Vis kilden til Færøyenes historie

[[Fil:Faroe map 1673 by lucas debes.png|thumb|''FÆROARUM – Prima & accurata delineatio''. Det eldste kjente kart over Færøyene, tegnet av [[Lucas Debes]] i [[1673]].]]
[[Fil:Faroes030417-nasa(2).jpg|thumb|220px|upright|Satellittbilde fra [[NASA]] av Færøyene i 2003.]]
'''Færøyenes historie''' starter i år [[625]], da [[Irland|irske]] eremittmunker bosetter seg på [[Færøyene]]. De livnærte seg med blant annet [[korn]]dyrking, men fant ikke noen urbefolkning å misjonere blant. Rundt år [[800]] bosatte [[Norge|norske]] [[viking]]er seg på øyene, og innledet slik det færøyske [[landnåm]]et. [[Færøysk kultur|Kulturen]], [[færøysk|språket]] og folket har sine røtter i denne tidlige, norrøne bosettingen, og denne tidsepoken kan dokumenteres med ''[[Færøyingesaga]]'', skrevet på [[Island]], samt med tallrike arkeologiske funn. I [[999]] ble Færøyene [[færøysk kirkehistorie|kristnet]] av [[Sigmundur Brestisson]], og i [[1035]] ble øyene underlagt [[Norge]]. I [[personalunion]]en mellom Norge og Danmark ble Færøyene i praksis en del av Danmark, og etter [[reformasjonen]] i [[1538]] ble [[dansk]] det dominerende språket. Øyenes forbindelse med omverdenen gled gradvis over fra [[Bergen]] til [[København]], og i [[1814]] ble Færøyene værende igjen som en del av Danmark mens Norge gikk inn i union med [[Sverige]]. Fra [[1821]] til [[1948]] var Færøyene et dansk [[amt]]. Det danske handelsmonopolet ble oppløst i [[1856]], og øyene ble i stand til å utvikle seg fra et [[middelalder]]sk bondesamfunn til å bli en moderne fiskerinasjon. [[V.U. Hammershaimb]] utgav en færøysk rettskriving i [[1891]], ''Færøsk Anthologi''. Under [[Færøyene under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] var Færøyene frivillig okkupert av [[Storbritannia]], noe som førte til at ''[[Færøyenes flagg|Merkið]]'' ble anerkjent som Færøyenes offisielle flagg i [[1940]]. Siden 1948 har øyene hatt [[hjemmestyre|indre selvstyre]], og færøysk har vært offisielt språk i skoleverket, kirken og statsadministrasjonen. Danmarks grunnlov omfatter Færøyene fra [[1950]]. Øyene blir i dag i all hovedsak styrt av en egen [[Færøyenes regjering|regjering]]. Det folkevalgte parlamentet, [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]], er et av verdens eldste.

== Geologisk historie ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes geologi}}
[[Fil:Pahoehoe toe.jpg|thumb|Vulkansk aktivitet - lava.]]
Færøyene er en øygruppe i utkanten av Europa, og et av de områdene som senest ble kolonisert av mennesker. Øyene oppsto for om lag 60-70 millioner år siden under [[tertiær]]. Øygruppen ble skapt av vulkansk aktivitet som en del av en opptil 4&nbsp;000 meter høy rygg som strakte seg fra [[Grønland]] til [[Irland]] og [[Skottland]],

Av den avkjølte [[lava]]en dannet den typiske færøyske [[basalt]]en seg som gjentatte ganger ble krysset av tynne [[tuff]]lag fra askeregn. I en vulkansk pause fantes det tropisk vegetasjon, herunder store trær, på Færøyene, noe [[kull]]agene viser. Gjennom erosjon forsvant det meste at platået. Det som ble igjen av ryggen var øyene, i hovedsak [[Hebridene]], Færøyene og [[Island]].

[[Istid]]en formet restene av platået, Færøyene, i dagens karakteristiske daler i sydøstlig-nordvestlig retning. Mange av dalene ble fylt med vann og dannet dagens færøyske fjorder. Det myke tufflaget lå eksponert for bølgeslag og det tøffe klimaet og ble med tiden vasket bort og etterlot den sterkere basalten. Slik oppsto de typiske trappestrukturene i innlandet og de voldsomme klippene og kystlandskapet vest og nord på øygruppen, slik som for eksempel [[Beinisvørð]] und [[Kapp Enniberg]].

Arktiske planter kan ha overlevd på topper som stakk gjennom den 400 meter tykke isbreen over Færøyene. Da breene trakk seg tilbake kom nye planter fra det norske fastlandet og De britiske øyer, blant annet tatt med av sjøfugler. I tillegg til fuglene kom også insekter og [[seler]] til øygruppen, men dyrelivet var begrenset.
[[Fil:Cape Enniberg, Faroe Islands.JPG|thumb|left|250px|Kapp Enniberg]]
De første menneskene møtte et land uten [[landpattedyr]], [[krypdyr]] eller høye trær. I tillegg til nevnte (fattige) kullforekomster har øygruppen ingen naturlige ressurser av større betydning. Det har blitt funnet [[Petroleum|olje]] på [[kontinentalsokkel]]en, men så langt har ingen av funnene vist seg å være drivverdige.

Mulighetene for [[færøysk landbruk]] er fra naturens side noe begrensede, og [[Tamsau|sauehold]] er den viktigste formen for [[jordbruk]] som drives. Til gjengjeld blir selv avsidesliggende småøyer og klipper utnyttet til beite for sauene, slik som for eksempel [[Lítla Dímun]]. Den omfattende sauenæringen bidrar også til at vegetasjon holdes nede. Færøyene har beiteplass for om lag 70&nbsp;000 sauer, noe som i århundrer har gitt livsgrunnlag for en befolkning på opp mot 5&nbsp;000 innbyggere på Færøyene. Med [[industrialisering]] og fiskeri utover på 1800-tallet har øybefolkningen senere kunnet tidoble seg.

Øyenes største naturressurs er havet. [[Færøysk hvalfangst]] er en sentral del av tradisjonen og kulturen, og dagens nasjon henter store rikdommer fra [[Færøysk fiskeri|fiskeriet]].

== Tidlig historie ==
[[Fil:Baglhólmur..Suðuroy.2 .jpg|thumb|Baglhólmur skal en gang ha vært bebodd av irske munker. {{Byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Akraberg Lighthouse.jpg|thumb|[[Akraberg]] var også tidlig bebodd. {{Byline|Arne List}}]]
Ifølge legenden om [[Brendan sjøfareren]] skal han rundt år [[560]] på sin berømte sjøreise ''Navigatio Sancti Brendani'' ha kommet til et «fugleparadis», noe som kan ha vært Færøyene.<ref name="Debes57" /> Videre nord skal Brendan også ha funnet en «ildøy», som kan tenkes å ha vært [[Island]].

Tidlige kilder som nevner øyer i Nord-Atlanteren, som [[Pytheas fra Massalia|Pytheas]], [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] og [[Tacitus]] verk ''[[Agricola (bok)|Agricola]]'', er ikke pålitelig i like stor grad som den irske munken [[Dicuil]], først og fremst grunnet Dicuils grundige og passende beskrivelse av øyene. Dicuils beskrivelser av vikingenes fremferd på Færøyene rundt år [[800]], som er i samsvar med vikingenes egne beretninger, styrker denne vissheten.<ref name="Debes65" /> Dermed regnes Færøyene for å være først gang klart nevnt skriftlig i Dicuils ''Liber de mensura orbis terrae'' fra [[825]]:<ref>Dicuili: ''Liber den mensura orbis terrae''. Dublin 1967 (s. 75–6)</ref>

{{Sitat|Det er mange andre øyer i havet nord for De britiske øyer, som kan nås fra de nordligste britiske øyene i en direkte reise på to dager og netter, når seilene er fylt og en stabil vind blåser. En ortodoks prest fortalte meg hvordan han på to sommerdager og de mellomliggende netter hadde seilt i en tomannsbåt dit og skred i land på en av øyene.<ref group="fotnote">Her oversatt fra tysk: ''«Es gibt viele andere Inseln im Ozean nördlich von Britannien, die von der nördlichen britischen Insel in einer direkten Reise von zwei Tagen und Nächten erreicht werden können, wenn die Segel gefüllt sind und ein ständiger günstiger Wind weht. Ein strenggläubiger Priester erzählte mir, wie er an zwei Sommertagen und der dazwischen liegenden Nacht in einem zweisitzigen Boot dorthin gesegelt ist und eine der Inseln betreten hat»''</ref>|Dicuil - Liber de mensura orbis terrae VII, 14}}
{{Sitat|Det er en annen gruppe av små øyer, nesten alle atskilt av trange kanaler. Der har det i nesten ett hundre år levd eremitter som hadde kommet fra vårt land, Irland. Men mens øyene alltid var sikre i begynnelsen av verden, så er i dag, på grunn av de normanniske piratene, eneboeren fordrevet. Nå er de bebodd av utallige sauer, og ulike sjøfugl. Jeg har aldri sett disse øyene offisielt nevnt.<ref group="fotnote">Her oversatt fra tysk: ''«Es gibt eine andere Gruppe von kleinen Inseln, fast alle durch enge Wasserstraßen voneinander getrennt. Dort haben fast hundert Jahre lange Erimiten gelebt, die aus unserem Land, Irland, gekommen waren. Aber wenn die Inseln immer vom Anfang der Welt verlassen waren, so heute wegen der normannischen Piraten, die die Einsiedler vertrieben haben. Jetzt sind sie von unzähligen Schafen und diversen Seevögelarten bevölkert. Ich habe diese amtlich erwähnten Inseln nie gefunden.»''</ref>|Dicuil - Liber de mensura orbis terrae, VII, 15}}

Det er i dag akseptert at Færøyene ble befolket for første gang senest rundt år [[625]] av irske munker ved bygden [[Sumba]] på [[Suðuroy]]. Andre [[arkeologi]]ske spor er også funnet i umiddelbar nærhet av [[Akraberg]], [[Víkarbyrgi]] og litt lenger nord i [[Porkeri]]. Lite er kjent om disse munkene, bortsett fra at de levde i [[sølibat]] i rene mannssamfunn og sannsynligvis livnærte seg ved hovedsakelig plantedyrking og fåreavl. Munkenes opprinnelige mål ville antagelig ha vært [[misjon]], men de fant altså ingen urbefolkning å omvende. Videre har [[pollen]]analyser indikerer at det ble dyrket [[havre]] og [[Bygg (korn)|bygg]] på [[Mykines]] siden denne tiden, muligens av tidligere bosettere som de irske [[eremitt]]munkene.<ref name="Debes64" /> Da [[viking]]ene kom ankom Færøyene i [[795]], traff de de irske munkene. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island i tiden rundt nordmennenes ankomst til øyene.

== Vikingtid og landnåm ==
{{Utdypende artikkel|Vikingtiden på Færøyene}}
[[Fil:Hov Faroe Islands the Grave of Viking Chieftain Havgrímur.JPG|mini|venstre|Steinrøysen markerer vikinghøvdingen Havgrímurs grav i [[Hov (Færøyene)|Hov]]. {{Byline|Eileen Sandá}}]]

[[Vikingtiden]] på Færøyene varte fra [[Grímur Kamban]]s bosettelse i [[825]] og til [[Tróndur í Gøtu]] døde i [[1035]] som øygruppens siste vikinghøvding, hvoretter [[Leivur Øssursson]] samme år gjennomførte sin maktovertagelse.

Det største historiske bruddet i dette tidsrommet var [[Færøysk kirkehistorie|innføringen av kristendommen]] ved [[Sigmundur Brestisson]] fra [[999]]. Dette innledet slutten på vikingtiden og var samtidig avslutningen på Færøyenes tid som fri bosetterrepublikk.

Til historikernes sorg er mange kilder fra denne tiden gått tapt ved forskjellige ødeleggelser av biblioteker og arkiver. Som viktigste skriftlige kilde har vi derfor i dag kun [[Færøyingesaga]] som ikke er en kronikk i ordets egentlige forstand, samt til en viss grad utenlandske kilder som kan underbygge sagaen.

=== Kolonisering === 
Øyene ble kolonisert av nordmenn på 800-tallet, og det antas at de første bosetterne kom i tiden etter år [[825]]. Disse var hovedsakelig [[viking]]er fra Norge, samt [[Skottland|skotter]] og irer.

For å opprettholde lov og orden ble Alltinget etablert i år [[900]] etter mønster fra de norske tingene på denne tiden, som [[Frostatinget]]. Alltinget er med sitt nåværende navn [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] verdens eldste lovgivende forsamling, også eldre enn det islandske [[Alltinget]]. Alltinget ble samlet om sommeren på halvøya [[Tinganes]] ved [[Tórshavn]]. Stedets sentrale beliggenhet og øya [[Nólsoy]] som beskytter stedet mot de verste stormene fra øst, var avgjørende for tingets plassering. Alltingets forhandlinger ble ledet av en lagmann. På Alltingets møter tok man seg av landets anliggender, vedtok lover og meglet ved stridigheter og forente dermed både den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. At alle frie menn var like for loven, var et sentralt begrep.

Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: [[Suðuroy]], [[Sandoy]], [[Vágar]], [[Streymoy]], [[Eysturoy]] og [[Norðoyar]].

=== Befolkning ===
{{Utdypende artikkel|Færøyinger|Færøyenes demografi}}
Den færøyske befolkningen er i dag et [[Skandinavia|skandinavisk]]-[[keltere|keltisk]] folk. [[DNA]]-analyser viser at færøyske menns [[Y-kromosom]]er er 87 prosent skandinaviske, mens færøyske kvinners arvemateriale er 84 prosent [[Skottland|skotsk]]-[[Irland|irsk]].<ref>«[http://www.springerlink.com/content/4yuhf5m7a22gc4qm The origin of the isolated population of the Faroe Islands investigated using Y chromosomal markers]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}» av Tove H. Jorgensen, Henriette N. Buttenschön, August G. Wang, Thomas D. Als, Anders D. Børglum and Henrik Ewald (2004)</ref><ref>C. Wang: «Ílegur og Føroya Søga» (2006), s. 20–23</ref> Dette avspeiler hovedlinjene i koloniseringen og bosettingen av øygruppen.

[[Fil:Depil.1.jpg|thumb|Færøysk gårdsbruk. Bildet er fra [[Depil]]. {{Byline|Erik Christensen}}]]
==== Utvikling i folketallet ==== 
{| class="wikitable"
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| [[1327]] || align="right" | ca. 4 000
| [[1880]] || align="right" | 11 220
| [[1995]] || align="right" | 43 358
|-
| [[1350]] || align="right" | ca. 2 000
| [[1900]] || align="right" | 15 230
| [[1996]] || align="right" | 43 784
|-
| [[1769]] || align="right" | 4 773
| [[1911]] || align="right" | ca. 18 800
| [[1997]] || align="right" | 44 262
|-
| [[1801]] || align="right" | 5 255
| [[1925]] || align="right" | 22 835
| [[1998]] || align="right" | 44 817
|-
| [[1834]] || align="right" | 6 928
| [[1950]] || align="right" | 31 781
| [[1999]] || align="right" | 45 409
|-
| [[1840]] || align="right" | 7 314
| [[1970]] || align="right" | ca. 38 000
| [[2000]] || align="right" | 46 196
|-
| [[1845]] || align="right" | 7 782
| [[1975]] || align="right" | 40 441
| [[2001]] || align="right" | 46 996
|-
| [[1850]] || align="right" | 8 137
| [[1985]] || align="right" | 45 749
| [[2002]] || align="right" | 47 704
|-
| [[1855]] || align="right" | 8 651
| [[1989]] || align="right" | 47 787
| [[2003]] || align="right" | 48 214
|}

== Norsk overherredømme ==
{{Utdypende artikkel|Norgesveldet}}
=== Norsk len ===
[[Fil:Sheep Letter, p 1.jpg|thumb|Fra Fårebrevet i Lund]]
[[Olav den hellige]] oppfordret noen viktige menn fra Færøyene, lagmann [[Gille]], [[Tórolvur Sigmundsson]] og [[Leivur Øssursson]], om å komme til Norge for å bli hans hirdmenn i [[1024]]. Men så lenge [[Tróndur i Gøta]] levde, klarte ikke Olav den hellige å få full kontroll over Færøyene. Etter Tróndur i Gøtas død i [[1035]] tok Leivur Øssurson Færøyene i len til den norske kongen [[Magnus den gode]] samme år. Dette markerer slutten på både vikingtiden på Færøyene og på Færøyenes selvstendighet.

[[Kirkjubøur bispedømme]] ble grunnlagt i [[1111]] med sete i [[Kirkjubøur]], og var fra 1152 underlagt [[Nidaros erkebispedømme]]. I Kirjubøur skrev [[Biskop Erlendur]] i [[1298]] Færøyenes eldste kjente dokument, [[Fårebrevet]]. Han påbegynte også [[Magnuskatedralen]], som i dag er en kirkeruin.

[[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] kom til fostring i Kirkjubøur på Færøyene fem år gammel i [[1156]]. Han må ha vært spesielt evnerik, for biskop Roe på Færøyene satte ham i prestelære. Som voksen skal Sverre ha fått høre av sin mor at han var sønn av kong [[Sigurd Munn]]. Om dette stemte eller ikke er uvisst, men det gav i hvert fall legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Sverre tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, [[Birkebeinerne]], som stod uten høvding etter at [[Øystein Møyla]] hadde falt i [[slaget på Re]]. De tok Sverre til høvding, og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører. I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på [[Øyratinget]], men det tok flere år før kongsmakten var endelig sikret.

I [[1274]] trådte den [[Yngre Gulatingslov]] i kraft. Lagmannen, som hittil hadde vært folkevalgt, ble fra nå av kongelig embedsmann. Alltinget ble omdannet til et Lagting, som kun hadde rett til å dømme og ikke utforme lover.

==== Svekket betydning ====
Da [[Håkon V|Håkon V Magnusson]] ble konge i 1299, valgte han Oslo og [[Akershus festning]] som kongesete. I 1314 gjorde han Oslo til rikets hovedstad. De utenrikspolitiske linjene ble rettet østover, noe som gikk imot den tidligere utenrikspolitiske retningen som kongemakten hadde fulgt, med sterk satsing på de nordatlantiske områdene i vest for å holde på og sikre [[Norgesveldet]]. Norge mistet kontakten med de engelske øyene, og enda viktigere, med Færøyene og Island.

=== Kristningen av Færøyene ===
[[Fil:Recherche Expedition 1839 Kirkjubøur.jpg|thumb|280px|Barthélemy Lauvergnes [[litografi]] av [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkjubøur]] fra [[1839]]. Kirkjubøur var i århundrer Færøyenes religiøse sentrum, og var sete for øyenes [[Kirkjubøur bispedømme|katolske bispedømme]] fra [[1138]] til [[reformasjonen]].]]
[[Fil:Faroe stamp 360 arrival of christianity.jpg|thumb|upright|[[Tróndur í Gøtu]] løfter [[Mjølner]] i motstand mot [[Sigmundur Brestisson]]s kristning av Færøyene {{Byline|Frimerke|Posta 2000}}]]
{{Utdypende artikkel|Færøysk kirkehistorie}}

I Norge ble [[Sigmundur Brestisson]] og fetteren Tóri kjent med kristendommen, og ble [[Hird og hirdmenn|hird]]menn hos [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]. I [[988]] vendte de tilbake til Færøyene med to skip og 120 mann for å hevne drapet på deres fedre, [[Brestir Sigmundsson]] og [[Beinir Sigmundsson]]. Øssur Havgrímsson ble drept, og de sluttet fred med de andre i striden. De ble enige om at Håkon jarl skulle dømme i den gamle familiekonflikten. På [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] på [[Tinganes]] ble Tróndur í Gøtu tvunget til å akseptere Sigmundurs og Håkons Jarls nyordning. Sigmundur og Tóri returnerte til Norge.

I [[999]] ble Sigmundur atter sendt til Færøyene, denne gang av [[Olav Tryggvason]], som gav Sigmundur og noen prester i oppdrag å omvende færøyingene. De skulle døpes og bli opplært i å være gode kristne. Sigmundur og tretti menn angrep Tróndur, og tvang ham med våpenmakt til å gå over til kristendommen. For å gjennomføre en kollektiv omvendelse møttes Tróndur og de øvrige færøyingene på Lagtinget, hvor de imidlertid avviste den nye lære om ''[[Jesus Kristus|Hvíta Krist]]'', ettersom de så på kristendommen som Sigmundurs unnskyldning for å ta makten over øyene, og Sigmundur ble nesten drept av den rasende forsamlingen.

Sigmundur valgte da en annen metode i sitt misjonsarbeid. I nattens mulm og mørke seilte han med sitt mannskap til [[Norðragøta|Gøta]] og inn på Tróndurs gård, hvor han hev Tróndur ut av sengen og ga ham valget mellom å bekjenne seg til den kristne tro eller å bli halshugget. Han var [[pragmatisk]], og valgte det første. Sigmundur omvendte færøyingene, mer eller mindre én etter én.

=== Kalmarunionen ===
{{Utdypende artikkel|Kalmarunionen}}
I [[1380]] går [[Norge]] sammen med sine kolonier, Færøyene, [[Orknøyene]], [[Shetlandsøyene|Hjatland]], [[Island]] og [[Grønland]], inn i en union med Danmark. 17 år senere, i [[1397]], dannes [[Kalmarunionen]] hvor også [[Sverige]] inngår. Kalmarunionen var en personalunion hvor landene har felles konge. Imidlertid var det et norsk riksråd som ved kongevalgene fra 1380 til reformasjonen i [[1536]] i prinsippet kunne ha valgt en annen konge enn den man hadde i Danmark. Etter reformasjonen ble det norske riksrådet nedlagt og Norge og dets kolonier, herunder Færøyene, underlagt Danmark. [[Bergen]] var den byen Færøyene hadde mest kontakt med i Kalmarunionen.<ref name="FID26">''Færøerne i dag'', s. 26</ref>

== Monopolhandelen ==
=== Innføringen av monopolet ===
Før monopolhandelen var færøyingenes foretrukne handelssted [[Bergen]]. Det hersker ingen tvil om at færøyinger seilte utenlands i middelalderen for å gjøre forretninger. Færøyske handelsfolk kunne tilby varer som ull, tørrfisk og fugl, og kunne kjøpe varer som salt, tømmer og korn. I [[1271]] ble et kongelig handelsmonopol etablert i Tórshavn av kong [[Magnus Lagabøte]], og det ble samtidig bestemt at det skulle gå minst to skip i året mellom Bergen og Færøyene.<ref name="Debes171" /> Det var fortsatt lov for færøyinger å selv drive handel på samme rute, men hensikten bak monopolet var heller å holde [[Hansaforbundet]] vekk fra Færøyene.<ref name="Debes171" /> Etterhvert, da øyene var en del av [[Kalmarunionen]] og senere Danmark, kom det også forbud for færøyinger å handle utenlands, og det var også straffbart å handle med smuglerskip som tidvis besøkte øyene. Straffen kunne være hard, som da bonden Heine Rasmussen i [[Haraldssund]] ble fradømt gården sin i [[1705]], for å ha kjøpt tobakk fra et [[nederland]]sk skip, betalt med sokker. Presten Jacob Christensen Klinte på Suðuroy etablerte en krambod i nærheten av [[Øravík]] i [[1656]], slik at folk fra øya skulle slippe å ro den farefulle veien til Tórshavn for å handle. Øyboerne fortsatte imidlertid å handle med smuglere, og kramboden måtte stenge. Suðuroy lå noe for seg selv, og lå nærmest resten av Europa, og ble derfor et lett tilgjengelig mål for smuglere, men også pirater.

København overtok handelsmonopolet fra Bergen i [[1619]]. Først ved lov av 21. mars 1855 ble havnene åpnet for utenlandske skip.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Norge | utgivelsesår = 1914 | tittel = Norges handels og skibsfartstraktater | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501061 | side = }}</ref>

=== Magnus Heinason ===
[[Fil:Tórshavn skansin 8.jpg|thumb|left|[[Skansin]]{{Byline|Erik Christensen}}]]
{{Utdypende artikkel|Magnus Heinason}}
[[Magnus Heinason]] ([[1545]]–[[1589]]) var en kjent sjøhelt, handelsmann og [[kaperfart|kaper]] fra Færøyene på 1500-tallet. Heinason tjente [[Vilhelm I av Oranien]] og hans sønn [[Maurits av Nassau]] i ti år som kaper, og kjempet mot [[Spania]] i [[åttiårskrigen]]. Heinason ble gitt handelsmonopol på Færøyene fra [[1559]] til [[1588]] av [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]. Han mistet imidlertid dette etter beskyldninger om svindel og dårlige varer. Senere fikk han [[kaperfart|kaperbrev]] for å senke eller borde sjørøverskip eller [[England|engelske]] handelsfartøy. Magnus bygde den første festningen i Tórshavn, [[Skansin]], som vern mot sjørøvere. Bare ett år senere ble han fanget og sendt til København, etter ordre fra [[stattholder]]en [[Christoffer Valkendorf]]. Magnus ble stilt for retten og dømt til døden for sjørøveri i [[nederland]]sk tjeneste. To dager senere, den 18. januar 1589, ble han henrettet ved [[halshugging]] på Slottsplassen. Den raske domfellelsen og henrettelsen førte til at dommen til sist ble kjent ugyldig, og Valkendorf mistet sin ministerpost. Magnus' etterlevninger finnes i [[Ørslev kloster]].

=== Gabeltiden ===
[[Fil:Christoffer Gabel.jpg|thumb|Christoffer Gabel]]
Gabeltiden var den mørkeste perioden i Færøyenes historie. Den varte fra [[1655]], da [[Christoffer Gabel]] ble lensherre, inntil [[1709]], da hans sønn Frederik Gabel døde. I [[1662]] fikk Gabel også handelsmonopolet, og Færøyene ble nærmest styrt som en privat [[koloni]].

Presten [[Lucas Debes]] var den alvorligste motstander for Gabels embedsmenn og reiste med en færøysk delegasjon til [[København]], hvor han fortalte kongen om Gabels vilkår. På denne tiden skrev Debes den første trykte bok om Færøyene: ''Færoæ et Færoa reserata'' på dansk (engelsk og tysk oversettelse fulgte), som utkom i [[1673]]. Da en kongelig kommissjon nådde Færøyene samme år, ødela en brann på [[Tinganes]] de fleste handelsbygninger, og dokumenter gikk opp i røyk. Det sies, at Gabels menn sto bak ilden.

I [[1709]] overtok den danske stat selv handelsmonopolet, noe som varte til [[1856]].

=== Nólsoyar Páll ===
{{Utdypende artikkel|Nólsoyar Páll}}
[[Niels Ryberg]]s handel (1768–1788) var en forholdsvis god tid for Færøyene. Salting av [[sild]] og [[klippfisk]]produksjon kom i gang, og ble en [[eksport]]næring. Siden [[1776]] ble øyene administrert som en del av [[Sjælland]]s stiftsamt.

[[Jens Christian Svabo]] samlet i [[1781]] og [[1782]] stoff til sine ''[[Indberetninger fra en Reise i Færøe 1781-82]]'', som utkom nesten 200 år senere i 1959, og som gir et innsyn i denne perioden i Færøysk historie.

[[Nólsoyar Páll]] var en motstander av Rybergs monopolhandel og kjempet for [[frihandel]] og dermed Færøyenes selvstendighet. Hans ''Fuglakvæði'' er en vise, hvor ''Tjalður'' (norsk: [[tjeld]] symboliserer ham selv, og derved den frie færøying. I [[1804]] bygget han med ''[[Royndin Fríða]]'' («det vakre forsøk») – Færøyenes første selveide skip siden [[Magnus Heinason]]s tid. Nólsoyar Pálls arbeid for innføring av frihandel på Færøyene gjorde at han kom på kant med de lokale myndighetene, som anklaget ham for [[smugling]]. I 1807 var Færøyene truet av hungersnød på grunn av krigen mellom Danmark og [[England]]. Nólsoyar Páll sørget med sitt skip for å skaffe korn til Færøyene. Han omkom ved et forlis i vinteren 1808/1809 og er blitt en nasjonalhelt.

== Nasjonal vekkelse og utvikling ==
=== Kielfreden ===
[[Fil:Öfwersättning af de Artiklar emellan Konungarne af Swerige og Dannemark.djvu|thumb|Kieltraktaten]]
{{Utdypende artikkel|Kielfreden}}
[[Island]], [[Grønland]] og Færøyene hadde alle vært en del av [[Norgesveldet]] og fulgte med inn i [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] som norske besittelser. Helstaten Danmark-Norge hadde under [[Napoleonskrigene]] vært med på den tapende siden, og dette fikk betydning også for Færøyenes stilling. Kielfreden som ble inngått [[14. januar]] [[1814]] mellom [[Sverige]] og Danmark-Norge gikk ut på at danskekongen skulle overgi [[Norge]] til kongen av Sverige. Avståelsen av Norge inkluderte derimot ikke de norske besittelsene i vest (Island, Grønland og Færøyene), disse havnet dermed under dansk suverenitet.

=== Dansk amt ===
I [[1816]] ble Lagtinget avviklet etter ordre fra den danske kongen [[Frederik VI]] etter å ha eksistert i 900 år, og den siste [[Liste over Færøyenes lagmenn|lagmannen]] [[Jørgen Frantz Hammershaimb]] gikk av. Etter dette ble Færøyene et dansk amt, noe som gjaldt frem til [[1948]]. Som et dansk [[amt]] blir øyene styrt av fire danske embetsmenn, og enhver færøysk innflytelse på landets styring fjernes. Den dømmende funksjonen ivaretas av sorenskriveren, som eneste dommer i alle rettssaker.

=== Lagtinget gjenopprettes ===
{{Utdypende artikkel|Lagtinget (Færøyene)}}
Færøyingene ønsker å få gjenopprettet Lagtinget, men dette blir avslått av Stænderforsamlingen i [[Roskilde]] i [[1844]] og 1846.

[[26. mars]] [[1852]] underskriver [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] loven om Lagtingets gjenopprettelse. Lagtinget skal fungere som et amtsråd og fikk kun rådgivende myndighet i færøyske anliggender. Den eneste Lagtinget fikk råderett over, var kirkens midler. Loven om Lagtingets gjenopprettelse trådte i kraft to år senere, i 1854, men det første Lagting ble samlet allerede i 1852 etter lagtingsvalget den [[30. juni]].

[[Fil:Logting olai 1930, faroe islands.jpg|thumb|left|Flaggskandalen på [[Ólavsøka]]n [[1930]]]]
=== Nasjonal vekkelse ===
{{Utdypende artikkel|Julemøtet i 1888}}
Fra midten av 1800-tallet økte den nasjonale bevisstheten gradvis på Færøyene.

Etter en nasjonal vekkelse på [[Julemøtet i 1888]] ble den færøyske forening [[Føroyingafelag]] stiftet få uker senere. Det færøyske selvstendighetspartiet [[Sjálvstýrisflokkurin]] ble stiftet i [[1906]]. Partiet ble stiftet som en motvekt til det liberale danskvennlige partiet [[Sambandsflokkurin]], som ville opprettholde ''den nuværende statsretslige stilling''. Til å begynne var hovedstriden mellom de to partiene den færøyske språkstriden. Striden ble tilspisset da den danske regjeringen, etter samråd med Sambandspartiet, i [[1912]] bestemte at undervisningsspråket i den færøyske grunnskolen skulle være dansk. Denne bestemmelsen ble opphevet i [[1938]].

For å markere ønsket om færøysk selvstendighet ble [[Dannebrog]] firt under en høytidelig åpning av Lagtinget under [[Ólavsøka]]n i 1930, og det uoffisielle [[Færøyenes flagg|færøyske flagget]] heist. Den høyeste danske embetsmann på Færøyene, amtmann [[Hjalmar Ringberg]], forlot stedet i protest. Episoden omtales i dag som Flaggskandalen.

[[Fil:V.U. Hammershaimb.jpg|thumb|150px|[[V.U. Hammershaimb|Venceslaus Ulricus Hammershaimb]]b regnes som grunnleggeren av det nåværende færøyske skriftspråket.]]
[[Fil:Joannes Patursson 2.jpg|thumb|150px|[[Jóannes Patursson]], formann i [[Sjálvstýrisflokkurin]] fra 1909 til 1936 (senere også formann i [[Fólkaflokkurin]] fra 1939 til 1946). Patursson var også sentral i forbindelse med [[Julemøtet i 1888]].]]

=== Færøysk språk ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk}}
==== Skriftspråk ====
[[V.U. Hammershaimb|Venceslaus Ulricus Hammershaimb]] startet arbeidet med å skape det [[færøysk|færøyske skriftspråket]] og utga en rettskrivningsstandard i [[1854]]. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskriving, som i [[walisisk]], valgte han å legge frem en rettskriving sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne målet.

Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innfløkt, og en rivaliserende rettskriving ble konstruert av [[Jakob Jakobsen]]. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest.

==== Språkstriden ====
{{Utdypende artikkel|Den færøyske språkstriden}}
Realskolen i [[Tórshavn]] ble opprettet i [[1861]], og i [[1870]] fulgte [[Føroya Læraraskúli|Færøernes seminarium]] (Føroya Læraraskúli). Siden [[1872]] hadde Færøyene også hatt allmueskoler, men undervisningsspråket var stadig dansk. I [[1899]] grunnla [[Símun av Skarði]] sammen med [[Rasmus Rasmussen (færøysk forfatter)|Rasmus Rasmussen]] [[Føroya Fólkaháskúli]], med færøysk som undervisningsspråk.

Det var realskolelæreren [[Jákup Dahl]], som motsatte seg å fortsette undervisningen på dansk i 1908. Saken nådde til undervisningsministeriet i København, men det sendte spørsmålet tilbake igjen til Lagtinget. Dér oppstod en strid mellom [[Sambandsflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]]. 
* ''Sambandsflokkurin'' (Sambandspartiet) mente at det dog var viktig å lære dansk, og at det skulle være mer enn bare et fremmedspråk som engelsk og tysk. Deres beste argument var at man kun kan utdanne seg i Danmark når man behersker dansk like så godt som morsmålet.
* ''Sjálvstýrisflokkurin'' (Selvstyrepartiet) beste argument var at det jo i andre land er selvfølgelig at det undervises i morsmålet, som for eksempel på Island.
Diskusjonen førte til det ''kompromiss'', at færøysk ble undervisningsspråk til yngre barn, og hjelpemiddel for de eldre. Den [[16. januar]] [[1912]] kom den tilsvarende lov fra København, hvor §7 gjorde kompromisset til gjeldende rett.

Loven varte inntil den [[13. desember]] [[1938]], da §7 ble opphevet. Det skyldtes likevel mer virkeligheten i den færøyske litteraturen, enn den mer og mer abstrakte politiske striden i Lagtinget. På tross av loven ble hele tiden færøysk benyttet "som hjelpmiddel" i den praktiske undervisningen. Da [[Sjálvstýrisflokkurin]] etter hvert også fikk flertallet i Lagtinget sammen med det sosialdemokratiske partiet [[Javnaðarflokkurin]], var mye av grunnlaget for striden borte, og diskusjonen roet seg.

I [[1937]] opprettet Lagtinget det færøyske gymnasium i Tórshavn.

[[Fil:Johanna TG 326, Vágur.FaroeIslands.1.jpg|thumb|200px|left|[[Skonnert]]en Johanna av [[Vágur]]. {{Byline|Erik Christensen}}]]

=== Havfiske ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk fiskeri}}
Før monopolets opphevelse hadde hvalolje, klippfisk og ullvarer vært Færøyenes viktigste eksportartikler, men friheten, bedre administrasjon og større båter (fra England) endret bildet slik at fisk allerede omkring århundreskiftet utgjorde over 90% av den færøyske eksporten.

Med motoriseringen av fiskerflåten kunne man seile på fjernfiskeri ved Island og Grønland. [[Kangerluarsoruseq|Føroyingahavnin]] på Grønland ble grunnlagt av færøyinger i [[1927]] som en fiskerihavn. De store mengdene fisk som ble tatt i land forbedret mange færøyingers livsvilkår.

Under 2. verdenskrig var [[slupp]]ene fortsatt Færøyenes hovedfiskefartøy.

== Første vendenskrig ==
{{Utdypende artikkel|Færøyene under første verdenskrig}}
Færøyene var som del av Kongeriket Danmark nøytralt under [[første verdenskrig]].  Brutte forsyningslinjer, særlig etter Tysklands uinnskrenkede ubåtkrig førte til redusert levestandard.  I tillegg slo fiskeriene feil i første del av krigen.

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:British gun, skansin (Faroe Islands).jpg|thumb|Britisk kanon på den gamle festningen [[Skansin]] i Tórshavn. {{Byline|Erik Christensen}}]]
{{Utdypende artikkel|Færøyene under andre verdenskrig}}
Da [[Angrepet på Danmark i 1940|Danmark ble angrepet]] den [[9. april]] 1940 merket man på Færøyene ikke så mye til krigen, bortsett fra at [[telegraf]]forbindelsen med Danmark ble brutt, og at 3 000 landsmenn var strandet i Danmark. Den 10. april sa den danske amtmannen, [[Carl Aage Hilbert]], på Tórshavns radio at Færøyene ikke hadde kapitulert, og at han med tillatelse fra Lagtinget ville danne en [[Færøyenes regjering|færøysk regjering]].

Færøyenes strategiske plassering i Nord-[[Atlanterhavet]] gjorde at [[Storbritannia]]s statsminister [[Winston Churchill]] [[11. april]] [[1940]] i en radiotale på [[BBC]] kunngjorde at de ville sende to [[Jager|destroyere]] til [[Tórshavn]] for å okkupere Færøyene [[12. april]] [[1940]], tre dager etter [[Tyskland]]s okkupasjon av [[Danmark]]. Churchill hadde fått forsikringer fra færøysk hold at britiske soldater var velkomne.

Øyene som tidligere var avhengig av økonomiske overføringer fra Danmark, var nå helt avhengig av Storbritannia. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på [[Vágar]] bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase.

8&nbsp;000 britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som dengang hadde 30&nbsp;000 innbyggere. Den britiske invasjonen av Færøyene er kjent under navnet ''Operasjon Valentine''.
[[Fil:Fámjin.flag.jpg|thumb|left|170px|Det første, originale flagget henger nå i [[Fámjin]] kirke.]]
Selvstendighetsbevegelsen hadde stor fremgang ved valget i [[1943]], men britene tillot ingen endring i øyenes forhold til Danmark, før Danmark var et fritt land.

== Andre halvdel av 1900-tallet ==
=== De første årene etter krigen ===
{{Utdypende artikkel|Folkeavstemningen på Færøyene 1946}}
[[Fil:Christian X of Denmark.jpg|thumb|Kong Christian X oppløste det færøyske lagtinget etter at det ble flertall for løsrivelse fra Danmark]]
Etter [[andre verdenskrig]] ville ikke Færøyene tilbake til sin gamle status som et dansk [[amt]]. Den danske regjeringen inviterer den færøyske lagtingsdelegasjonen ned til København i 1946 for å forhandle om Færøyenes fremtidige styreform. Lagtingsdelegasjonen og den danske regjering ble ikke enige og man besluttet i fellesskap å avholde en [[folkeavstemning]] [[14. september]] [[1946]]. Valget stod mellom den danske delegasjonens betingelser eller ''løsrivelse''. Det ble flertall for uavhengighet (5&nbsp;656 for og 5&nbsp;490 imot).  Fire dager senere, [[18. september]] utroper lagmann [[Thorstein Petersen]] Færøyene som en selvstendig nasjon. Opposisjonen hevder at beslutningen er grunnlovsstridig og får støtte fra den danske regjering. Den danske kongen, [[Christian X av Danmark]], oppløser det færøyske lagtinget [[23. september]] med støtte fra samtlige partier i [[Folketinget]] og presiserer at Danmark kun kan akseptere færøysk selvstendighet ved gjensidig forhandling. Det skrives ut nyvalg og de partier som ønsker fortsatt å være en del av det danske rike får et flertall på fire mandater. Den nye lagtingsformannen [[Jákup Frederik Øregaard]] utbringer en hyllest ''Leve kongen, for Færøyene, for Danmark'', noe som aldri før har skjedd i lagtinget.

Etter nye forhandlinger ble det [[23. mars]] [[1948]] vedtatt en lov om indre selvstyre, [[hjemmestyreloven]]. Færøysk ble godkjent som offisielt språk, Færøyene fikk egne pengesedler; [[færøysk krone]], [[Færøyenes flagg|Merkið]] ble anerkjent som øyenes offisielle flagg og embedet som lagmann (løgmaður, Færøyenes statsminister) ble igjen innført. Forsvars- og utenriksforhold var ikke omfattet av det indre selvstyret.

=== 1950-årene ===
{{Utdypende artikkel|Klaksvíkstriden}}
I [[1953]] kommer en ny grunnlov.

Folkeopprør i [[Klaksvík]] i 1955, kjent som [[Klaksvíkstriden]].

=== 1960-årene ===
1960-tallet ble preget av opprettelsen av et [[Velferdsstat|velferdssystem]] på Færøyene. Færøyingene opplevde stor økonomisk vekst fra eksport av fisk og økonomisk støtte fra [[Danmark]]. Gjennom dette ble også Færøyene mer avpolitisert, med en mindre radikal politisk bevissthet.<ref>Hans Jacob Debes: «Føroyskur politikkur». I: ''Oyggjarskeggi'', januar 1970</ref>

I 1968 ble Færøyene medlem av EFTA.

[[Fil:Nordic house, faroe islands (4).jpg|thumb|Norðurlandahúsið {{Byline|Arne List (1985)}}]]
=== 1970-årene ===
I [[1973]] gikk Danmark inn i [[Den europeiske union]]. Færøyene valgte likevel å bli stående utenfor unionen. Fiskeripolitikk var den sentrale årsaken til dette, da næringen er av avgjørende betydning for Færøyenes økonomi.<ref>{{Cite web|author=Helena Spongenberg |url=http://euobserver.com/9/21516 |title=Fish keep Faroe Islands at a distance from EU |publisher=EUobserver.com |date=2006-05-04 |accessdate=2011-01-24}}</ref>

=== 1980-årene ===
I [[1983]] åpner ''[[Norðurlandahúsið|Nordens hus]]'' (Norðurlandahúsið) i Tórshavn.

=== 1990-årene ===
{{Utdypende artikkel|Finanskrisen på Færøyene 1989–1995}}
Færøyene var hardt rammet av en økonomisk krise fra [[1989]] til [[1995]], som hadde sitt høydepunkt mellom [[1992]] og [[1994]]. Krisen hadde sin kjerne i det [[færøysk fiskeri|færøyske fiskeriet]], som hadde vært preget av enorme investeringer innenfor både hav- og kystfiskeri og [[færøysk fiskeoppdrett|oppdrett]], slo sprekker da næringen ble rammet av fallende priser i slutten av [[1980-årene]]. Hele tiåret hadde i resten av samfunnet vært preget av [[jappetid]] med et forbruk som gikk langt utover de rammene som [[Færøyenes økonomi]] til syvende og sist kunne bære. Konkursene i fiskeriet førte videre til konkurser hos blant andre [[Fossbankin]], og førte til at de to største bankene, [[Føroya Banki]] og [[Sjóvinnubankin]], måtte slå seg sammen fra nyttår 1994 for å berge seg selv. [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] måtte i løpet av ett år låne 2,7 milliarder [[dansk krone|danske kroner]] av Danmark. I perioden 1992–[[1993]] falt lønningene på Færøyene med 20 %, og 4 200–4 500 (10 %) var arbeidsløse. Rundt 10 % av befolkningen utvandret, halvparten av dem til Danmark, og en del har aldri kommet tilbake.

== Færøyene etter år 2000 ==
[[Fil:Famjìn. Suðuroy.1.jpg|thumb|200px|Per Stig Møller og Jóannes Eidesgaard i [[Fámjin]]]]
{{Utdypende artikkel|Folkeavstemningen på Færøyene 2010}}
Sentralt i færøysk politikk også fremover på 2000-tallet var selvstendighetsspørsmålet.
I 2005 ble [[Fámjinserklæringen]] underskrevet av den danske og [[Færøyenes regjering|den færøyske regjeringen]]. Erklæringens siktemål var å involvere Færøyene mer i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Samme år signerte også Færøyene [[Hoyvíkavtalen]], en [[frihandel]]s- og samarbeidsavtale med Island.<ref>[http://www.mfa.fo/Default.aspx?ID=1596 Hoyvík Agreement] {{Wayback|url=http://www.mfa.fo/Default.aspx?ID=1596 |date=20110823161836 }} Prime Minister's Office - Løgmansskrivstovan (besøkt 24. november 2011)</ref>

Etter [[lagtingsvalget på Færøyene 2008|lagtingsvalget i 2008]] ble det besluttet en [[Folkeavstemningen på Færøyene 2010|folkeavstemning]] om ny grunnlov og nedsatt en Lagtingskomité til å utarbeide et lovforslag.

== Historieforskning på Færøyene ==
En av de viktigste grunnsteinene for [[historie]]forskning på øyene er opprettelsen av [[Færøyenes nasjonalbibliotek]]. Biblioteket fikk sin egen bygning i [[1830]], men bibliotekets historie går helt tilbake til [[1828]], da den daværende danske [[liste over Færøyenes amtmenn|amtmann]] på Færøyene [[Christian Ludvig Tillisch]] sammen med sin medarbeider, amtsrevisor Jens Davidsen (1803–1878) begynte å innsamle bøker til den dengang relativt isolerte øybefolkningen. Nasjonalbiblioteket har i dag verdens største samling av relevante bøker og håndskrifter om Færøyene.

[[Færøyenes nasjonalmuseum]] har sin start i opprettelsen av den historiske samlingen i [[1898]], og ble gitt status som Færøyenes historiske musesum av [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] i [[1952]]. Museet har siden [[1996]] holdt hus i [[Hoyvík]]. Nasjonalmuseet har utstillinger og presentasjoner både relatert til [[arkeologi]] og nyere historie.<ref>{{Kilde www  |url=http://www.natmus.fo/00252/  |tittel=Framsýningar  |utgiver=Føroya Fornminnissavn  |språk=færøysk  |url-status=død  |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110716211820/http://www.natmus.fo/00252/  |arkivdato=2011-07-16  }}</ref><ref>{{Kilde www  |url=http://www.natmus.fo/00255/  |tittel=Um okkum  |utgiver=Føroya Fornminnissavn  |språk=færøysk  |url-status=død  |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720203219/http://www.natmus.fo/00255/  |arkivdato=2011-07-20  }}</ref>

[[Fróðskaparsetur Føroya]] (Færøyenes universitet) ble grunnlagt i [[1965]] som ''Academia Færoensis'', og fikk universitetsstatus i [[1990]]. Fakultetet for historie og samfunnsfag er et av tre fakulteter ved universitetet. Her blir øyenes historie undervist og formidlet. I fakultetets forskning fokuseres det spesielt på Færøyenes historie fra 1939 til i dag, [[færøysk hvalfangst]], [[forbudstiden på Færøyene|alkoholforbruk]] og utviklingen av helsetjenestene, samt forholdene for et lite samfunn med tanke på politikk, arbeidsmarked og de finansielle forholdene for økonomisk virksomhet.<ref>{{Kilde www  |url=http://www.setur.fo/en/history_social_sciences/the_faculty/  |tittel=The Faculty  |utgiver=[[Fróðskaparsetur Føroya]]  |språk=engelsk  |url-status=død  |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091025135550/http://setur.fo/en/history_social_sciences/the_faculty  |arkivdato=2009-10-25  }}</ref> Det publiseres her artikler og bøker relatert til færøysk historie.

== Se også ==
* [[Tidslinje over Færøyenes historie]]
* [[Færøysk kirkehistorie]]
* [[Liste over Færøyenes monarker]]
* [[Liste over Færøyenes statsministre]] (fra 1948)
* [[Liste over Færøyenes lagmenn]] (1000–1816)
* [[Valg på Færøyene]]

== Fotnoter ==
<references group="fotnote" />

== Referanser ==
<references>

<ref name="Debes57">[[#refDebes1990|Debes (1990]], s. 57)</ref>
<ref name="Debes64">[[#refDebes1990|Debes (1990]], s. 64)</ref>
<ref name="Debes65">[[#refDebes1990|Debes (1990]], s. 65)</ref>
<ref name="Debes171">[[#refDebes1995|Debes (1995]], s. 171)</ref>

</references>

== Litteratur<!--Referanser?--> ==
'''Sekundærlitteratur'''
*{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Føroya søga I. Norðurlond og Føroyar|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1990|språk=færøysk|isbn=99918-0-545-1}}
*{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Føroya søga II. Skattland og len|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1995|språk=færøysk|isbn=99918-0-060-3}}
*{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Føroya søga III. Frá kongligum einahandli til embætisveldi|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=2000|språk=færøysk|isbn=99918-0-256-8}}
* {{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Politiska søga Føroya 1814–1906|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|språk=færøysk}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1995|tittel=Færøerne og Norge. En tusindårig forbindelses begyndelse, forløb og afslutning|publikasjon=Historisk tidsskrift|bind=74|nummer=1|side=22–56|issn=0018-263X|språk=dansk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382245_001}}
* {{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=2001|tittel=Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse|utgivelsessted=København|forlag=Multivers|isbn=87-7917-039-0|språk=dansk}}
* {{Kilde bok |forfatter=Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli |år=2006 |tittel=Føroyar og bankarnir í 100 ár |forlag=Føroya Banki |utgivelsessted=Tórshavn |språk=færøysk |isbn=99918-3-205-X |url=https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150626090352/https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |arkivdato=2015-06-26 }}
*{{Kilde bok|forfatter=Hoff, Tina Adele|år=2012|tittel=Danmark og Færøerne. En historisk undersøgelse af udviklingen i relationen mellem Danmark og Færøerne 1850–2010|utgivelsessted=København|forlag=Museum Tusculanums Forlag|språk=dansk|isbn=978-87-635-3891-6}}
* {{Kilde bok|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í|tittel=Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|år=2006|isbn=978-99918-65-02-7|språk=norsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Jóansson, Tórður|år=2012|tittel=Brethren in the Faeroes. An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community|type=Doktorgradsavhandling i teologi ved University of Glasgow|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=57|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-46-1|språk=dansk|url=http://theses.gla.ac.uk/id/eprint/3647}}
* {{Kilde bok|forfatter=Joensen, Jóan Pauli|år=1987|tittel=Fra bonde til fisker. Studier i overgangen fra bondesamfund til fiskersamfund på Færøerne|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=12|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Fornminnissavn|oclc=19684517|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Joensen, Jóan Pauli|år=2009|tittel=Pilot Whaling in the Faroe Islands. History, Ethnography, Symbol|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=51|isbn=978-99918-65-25-6|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Joensen, Jóan Pauli|år=2015|tittel=Bót og biti. Matur og matarhald í Føroyum|type=2 bind, med engelsk sammendrag|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=62|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-71-3|språk=dansk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Langkilde, Charlotte|år=2018|tittel=Færøerne. En moderne nation fødes|utgivelsessted=København|forlag=Lindhardt og Ringhof|isbn=978-87-11-69037-6|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Madsen, Heini|år=1999|tittel=Færøerne, hvornår skete det|utgivelsessted=Gistrup|forlag=Forlaget Skúvanes|språk=dansk|isbn=978-87-983134-5-8}}
* {{Kilde bok|forfatter=Mahler, Ditlev L.|år=2007|tittel=Sæteren ved Argisbrekka. Økonomiske forandringer på Færøerne i vikingetiden og tidlig middelalder|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=47|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-13-3|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Møller, Asger|år=1958|tittel=Færøerne–Danmark: den politiske udvikling i de sidste 100 aar|utgivelsessted=Aarhus|forlag=Forlaget Aros|språk=dansk|oclc=14111710}}
*{{Kilde bok|forfatter=Nauerby, Tom|år=1996|tittel=No Nation Is an Island. Language, Culture and National Identity in the Faroe Islands|serie=North Atlantic Monographs|bind=3|forlag=SNAI–North Atlantic Publications|utgivelsessted=Center for Nordatlantiske Studier, Aarhus Universitet|isbn=87-983424-5-2|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Petersen, Poul|år=2013|opprinnelsesår=1968|tittel=Ein føroysk bygd|utgave=2|utgivelsessted=Vestmanna|forlag=Sprotin|isbn=978-99918-76-59-7|språk=færøysk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2020|tittel=Færøerne efter freden|serie=100 danmarkshistorier|utgivelsessted=Aarhus|forlag=Aarhus Universitetsforlag|isbn=978-87-7219-135-5|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2016|tittel=The Rise of Faroese Separatism: Danish-Farose Relations from 1906–1925 and the Radicalization of the National- and Home Rule Questions|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=66|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-75-1|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=West, John F.|år=1974|tittel= Færøerne. En nation og dens historie|andre=Oversatt av Palle Koch|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk|isbn=87-00-20991-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=Wylie, Jonathan|tittel=The Faroe Islands. Interpretations of History|forlag=University Press of Kentucky|utgivelsesår=1987|isbn=978-0-8131-1578-8|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Young, G.V.C.|tittel=From the Vikings to the Reformation. A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538|forlag=Shearwater Press|utgivelsessted=Douglas|utgivelsesår=1979|isbn=0-904980-20-0|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Zachariasen, Louis|år=1959–1961|tittel=Føroyar sum rættarsamfelag 1535–1655|type=3 bind, med dansk sammendrag|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=4|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|språk=færøysk|oclc=488425865}}
* {{Kilde bok|forfatter=Øye, Ingvild|år=2008|artikkel=Kontakten mellom Bergen og Færøyene i middelalderen i arkeologisk og historisk lys|redaktør=Paulsen, Caroline og Michelsen, Helgi D.|tittel=Símunarbók. Heiðursrit til Símun V. Arge á 60 ára degnum 5. september 2008|side=243–252|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-18-8}}

'''Kildeutgivelser og annen primærlitteratur'''
* {{Kilde bok|forfatter=Andersen, Niels|år=1895|tittel=Færøerne 1600–1709|utgivelsessted=København|forlag=G.E.C. Gad|url=https://archive.org/details/faererne00andegoog|oclc=14112391}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bruun, Daniel|år=1929|tittel=Fra de færøske Bygder. Samlede Afhandlinger om gammeldags Sæd og Skik|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk|oclc=14589012}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bugge, Alexander|år=1901|tittel=Sagaen om Trond i gata og Sigmund Brestessøn, eller færøingernes saga|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061108017|oclc=492626061|språk=norsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Ein kvistur spretti. Keldur til Føroya søgu 1879–1906|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|isbn=99918-0-525-7|språk=færøysk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Degn, Anton|år=1929|tittel=Oversigt over fiskeriet og monopolhandelen paa Færøerne, 1709–1956|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=i hovedkommisjon hos F. Varoin|oclc=29128106|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Evensen, Andreas Christian|år=1908|tittel=Savn til Føroyinga sögu í 16. öld|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Hitt føroyska bókmentafelagið|url=http://history.fo/index.php?id=145&L=0}}
* {{Kilde bok|forfatter=Jakobsen, Jakob|år=1985|opprinnelsesår=1907|tittel=Diplomatarium Færoense. Føroyskt fodnbrævasavn við søguligum rannsóknum|utgave=2|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Jespersen, Kári og Nolsøe, Jens Pauli A.|år=2000|tittel=Føroya søga 1940–1998. Tráður til keldusavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|url=http://www.snar.fo/uploads/tx_tcresources/Foroya_Soga_1940_1998_tradur_til_keldusavn.pdf|url-status=død|arkivdato=2015-06-10|besøksdato=2015-06-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150610230539/http://www.snar.fo/uploads/tx_tcresources/Foroya_Soga_1940_1998_tradur_til_keldusavn.pdf}}
* {{Kilde bok|forfatter=Nørr, Erik og Thomassen, Jesper|år=2007|tittel=Nordatlanten og Troperne. Forvaltningshistoriske kilder fra Færøerne, Grønland, Island og Tropekolonierne|serie=Kilder til dansk forvaltningshistorie|bind=5|utgivelsessted=København|utgiver=Selskabet for Udgivelse af Kilder til Dansk Historie|isbn=978-87-7500-199-6|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Skála, Annfinnur í|år=1992|tittel=Stjørnarskipanarmálið 1946. Keldur til Føroya søga|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|språk=færøysk|oclc=29356864|url=https://books.google.no/books?id=JKno0QuJw4sC}}
* {{Kilde bok|forfatter=Svabo, Jens Christian|år=1976|opprinnelsesår=1783|tittel=Indberetninger fra en Reise i Færøe 1781 og 1782|andre=Utgitt av Napoleon Djurhuus for Selskabet til udgivelse af færøske kildeskrifter og studier|utgivelsessted=København|forlag=C.A. Reitzel|serie=Færoensia|bind=11|språk=dansk|oclc=761583364|isbn=978-87-87504-28-7}}
*{{Kilde bok|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2013|tittel=Frá tilboði til læknastríð|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|språk=færøysk|isbn=978-99918-65-55-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=West, Hallbera og Heinesen, Maria Amalia |år=2004 |tittel=Kilder til Færøernes og Grønlands historie |utgivelsessted=Tórshavn |forlag=Føroya Fróðskaparfelag |isbn=99918-41-87-3 |språk=dansk }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=http://history.fo/index.php?id=2|tittel=Digitaliserte kirkebøker, folketellinger, rettskilder mv. fra Færøyene|utgiver=Landsskjalasavnið|språk=færøysk og dansk}}
* {{Kilde www|url=http://apps.infomedia.dk/Avisportal/da/fao|tittel=Digitaliserte tidsskrifter fra Færøyene (før 2000)|språk=færøysk og dansk|utgiver=Landsbókasavnið}}
* {{Kilde www|url=http://timarit.is/listing_init.jsp?filteron=COUNTRY&filterval=4|tittel=Digitaliserte tidsskrifter fra Færøyene (før 2000)|språk=færøysk og dansk|utgiver=Landsbókasafn Íslands – Háskólabókasafn}}

<!--* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/hto/hto_10rk_0001-PDF/hto_10rk_0001_79299.pdf Anton Degn: "Marken som Værdienhed paa Færøerne" (''Historisk Tidsskrift'', 10. række, Bind 1; 1930)]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0084-PDF/gto_0084_97493.pdf Rolf Guttesen: "Migration trends on the Faroe Islands" (''Geografisk Tidsskrift'', Bind 84; 1984)]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0101-PDF/gto_0101_72389.pdf Rolf Guttesen: "Plant production on a Faeroese farm 1813-1892, related to climatic fluctuations" (Geografisk ''Tidsskrift'', Bind 101; 2001)]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/gto/gto_0041-PDF/gto_0041_69648.pdf Aa. H. Kampp: "Landbrug paa Færøerne" (''Geografisk Tidsskrift'', Bind 41; 1938)]
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/ho/ho_nrk_0019-PDF/ho_nrk_0019_74162.pdf Vagn Wåhlin: "Et Færø som Færø" (''Historie/Jyske Samlinger'', Ny række, Bind 19; 1991)]
-->
{{Færøyske emner}}
{{Europeisk historie}}

{{Portal|Færøyene|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Færøyenes historie| ]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]