Ohio
Ohio er en av USAs delstater. Den er den 34. største og dekker et areal på 106 096 km². Delstaten hadde 11 536 504 innbyggere ifølge folketellingen i 2010[1] og ble en stat i 1803. Hovedstaden er Columbus, mens andre byer er Cleveland, Toledo og Cincinnati.
| Ohio | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Columbus | ||||
| Største by | Columbus | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 116 095,96 km² 106 055,82 km² 10 040,14 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 11 536 504 (2010) 99,37 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 17 år: 1803 | ||||
| Forkortelse | OH | ||||
| Tidssone | UTC -5/-4 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Mike DeWine | ||||
| Beliggenhet | |||||
 Ohio (rødt) i USA | |||||
Geografi
redigerOhio er regnet som den østligste av midtveststatene. Staten grenser til Michigan og Eriesjøen i nord, Pennsylvania i øst, Vest-Virginia og Kentucky i sør og Indiana i vest. Nordvestre Ohio er et forholdsvis flatt område, mens det er mer kupert i sørøst.
Staten har 88 fylker (counties på engelsk).
Befolkningsutvikling
rediger| Befolkningsutviklingen i 1800–2019 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1800 | 45 365 | - % | ||
| 1810 | 230 760 | 408,7% | ||
| 1820 | 581 434 | 152,0% | ||
| 1830 | 937 903 | 61,3% | ||
| 1840 | 1 519 467 | 62,0% | ||
| 1850 | 1 980 329 | 30,3% | ||
| 1860 | 2 339 511 | 18,1% | ||
| 1870 | 2 665 260 | 13,9% | ||
| 1880 | 3 198 062 | 20,0% | ||
| 1890 | 3 672 329 | 14,8% | ||
| 1900 | 4 157 545 | 13,2% | ||
| 1910 | 4 767 121 | 14,7% | ||
| 1920 | 5 759 394 | 20,8% | ||
| 1930 | 6 646 697 | 15,4% | ||
| 1940 | 6 907 612 | 3,9% | ||
| 1950 | 7 946 627 | 15,0% | ||
| 1960 | 9 706 397 | 22,1% | ||
| 1970 | 10 652 017 | 9,7% | ||
| 1980 | 10 797 630 | 1,4% | ||
| 1990 | 10 847 115 | 0,5% | ||
| 2000 | 11 353 140 | 4,7% | ||
| 2010 | 11 536 504 | 1,6% | ||
| 2019 | 11 689 100 | 1,3% | ||
| Kilder: Kilde: 1910–2010[2] 2019 Estimate[3] | ||||
Økonomi
redigerOhio regnes som en tradisjonell industristat med stor stålproduksjon, samt maskineri-, kjemikalie-, og næringsmiddelproduksjon. Deler av Ohio rundt byer som Cleveland i nord, regnes som en del av «rustbeltet» med nedgang i befolkningstallet etterhvert som nedgangstider i tungindustrien tvang folk til å flytte sør- og vestover.
Mye av Ohio er fruktbart med et variert jordbruk som omfatter storfe-, fjærkre-, svine-, korn-, soya- og tomatproduksjon.
Ohio har 13 statsuniversiteter, hvorav Ohio State University er USAs tredjestørste universitet.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 461,3 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 5,5% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 12,2% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 33.338 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Historie
redigerSom det meste av det som i dag er USA, var Ohio først befolket av indianere. Iroquois-stammen førte krig mot flere andre grupper og erobret Ohio-området som sine jaktmarker. Franskmennene begynte å sette opp handelsruter gjennom Ohio på 1700-tallet, men ga slipp på området etter krig mot britene i 1763.
Opprinnelig var Ohio en del av nordvestterritoriet, som etter hvert ble delt opp i stater tidlig på 1800-tallet. Staten ble sluppet inn i unionen 19. februar 1803 som den 17. delstaten.
Ohio er delstaten som i størst grad stemmer på samme presidentkandidat som USA i sin helhet. Siden 1964 har vinneren i Ohio også vunnet presidentvalget, med unntak av i 2020.[4]
Politikk
redigerPå føderalt plan representeres Ohio av to senatorer og 18 representanter. Den statlige lovgivende forsamlingen består av et senat med 33 medlemmer og et hus med 99 medlemmer.
I delstatspolitikken har Ohio siden tidlig på 90-tallet vært kontrollert av republikanerne. Demokratene erobret guvernørembetet ved valget i 2006, men republikanerne tok det tilbake i 2010. Republikanerne har et solid flertall i begge kamrene i delstatsforsamlingen. I Senatet er styrkeforholdet 24-9, i Huset 61-38.
På føderalt nivå er Ohio regnet som en vippestat, men republikanere ligger noe foran her også. Demokratene og republikanerne har en senator hver, mens 12 av de 16 plassene i representantenes hus besittes av republikanere. Demokratene har støtte i nordlige deler av Ohio, mens republikanerne står sterkest i sør.
Kjente personer
rediger- Neil Armstrong
- Halle Berry
- Thomas Edison
- Clark Gable
- John Glenn
- Bob Hope
- John D. Rockefeller
- Toni Morrison
- Jesse Owens
- Arthur Schlesinger Jr.
- William Sherman
- Steven Spielberg
- Ted Turner
- Wilbur Wright
- Troy Perkins
- Don King
- Drew Carey
- The Miz
- Bow Wow
- Maynard James Keenan
- Thomas Kuhn
- Marilyn Manson
- Granville T. Woods
- Jake Paul
- Logan Paul
- Roman Atwood
- Cody Garbrandt
Referanser
rediger- ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 15. september 2012. Besøkt 18. februar 2012.
- ^ Resident Population Data. «Resident Population Data—2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 10. oktober 2013. Besøkt 18. februar 2012. Arkivert 20110823162839 hos WebCite
- ^ «QuickFacts Ohio; UNITED STATES». 2019 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. 18. februar 2020. Arkivert fra originalen 27. desember 2018. Besøkt 18. februar 2020.
- ^ Emily Flitter, New York Times: : «USA-valg» trykt i BT-magasinet 17. oktober 2020
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ohio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ohio – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
