Hopp til innhold

1 (album)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
1
FormatSamlealbum
Artist, bandThe Beatles
Utgitt13. november 2000
Innspilt11. september 1962–1. april 1970, for det meste i Abbey Road Studios
SjangerRock
Rock and roll
Pop
Lengde01:18:55
Lengde79:08
SpråkEngelsk
PlateselskapApple Records/Parlophone/Capitol Records
Produsent(er)George Martin
Phil Spector
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Yellow Submarine Songtrack
(1999)
1
 Let It Be... Naked
(2003)

1 er ett samlealbum av The Beatles, utgitt den 13. november, 2000. Albumet inneholder hver eneste nummer #1 hitsingle på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet er gitt ut mellom 1962 og 1970. Albumet ble gitt ut tredve år etter bandets brudd, det var deres første samlealbum tilgjengelig som kun en CD, tidligere samlealbum som Past Masters, 1962-1966 og 1967-1970 har kun vært tilgjengelig som to cd-utgaver, selv om noen av dem hadde fått plass på kun 1 cd. 1 som ett prosjekt var en kritisk suksess og ble årets best.selgende album.

Bakgrunn

Albumet er samlet sammen av plateprodusent George Martin og de (da) tre gjenlevende medlemmene av bandet. 1 inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i Storbritannia på musikklistene og/eller de amerikanske listene. Det er vel å merke at sangen "For You Blue" ble listet i Billboard chart sammenstillinger som nummer #1, som en dobbel A-side single sammen med "The Long and Winding Road", men Capitol Records behandlet "For You Blue" som en B-side og promoterte den ikke som en A-side. Men "Day Tripper" ble inkludert på 1, siden den lå som nummer #1 i Storbritannia som en dobbel A-side sammen med "We Can Work It Out", mens i USA, var kun "We Can Work It Out" nummer #1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer #1 i noen av landene (og var derfor uegnet til inkludering på dette album) var "Please Please Me" og "Strawberry Fields Forever" – begge nådde nummer #2 på de britiske listene. Please please me er stort sett kjent for å være "the Beatles' første britiske nummer 1 singel"; det er fordi den nådde toppplassering i musikkmagasinene New Musical Express og Melody Maker, men ikke på den offisielle britiske hitlisten publisert av Record Retailer. På en annen side så var "Strawberry Fields Forever" en del av en dobbel A-side single sammen med "Penny Lane". Det at det var dobbel A-side, gjorde at britiske salgsmyndigheter telte salgene som en halvdel at det egentlige antall som ble solgt, noe som holdt singelen som nummer #2 på listene, rett bak Engelbert Humperdinck's debutsingle "Release Me".

Dette albumet var en kombo av både amerikanske og brtiske versjoner av det tidligere albumet 20 Greatest Hits, med "Something" lagt til (sangen ble utelatt fra 20 Greatest Hits på grunn av tidsbegrensninger). På 1 ble "Hey Jude" gitt ut i sin originale full-lengde versjon (litt over syv minutter); på den amerikanske versjonen av 20 Greatest Hits ble den gitt ut i en forkortet versjon.

Restaurering

Før 1, var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene (alle ble gjenutgitt i 1987 og på Past Masters, Volume One og Past Masters, Volume Two begge fra 1988. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av The Beatles 1962-1966 og The Beatles 1967-1970 (gitt ut i 1993). Mellom dem var forbedringen av lydkvalitet og trykk på dynamisk rekkevidde mindre åpenbar i sammenligning med 1.

I følge liner notes for albumet, ble de originale analoge masterene "digitally remastered at 24 bits resolution, processed using Sonic Solutions NoNoise technology and mastered to 16 bit for using Prism SNS Noise Shaping". Restaurering var under ledsagelse av Peter Mew, og fant sted på Abbey Road Studios. Mange fans mente at mesteparten av den dynamiske rekkevidden ble trykt i en sånn form at flere elementer fra innspillingene ble forandret, på en måte at sangene som de ble originalt innspilt mistet sin natur. For eksempel to-minutters falmingen på "Hey Jude" var helt klart minimert; og trommeintroen til "Something" er presentert mye høyere enn på den originale LP-versjonen. Som ett resultat av disse faktene ble 1 ofte referert som ett avslørende eksempel på Loudness war konflikten.

På den andre siden er kvaliten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere, generating og klarere lyd som ble merket mest på de første sporene, spesiellt "Love Me Do" (særlig når man sammenligner CD restaureringen fra 1987). Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av "Penny Lane" (hvor bakgrunns ble fjernet) og etter gitarsoloen fra "Come Together" (hvor hvitt støy ble fjernet).

Pakning

Pakningen av albumet ment å være simpelt og ambisiøs på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. (Ikonet av 1 ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister som følgte dette albumet (for eksempel, ELV1S: 30 #1 Hits av Elvis Presley eller Number Ones av the Bee Gees). På baksiden finner man de berømte bildene av the Beatles tatt av Richard Avedon, opphavsrettslig beskyttet den 17. august 1967. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av Helvetica skriftbilde.

1 ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD'en inneholder ett 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele hefte) og detaljer (innspillingsdato, sted, utgivelses dato, antall uker som nummer 1 på listene) for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen "27 #1 singles = 1" (som ble brukt som en fengende frase for reklamer og annen promotering for albumet), og de følgende forord fra George Martin.

The Beatles work was always impeccable. Those four young men, John, Paul, George and Ringo, broke so many records and so many barriers and they will be remembered for being the most significant music creators of the twentieth century.

This collection of number ones is taken from the most widely circulated charts in the UK (Record Retailer) and the USA (Billboard).

Looking through the list of songs brings back many memories for me. My first thought was about ‘Love Me Do’ – our first single. To begin with, nobody wanted to know, even our own record company. But after a lot of hard work it entered the Top 20 in the UK, and in the States it later reached number one. From then on John and Paul seemed to burst with inspiration. Those early songs were so fresh and sparkling, always surprising and delighting me with each new offering. Never did they fall back on a cliché or a rehash of an earlier success. Each one was a gem. Before long their work spurred George into writing great material too, like the classic ballad ‘Something’.

It barely took eight years to cover this collection – ‘Love Me Do’ to ‘The Long and Winding Road’ – but it was a lifetime in the world of rock and roll. A wonderful collection, and wonderful for me to have been there.

George Martin

LP'en og kasseten besto av hovedkunsten fra CD versjonen, men på ett annet format. Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene(37 mindre enn på CD), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon bildene. Avedon portrettene dukker også opp på insiden av coveret. Platene har det samme designet som front coveret på seg. Deluxepakningen av vinylalbum, med de fire portrette og plakat, kan vekke minner tilbake til The White Album. Kassetten innehold ett 20-siders hefte, inkludert collagen, George Martin's forord og Avelon's portretter[1] og hele beskrivelsen av sporene med ett totalt antall på 36 cover på heftets bakside[2]

Salg, kritikk og mottagelse

Mottagelsen av 1 overgikk alle kritiske og kommersielle forventninger. Den brøyt betydelige salgstall og listerekorder. Albumet solgte 3.6 millioner kopier den første uken, og mer enn 12 millioner kopier på tre uker i hele verden. Albumet nådde nummer #1 i over 35 land, inkludert USA og Storbritannia. Det ble det raskest selgende albumet noen sinne og det albumet som solgte mest i 2000 og i tiåret så langt. Denne prestasjonen gjorde at The Beatles ble det første og eneste bandet/artisten til å ha det best-selgende albumet i to forskjellige tiår (de hadde også det bestselgende albumet fra 60-tallet; Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band). Det ble også det nest mest solgte samlealbumet i historien, førsteplassen er holdt av The Eagles's Their Greatest Hits 1971-1975.

I Storbritannia ble 1 the Beatles' syttende nummer #1 album, med ett salg på 319,126 kopier (presterte platesalg for bare en uke i 2000). Den 18. desember, 2000 rapporterte Ananova.com at albumet hadde blitt 2000-tallets bestselgende album - på bare fem uker. Albumet "1" tok igjen Moby's Play i løpet av helgen ved å selge over 1.3 millioner kopier. Det var nummer 1 på de britiske listene i fem uker. Det var også det første albumet som ble på topp plasseringen i ni uker på nesten ti år (det siste var Eurythmics's Greatest Hits). Det bestselgende albumet fra 2000, og det fjerde bestselgende albumet i storbritannia gjennom 2000-tallet sålangt. I den ellevte uken solgte 1 to millioner kopier i Storbritannia. Albumet var inne på top 75 listen i 46 uker totalt. Den 11. juli, 2003 ble albumet sertifisert for 8x platinum av BPI, med over 2.4 millioner kopier solgt i storbritannia. Det er det tjuefjerde bestselgende albumet i storbritannia, og det nest best selgende Beatles-albumet i det landet(bare slått av Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, som er det nest bestselgende albumet i storbritannia).

I USA var responsen ganske lik. Det debuterte som nummer #1 og med et salg på over 595,000 kopier. I løpet av den andre uken økte salget til 662,000, men rykket ned på listene til fordel for Backstreet Boys's Black & Blue. Men albumet returnerte til nummer #1 den følgende uken, og ble forble på nummer #1 plassen i åtte uker, med ett salg på over 1,258,667 kopier i løpet av juleuken (den bestselgende uken.) Med disse tallene oppnådde the Beatles en ny rekord: det var det syvende høyeste 1-ukes salget i Soundscan historien, og det høyeste for ett album som ikke var i sin første uke (denne rekorden ble senere slått av Eminem, som solgte 1,320,000 kopier av The Eminem Show i løpet av den andre uken, den 15. juni, 2002.) Albumet lå 104 uker på Billboard 200 og ble det sjette best selgende album i USA i 2000, og i slutten av 2007 ble det det niende bestselgende albumet i Soundscan eraen (1991 og utover) med 11.1 millioner kopier solgt.[3]. Den 15. april, 2005 ble 1 sertifisert som diamant i Amerika (totalt 10,164,000 kopier ble scannet.) 1 er det 84 bestselgende album i USA.

I ett presseskriv fastlo Beatles-selskapet Apple Corps at 1 hadde solgt over 27 millioner kopier globalt, hvor 10 millioner av de var i USA.

Sporliste

Alle sanger er skrevet av Lennon/McCartney, unntatt hvis annet er notert.

Alle sanger er i stereo; unntatt spor 1-3 er i mono.

CD

  1. "Love Me Do" – 2:20
  2. "From Me to You" – 1:56
  3. "She Loves You" – 2:21
  4. "I Want to Hold Your Hand" – 2:24
  5. "Can't Buy Me Love" – 2:11
  6. "A Hard Day's Night" – 2:33
  7. "I Feel Fine" – 2:18
  8. "Eight Days a Week" – 2:44
  9. "Ticket to Ride" – 3:10
  10. "Help!" – 2:18
  11. "Yesterday" – 2:05
  12. "Day Tripper" – 2:48
  13. "We Can Work It Out" – 2:15
  14. "Paperback Writer" – 2:18
  15. "Yellow Submarine" – 2:38
  16. "Eleanor Rigby" – 2:06
  17. "Penny Lane" – 2:59
  18. "All You Need Is Love" – 3:47
  19. "Hello, Goodbye" – 3:27
  20. "Lady Madonna" – 2:16
  21. "Hey Jude" – 7:04
  22. "Get Back" – 3:12
  23. "The Ballad of John and Yoko" – 2:59
  24. "Something" (George Harrison) – 3:01
  25. "Come Together" – 4:18
  26. "Let It Be" – 3:50
  27. "The Long and Winding Road" – 3:37

Vinyl

Hver og en av de fire sidene på vinylen representerte forskjellige stiler og faser i the Beatles' karriere: i rekkefølge, Beatlemania's Merseybeat, folk-rock/tidlig-psychedelic stil, ren eksprementell/psychedelic stil, tilbake til basis/rock stil. Dette var tydeligvis ett sammentreff, med tanke på at sangene distrubuert på sidene kommer i kronologisk rekkefølge etter når de er utgitt originalt. (Kassett utgaven har de to første vinylsidene på sin A-side og de siste to vinyl-sidene på sin B-side, med en lengde på 38:32 og 40:35.)

Side en

  1. "Love Me Do"
  2. "From Me to You"
  3. "She Loves You"
  4. "I Want to Hold Your Hand"
  5. "Can't Buy Me Love"
  6. "A Hard Day's Night"
  7. "I Feel Fine"
  8. "Eight Days a Week"

Lengde: 18:50

Side to

  1. "Ticket to Ride"
  2. "Help!"
  3. "Yesterday"
  4. "Day Tripper"
  5. "We Can Work It Out"
  6. "Paperback Writer"
  7. "Yellow Submarine"
  8. "Eleanor Rigby"

Lengde: 19:41

Side tre

  1. "Penny Lane"
  2. "All You Need Is Love"
  3. "Hello, Goodbye"
  4. "Lady Madonna"
  5. "Hey Jude"

Lengde: 19:35

Side fire

  1. "Get Back"
  2. "The Ballad of John and Yoko"
  3. "Something"
  4. "Come Together"
  5. "Let It Be"
  6. "The Long and Winding Road"

Lengde: 21:12

I populærkultur

I parodifilmen "The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch" fra 2002, holder David Bowie ett vinylalbum kalt 'The Rutles 1'. Han kaller det ett "stykke markedsekstravaganse". Albumets cover er praktisk talt identisk til The Beatles albumet. Rutles navnet er der, med den samme dropped-T logoen som ble brukt av The Beatles og ett stort "1" tall i sentrum, oppå en rød bakgrunn.

Listeplasseringer

Liste (2000) Sertifikasjon Salg
Australia 9x Platinum 630,000
Østerrike 3x Platinum 120,000
Brasil Platinum 125,000
Canada Diamant 1,060,000 [4]
Europa 9x Platinum 9,000,000
Finland 2x Platinum 72,698
Tyskland 5x Platinum 1,000,000
Japan 8x Platinum 1,950,000
Sør-Korea[5] 20x Platinum 603,818
Nederland 2x Platinum 160,000
New Zealand 12x Platinum 180,000
Norge 3x Platinum 120,000
Sverige 2x Platinum 120,000
Sveits 3x Platinum 120,000
USA Diamond 11,000,000
Storbritannia 8x Platinum 2,400,000
År Liste Plassering
2000 The Billboard 200 1
2001
2000 Australian ARIA Albumliste
2001

Globalt salg: 26,937,600+ kopier

Fotnoter og referanser

  1. ^ http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg
  2. ^ http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg
  3. ^ Reuters: 2007 U.S. Music Purchases Exceed 1.4 Billion
  4. ^ Nielsen Music 2007 Year End Music Industry Report For Canada | Reuters
  5. ^ http://www.miak.or.kr/stat/pop_200702.htm

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=1_(album)&oldid=6741399»