Hopp til innhold

Enneade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 16. mar. 2010 kl. 03:53 av Alecs.bot (diskusjon | bidrag) (robot legger til: fr:Ennéade)

Ennead (gresk Ἐννεάς, som betyr «de ni») består av en gruppe med ni guder, og begrepet benyttes oftest i sammenheng med egyptisk mytologi. Som en gruppe av tre treenigheter har nummeret ni blitt assosiert med stor sanselig makt og oldtidens folk betraktet grupperinger med ni guder som meget betydningsfullt.

Oldtidens egyptere satte opp flere enneader. Pyramidetekster nevner Store Ennead, Mindre Ennead, Toside Ennead, Flertalls-Ennead, og selv Syv Enneader. Noen faraoer satte opp enneader hvor de selv ble tellet, særlig farao Seti I i sitt tempel ved Redesiyah tilba en ennead som kombinerte seks betydningsfulle guder med tre guddommer av seg selv.

Interessant nok betyr det egyptiske begrepet pesedjet, vanligvis oversatt som ennead, ikke nødvendigvis en gruppe av ni. Noen pesedjet’er hadde et varierende antall guder i Egypts historie, og kan ha inneholdt så få guder som syv og så mange som ti.

Store Ennead

Den viktigste av de egyptiske Enneader, den såkalte Store Ennead (også kalt for Heliopolis Ennead) besto av Atum, den første guden, hans barn Shu og Tefnut, og deres etterkommere Geb, Nut, Osiris, Isis, Set, og Nefthys.

Opprinnelsen til denne grupperingen er fortsatt ukjent. Teorier som har blitt framsatt opp til midten av 1800-tallet postulerte at prestene i Heliopolis satte opp grupperingen for å plassere deres lokale solgud Ra over alle andre guder som Osiris, men mange moderne egyptologer tviler nå på dette. Det synes som om Store Ennead opptrådte første i løpet av slutten av Ras kult i det 6. dynasti, og etter dens introduksjon fikk kulten en stor fornyelse.

Skapelsesmyter

Fra opphavlige vann representert av Naunet oppsto en demning. På denne demningen satt Atum som hadde skapt seg selv. Alene og i kjedsommelighet onanerte han og fra sin sæd skapte han luft (Shu) og fukt (Tefnut). Shu og Tefnut ga sin tur fødsel til jord (Geb) og himmelen (Nut), som opprinnelig var beskjeftiget i evigvarende paring. Shu delte dem, plasserte Nut på hennes sted i himmelen. Nut og Geb fødte barna Osiris, Isis, Set, og Nefthys.

Se også