Hopp til innhold

Barbara Liskov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barbara Liskov
Født7. nov. 1939Rediger på Wikidata (85 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseInformatiker, universitetslærer, ingeniør Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedStanford University (–1968) (akademisk grad: ph.d.)[1]
University of California, Berkeley
Doktorgrads-
veileder		John McCarthy[2]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
National Academy of Engineering (1988–)
Association for Computing Machinery (1996–) (ACM Fellow)[3]
National Academy of Sciences (2012–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
Utmerkelser
12 oppføringer
Turing-prisen (2008)[4]
John-von-Neumann-medaljen (2004)[5]
Harold Pender Award (2013)[6]
National Inventors Hall of Fame (2012)[7]
Programming Languages Achievement Award (2008)
Weizmann Women & Science Award (2015)
Computer Pioneer Award (2018)[8]
Æresdoktorat ved Catalonias polytekniske universitet (2012)[9]
Society of Women Engineers Achievement Award (1996)
ACM Fellow (1996)[3]
Honorary doctor of ETH Zürich[10]
NCWIT Pioneer in Tech Award[11]
Barbara Liskov på Commons

Barbara Liskov (født Barbara Jane Huberman; 1939) er en amerikansk informatiker som har kommet med merkante bidrag innen programmeringsspråk og distribuert databehandling . Hennes arbeid omfatter blant annet introduksjonen av abstrakte datatyper og det tilhørende prinsippet om dataabstraksjon, sammen med Liskov-substitusjonsprinsippet, som anvender disse ideene i objektorientert programmering, polymorfisme og arv. For arbeidet ble hun tildelt Turing-prisen i 2008, den høyeste utmerkelsen innen informatikk.

Liskov er en av de første kvinnene som har fått en doktorgrad innen informatikk i USA, og den andre kvinnen som har mottatt Turing-prisen. Hun er instituttprofessor og Ford-professor i ingeniørfag ved Massachusetts Institute of Technology.[12][13]

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Liskov ble født 7. november 1939 i Los Angeles, California, [14] hun var den eldste av Jane og Moses Hubermans fire barn.[15] Hun tok en bachelorgrad i matematikk med bifag i fysikk ved University of California, Berkeley i 1961. Under studiene i Berkeley hadde hun bare én annen kvinnelig klassekamerat i hovedfaget.[16] Hun søkte på masterstudier i matematikk ved Berkeley og Princeton. På den tiden tok ikke Princeton imot kvinnelige studenter i matematikk.[17] Hun fikk plass på Berkeley, men flyttet i stedet til Boston og begynte å jobbe i Mitre Corporation, en ideell organisasjon som drifter offentlige amerikanse forskings- og utviklingssentre, hvor hun fikk interesse datamaskiner og programmering. Hun jobbet på Mitre i ett år før hun fikk en programmeringsjobb ved Harvard hvor hun jobbet med språkoversettelse.[17]

Hun bestemte seg videre for å gå tilbake til skolen og søkte igjen til Berkeley, men også Stanford og Harvard. I mars i 1968 ble hun en av de første kvinnene i USA som ble tildelt en Ph.D. fra en informatikkavdeling da hun ble tildelt graden sin fra Stanford University.[18][19][20] På Stanford jobbet hun med John McCarthy og fikk støtte til å jobbe med kunstig intelligens.[17] Temaet for doktorgradsavhandlingen hennes var et dataprogram som spilte sjakksluttspill.[21]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter endt utdanning fra Stanford, dro Liskov tilbake til Mitre for å jobbe som forsker.[12]

Liskov har ledet mange betydelige prosjekter, blant annet Venus-operativsystemet, som var et lite og rimelig tidsdelingssystem; designet og implementering av CLU, som ble et trinn i utviklingen av objektorientert programmering; Argus, det første språket på høyt nivå som støtter implementering av distribuerte programmer ved å innkapsle relaterte prosedyrer innenfor objekter, og ved å støtte atomiske operasjoner; og Thor, et objektorientert databasesystem . Sammen med Jeannette Wing utviklet hun en spesiell definisjon av polymorfisme kjent som Liskov-substitusjonsprinsippet. Hun leder programmeringsmetodikkgruppen ved MIT, med et forskningsfokus på bysantinsk feiltoleranse og distribuert databehandling.[13] Hun var med i den første juryen for ingeniør- og informatikk for Infosys-prisen i 2009.[22]

Anerkjennelse og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Liskov er medlem av National Academy of Engineering, National Academy of Sciences og er stipendiat ved American Academy of Arts and Sciences og Association for Computing Machinery (ACM). I 2002 ble hun anerkjent som en av de fremste kvinnelige fakultetsmedlemmene ved MIT, og blant de 50 fremste fakultetsmedlemmene i vitenskapen i USA.[23] I 2002 ble Liskov anerkjent av magasinet Discover som en av de 50 viktigste kvinnene innen vitenskapen.[24]

I 2004 vant Liskov John von Neumann-medaljen for «grunnleggende bidrag til programmeringsspråk, programmeringsmetodikk og distribuerte systemer».[25] 19. november 2005 ble Liskov sammen med Donald E. Knuth æresdoktor ved ETHs.[26] Liskov og Knuth ble også omtalt i ETH Zurich Distinguished Colloquium Series.[27] Hun ble tildelt en doktorgrad Honoris Causa av Universitetet i Lugano i 2011[28] og av Universidad Politécnica de Madrid i 2018.[29]

Liskov mottok Turing-prisen for 2008 i mars 2009,[30] for sitt arbeid med design av programmeringsspråk og programvaremetodikk som førte til utviklingen av objektorientert programmering.[31] Konkret utviklet Liskov to programmeringsspråk, CLU på 1970-tallet og Argus på 1980-tallet.[31] ACM siterte hennes bidrag til det praktiske og teoretiske grunnlaget for «programmeringsspråk og systemdesign, spesielt relatert til dataabstraksjon, feiltoleranse og distribuert databehandling».[32] I 2012 ble hun inlemmet i National Inventors Hall of Fame.[33]

Utvalgte verk

[rediger | rediger kilde]

Anno 2023, har Loskov skrevet fem bøker og over ett hundre akademiske artikler.

Bøker

[rediger | rediger kilde]

Utvalgte artikler

[rediger | rediger kilde]

Personlig livsforhold

[rediger | rediger kilde]

I 1970 giftet hun seg med Nathan Liskov.[17] De har en sønn, Moses, som tok en doktorgrad i informatikk fra MIT i 2004 og underviser i informatikk ved College of William and Mary .[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ arkiveringsdato 27. april 2009, arkiv-URL web.archive.org, www.pmg.csail.mit.edu, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b awards.acm.org, besøkt 23. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ amturing.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ events.seas.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.computer.org, besøkt 17. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.upc.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ inf.ethz.ch, besøkt 10. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ncwit.org, besøkt 20. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c «Barbara Liskov». Association for Computing Machinery. Besøkt 28. august 2021. 
  13. ^ a b Barbara Liskov, Programming Methodology Group, MIT.
  14. ^ Karagianis, Liz (2009). «Top Prize». MIT Spectrum. Besøkt 10. juli 2016. 
  15. ^ «Jane Siegel: Obituary». San Francisco Chronicle (via Legacy.com). 24. januar 2010. Besøkt 18. november 2014. 
  16. ^ D'Agostino, Susan. «The Architect of Modern Algorithms». Besøkt 21. oktober 2020. 
  17. ^ a b c d Guttag, John (1. januar 2005). The electron and the bit: electrical engineering and computer science at the Massachusetts Institute of Technology, 1902–2002 (på engelsk). Cambridge, Mass.: MIT, Electrical Engineering and Computer Science Dept. OCLC 61332947. 
  18. ^ «Barbara Liskov». Besøkt 6. september 2007.  Profile from the National Academies of Engineering.
  19. ^ «UW-Madison Computer Science Ph.D.s Awarded, May 1965 – August 1970». Besøkt 8. november 2010.  PhDs granted at UW-Madison Computer Sciences Department.
  20. ^ «Barbara Liskov | Biography, A.M. Turing Award, & Facts». Besøkt 25. september 2021. 
  21. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Archived from the original on 11. februar 2017. Besøkt 9. mars 2024. 
  22. ^ «Infosys Prize - Jury 2009». Besøkt 1. mars 2021. 
  23. ^ «MIT's magnificent seven: Women faculty members cited as top scientists». MIT News Office. 5. november 2002. Besøkt 29. oktober 2012. 
  24. ^ Svitil, Kathy (13. november 2002). «The 50 Most Important Women in Science». Discover. Besøkt 1. mai 2019. 
  25. ^ IEEE John von Neumann Medal Recipients from the website of IEEE
  26. ^ «Honorary Doctors». ETH Computer Science. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 29. oktober 2012. 
  27. ^ «Distinguished Lecturers Barbara Liskov and Donald E. Knuth». ETH Computer Science. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 29. oktober 2012. 
  28. ^ «USI Honorary Doctorates». USI. Besøkt 16. mai 2021. 
  29. ^ elEconomista.es. «Barbara Liskov, nueva doctora honoris causa por la UPM - elEconomista.es» (på spansk). Besøkt 11. juni 2018. 
  30. ^ Weisman, Robert (10. mars 2009). «Top prize in computing goes to MIT professor». The Boston Globe. 
  31. ^ a b Barbara Liskov Wins Turing Award | March 10, 2009 from the Dr. Dobb's Journal website
  32. ^ «ACM Names Barbara Liskov Recipient of the 2008 ACM A.M. Turing Award». Association for Computing Machinery. Arkivert fra originalen 16. juli 2012. Besøkt 10. mars 2009. 
  33. ^ «Spotlight | National Inventors Hall of Fame». Invent.org. Arkivert fra originalen 14. august 2016. Besøkt 31. mai 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barbara_Liskov&oldid=24396355»