Der Ewige Jude
| Den evige jøde | |||
|---|---|---|---|
| orig. Der Ewige Jude | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | dokumentarfilm propagandafilm | ||
| Utgivelsesår | 1940 (premiere 4. november) | ||
| Prod.land | Tyskland | ||
| Lengde | ca. 78 (eventuelt 67) min. | ||
| Språk | Tysk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Fritz Hippler | ||
| Manusforfatter | Eberhard Taubert | ||
| Musikk | Franz R. Friedl | ||
| Sjeffotograf | Albert Endrejat, Anton Hafner, Robert Hartmann, Friedrich-Carl Heere, Heinz Kluth, Heinz Kluth, Erich Stoll, Heinz Winterfeld | ||
| Klipp | Hans Dieter Schiller og Albert Baumeister | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | 35 mm, svart-hvitt | ||
| Prod.selskap | Deutsche Film Gesellschaft | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Der Ewige Jude, tysk for «Den evige jøde», er en tysk propagandafilm fra 1940 med et nazistisk og antisemittisk budskap. Filmen er regissert av Fritz Hippler (1909-2002) etter en idé av juristen og propagandamakeren Eberhard Taubert (1907-1976). Der ewige Jude er en fordomsfull dokumentarfilm om das Weltjudentum, «verdensjødedommen», og skildrer jødene som onde parasitter blant ariske overmennesker.
Innhold
Der Ewige Jude er en kollasje av filmklipp som viser jødene som et sosialt laverestående, griskt og kulturløst folk som snylter på «vertsfolkene», særlig det ariske herrefolket. Filmen ble spilt inn i Tyskland og Polen og viser i tillegg arkivmateriale fra flere kilder, blant annet fra USA. Grovt sett består filmen av følgende fire deler:
- Filmopptak fra polske ghettoer
- Oppramsing og vurdering av en rekke politiske, kulturelle og samfunnsmessige fenomener med jødisk opphav
- Religiøse seremonier og tradisjoner innen jødedommen
- Adolf Hitlers tale i den tyske Riksdagen 30. januar 1939 og paraderende SA-menn
Filmen utgir seg for å være dokumentarisk og objektiv, men gjenspeiler de rasebiologiske teoriene og fordommene som lå i samtida. Filmen hevder blant annet at jødene hadde dominerende makt i USA og den tyske Weimarrepublikken. Den viser også en rituell kosherslakt for å illustrere jødenes grusomhet og samtidig påpeke at det nasjonalsosialistiske regimet hadde forbudt slik dyremishandling. Mot slutten av den vel timeslange filmen blir det vist en tale av Hitler der han sier «Hvis den internasjonale finansjødedommen, i og utenfor Europa, nok en gang skulle lykkes i å styrte folkene inn i en verdenskrig, da blir resultatet ikke ... jødedommens seier, men tilintetgjørelsen av den jødiske rase i Europa!» Der det står ... hadde en fra originaltalen klippet bort teksten «bolsjeviseringen av jorden, og dermed“, antakelig på grunn av Molotov–Ribbentrop-pakten, ikkeangrepsavtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen som ble undertegnet i august samme år.
Se også
- Den evige jøde (sagnfiguren Ahasverus, den vandrende jøde eller Jerusalems skomaker)