Vippestat

En vippestat (engelsk: swing state) er i USA en delstat der ingen kandidat eller parti uten videre kan regne med et sikkert flertall ved presidentvalget. Det motsatte av «vippestater» er «sikre stater».

Det amerikanske presidentvalget er et indirekte valg der valgmannskollegiet velger presidenten. I 48 av 50 amerikanske delstater velges valgmennene ved flertallsvalg, altså at den presidentkandidat som får flertall i delstaten, får alle delstatens valgmannsstemmer. I Maine og Nebraska fordeles valgmennene på en annen måte.

På grunn av vippestatenes betydning bruker presidentkandidatene mer tid og penger på å føre valgkamp i vippestater enn i andre delstater.

Historiske vippestater

Vippestatene Ohio, Connecticut, Indiana, New Jersey og New York var avgjørende ved presidentvalget i 1888.^[1] I presidentvalget i 1960 var Illinois^[2] og Texas avgjørende. Florida var avgjørende ved presidentvalget i 2000 da George W. Bush vant over Al Gore med 537 stemmer i Florida. Ohio ble lenge regnet som en vippestat. Fra og med 1964 til og med 2016 stemte Ohios valgmenn alltid på den kandidaten som ble valgt til president.

Ved presidentvalget i 2008 var det sju delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene var mindre enn sju prosentpoeng: Missouri (0,13 prosentpoeng i forskjell mellom kandidatene), Nord-Carolina (0,33), Indiana (1,03), Montana (2,26), Florida (2,82), Ohio (4,59), Georgia (5,21) og Virginia (6,30).

Ved presidentvalget i 2012 var det ti delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene var mindre enn sju prosentpoeng: Florida (0,8 prosentpoeng mellom kandidatene), Ohio (1,9), Nord-Carolina (2,2), Virginia (3,0), Colorado (4,7), Pennsylvania (5,2), Iowa (5,6), New Hampshire (5,8), Nevada (6,6) og Wisconsin (6,7). Av disse vant Mitt Romney i Virginia mens Barack Obama vant i de øvrige ni.

Ved presidentvalget i 2020 var det ni delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene Joe Biden og Donald Trump var mindre enn sju prosentpoeng: Georgia (0,24 prosentpoeng mellom kandidatene), Arizona (0,31), Wisconsin (0,63),^[3] Pennsylvania (1,16) (disse fire skiftet i demokratenes favør), Nord-Carolina (1,35) , Nevada (2,39), Michigan (2,78) og Florida (3,36). I tillegg kan Nebraskas andre kongressdistrikt (6,50) regnes med, ettersom Nebraska tildeler valgmenn distriktsvis. Nord-Carolina og Florida ble vunnet av Trump som i 2016, de øvrige fikk demokratisk flertall.

Før presidentvalget i 2024 ble delstatene Pennsylvania, Michigan, Wisconsin, Nevada, Arizona, Georgia og Nord-Carolina ansett som vippestater.^[4]

Referanser

^ 1888 Overview Arkivert 12. april 2013 hos Wayback Machine. p.4, Harper's Weekly.
^ Daley Remembered as Last of the Big-City Bosses, David Rosenbaum, The New York Times, 21. april 2005.
^ Coleman, J. Miles (19. november 2020). «Wisconsin: Decisive Again In 2020». Center For Politics (på engelsk).
^ Mikkelsen, Sigurd Falkenberg (20. september 2024). «NRKs bruk av målingstall fra USA». NRK. Besøkt 26. september 2024.

Eksterne lenker

Vippestatene: Der hvor valget avgjøres – amerikanskpolitikk.no

Autoritetsdata

[1] 1888 Overview Arkivert 12. april 2013 hos Wayback Machine. p.4, Harper's Weekly.

[2] Daley Remembered as Last of the Big-City Bosses, David Rosenbaum, The New York Times, 21. april 2005.

[tippingpointstate-3] Coleman, J. Miles (19. november 2020). «Wisconsin: Decisive Again In 2020». Center For Politics (på engelsk).

[4] Mikkelsen, Sigurd Falkenberg (20. september 2024). «NRKs bruk av målingstall fra USA». NRK. Besøkt 26. september 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]