Bestikkregning
Bestikkregning er en klassisk metode innen sjøfart og luftfart som kan benyttes for å estimere et fartøys posisjon. Om man vet hvor langt og i hvilken retning man har forflyttet seg fra en kjent posisjon kan man beregne sin nåværende posisjon. De klassiske hjelpemidlene er en logg (hastighetsmåler), klokke og magnetisk kompass. Disse er alle belemret med unøyaktigheter. Loggen måler hastigheten gjennom vannet, men har ingen indikasjon for havstrømmer, de tidlige klokkene var unøyaktige i sjøgang og magnetkompasset kan påvirkes av misvisning, deviasjon og tilfeldig endring i deviasjon grunnet magnetisk last. En hadde heller ingen avlesning for avdrift grunnet vind. Med tabeller kunne en korrigere noe for feilene, men etter som tiden gikk fra sist sikre posisjon som ble oppnådd ved astronomisk navigasjon, ville avviket fra beregnet posisjon og til virkelig posisjon kunne bli betydelig.
Ved tilgang på rimelig og svært presis satellittnavigasjon som det amerikanske GPS, er tradisjonell bestikkregning ikke lenger brukt av profesjonelle navigatører. Likevel er det vanlig at jordomseilere lærer seg stjernenavigasjon og har de nødvendige tabeller ombord som en reserveløsning dersom de elektroniske instrumentene faller ut.
En moderne versjon av bestikkregning finner en i systemer basert på treghetsnavigasjon. Med bedre sensorer og datamaskiner har en her et automatisk bestikksystem som kan brukes med større nøyaktighet og over lengre tid. Treghetsnavigasjon benyttes derfor som reserve både til sjøss og av fly, særlig i polare strøk. I militær sammenheng er treghetsnavigasjon av interesse da et slikt system ikke kan forstyrres av fienden og en sender ikke noe navigasjonssignal som fienden kan oppfatte.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ditlefsen, Reidar Navigasjon, Terrestrisk og astronomisk navigasjon, Aschehoug (1990), ISBN 82-03-12764-9