og oppfordret programskaperne til å ringe ham.[7] Musikeren Billy Joel tilbød mange av sangene sine for showet.[8] Noen artister har også tilbudt serien å bruke sangene sine uten vederlag.[9]

Glee blir koreografert av Zach Woodlee og inneholder mellom fem og åtte nummer per episode. Umiddelbart etter at Murphy har valgt en sang, blir rettighetene klarert av musikkansvarlig P. J. Bloom og musikkprodusent Adam Anders arrangerer sangen slik at den kan passe til serien. Sangene er spilt inn på forhånd av skuespillerne, mens Woodlee finner passende dansetrinn, som så blir lært til besetningen og til slutt blir filmet. Så lages studioversjoner av sangene. Denne prosessen begynner mellom seks og åtte uker før hver episode filmes, og kan avsluttes så sent som dagen før episoden skal filmes. Hver episode koster ca. 3 millioner amerikanske dollar å produsere, og det kan ta opp til 10 dager å filme et resultat som er tilfredsstillende.[10] I slutten av 2010 avslørte Bloom at prosessen hadde blitt enda kortere, og at de nå ikke trengte mer enn et par uker. For den andre sesongen ble serieskaperne tilbudt sanger som ennå ikke fra sluppet på markedet fra både musikere og plateselskap, slik at produksjonen kunne starte til og med før sangrettighetene ble klarert.[11]

Musikken fra TV-serien passerte i 2010 Beatles på Billboard-lista over flest spilte sanger.[12]

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Rolleliste

[rediger | rediger kilde]

Voksne

[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av Glee-klubben

[rediger | rediger kilde]

Medlemmer som slutter underveis i serien

[rediger | rediger kilde]

Studenter ved andre skoler

[rediger | rediger kilde]

Nominasjoner, priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I løpet av den første sesongen mottok Glee jevnt over overstrømmende omtale i alle land det ble sendt, og ble et fenomen særlig blant barn og ungdom. Den første sesongen ble nominert til nitten Emmy Awards, fire Golden Globe Awards, seks Satellite Awards og femtisju andre priser. Serien vant blant annet Golden Globe for beste TV-serie (musikal eller komedie), og Emmy awards til både Jane Lynch, gjesteartist Neil Patrick Harris, samt for Murphys regi av pilotepisoden. I 2011 vant serien igjen Golden Globe for beste TV-serie (musikal eller komedie). I tillegg vant både Jane Lynch og Chris Colfer en Golden Globe for h.h.v. beste kvinnelige/mannlige birolle i miniserie eller TV-film. I tillegg ble både Matthew Morrison og Lea Michele også nominert for beste kvinnelige/mannlige birolle.[trenger referanse]

Chris Colfer og Lea Michele vant hver sin «People's Choice Award» i 2013 for beste mannlige og kvinnelige skuespiller i en komisk serie.[trenger referanse]

Under utdelingen av «Teen's Choice Awards»[når?] vant Lea Michele prisen som beste kvinnelige skuespiller, og serien prisen som beste komiserie.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «GLEE 03/20/15 8pm». Fox. Besøkt 1. januar 2016. 
  2. ^ «Glee-glipp på scenen». TV 2. 16. desember 2009. 
  3. ^ «'Glee' puts edgy spin on Top 40 tunes». The Daily News. Arkivert fra originalen 15. september 2009. Besøkt 31. januar 2011. 
  4. ^ «From 'Cabaret' to Kanye, Songs of 'Glee' Are a Hit». The New York Times. Besøkt 27. oktober 2009. 
  5. ^ «Glee throws lifeline to music industry». 13. desember 2010. 
  6. ^ «Coldplay gets a Glee-over». 16. juni 2010. Arkivert fra originalen 30. april 2011. 
  7. ^ Bryan Adams tells Glee Creator to «Pick up the Phone»!
  8. ^ «An Afternoon Filled With Glee». 29. juli 2009. 
  9. ^ «'Glee' gets songs for free». Variety. 13. januar 2009. 
  10. ^ «Not That High School Musical». The New York Times. 15. mai 2009. 
  11. ^ «"Glee" throws lifeline to music industry». The New York Times. 15. mai 2009. Arkivert fra originalen 30. juni 2013. Besøkt 31. januar 2011. 
  12. ^ TV-serie slo Beatles-rekord, VG Nett, 7. oktober 2010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Glee&oldid=24782759»