Saltstraumen

Saltstraumen (pitesamisk: Stuorrastrávve, lulesamisk: Stuorstrávve) er et sund og en tidevannsstrøm elleve kilometer sørøst for Bodø by i Bodø kommune i Nordland. Sundet er om lag 2,2 kilometer langt, og er en av tre forbindelser mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden. Saltstraumen skiller Straumøya i vest og Knaplundsøya i øst.

Saltstraumen
Land		Norge
Type		sund
Lengde		2,2 km
Skiller		Straumøya og Knaplundsøya
Forbinder		Saltfjorden og Skjerstadfjorden
Saltstraumen 67°13′50″N 14°36′50″Ø
Saltstraumen på Commons

Saltstraumen mot Svefjorden. Knaplundsøya til venstre i bildet og Straumøya til høyre. Midt i bildet ligger Storholmen og Saltstraumen bru.

Tidevannsstrømmen i sundet regnes som en av verdens sterkeste, og dannes ved at tidevannet fyller Skjerstadfjorden gjennom to smale løp, som deles av Storholmen midt i sundet. Vannmassene har normalt en fart på 10–12 knop. Strømmen er en av Nordlands mest besøkte turistattraksjoner, med anslagsvis 120 000–180 000 besøkende årlig.

Strømmen

Saltstraumen blir til når tidevannet strømmer inn i og ut av Skjerstadfjorden. Høydeforskjellen på havflaten mellom innersiden og yttersiden av det trange sundet kan være så mye som en meter (tre fot). For å utjevne tidevannforskjellen presses fire ganger i døgnet veldige vannmasser med stor fart gjennom det tre km lange, og på det smaleste bare 150 meter brede, sundet. Estimater antyder 372-400 millioner kubikkmeter vann presses gjennom sundet. Middelhastigheten synes å ligge på omkring 7 knop (ca. 13 km/t) og topphastigheten betydelig over. Strømmen kan oppnå en hastighet på ca. 20 knop. Som alle tidevannstrømmer er Saltstraumen sterkest like etter ny- og fullmåne.

Saltstraumen

Det er også viktig å merke seg at Saltstraumtabellen viser tidspunkt for når straumen er på det sterkeste inn eller ut, mens en tidevannstabell viser tidspunkt for når det er flo eller fjære. Mellom disse er det altså en tidsforskjell på ca 3 timer (innenfor straumen). Det er ikke flo eller fjære samtidig innenfor og utenfor straumen. Dette kommer av struping av tidevannet. I fjorder med trangt innløp kan det oppstå betydelig forsinkelse av tidspunktet for flo og fjære inne i fjorden i forhold til i havet utenfor. Høydeforskjellen mellom flo og fjære blir også vesentlig mindre inne i fjorden. Grunnen til dette er at fjorden ikke rekker å bli fylt eller tømt gjennom det trange innløpet i de 6 timene sjøen stiger eller faller i havet utenfor. Dette fenomenet kalles tidevannstruping. Internasjonalt er det kjent ved den engelske betegnelsen «tidal choking». Struping finnes i mange fjordarmer med trange innløp. Saltstraumen struper tidevannet i Skjerstadfjorden slik at tidspunktet for flo og fjære forsinkes med om lag to timer.

Saltstraumen bru med Børvasstindene i bakgrunnen

Foto: Guttorm Raknes

Historie

Ved Saltstraumen er det funnet steinalderboplasser på begge sidene av straumen som er opptil 11 000 år gamle. Disse bosetningene er funnet ca 80 meter over havet og kan være den nest eldste bosetningen som er funnet i landet. Grunnen til den tidlige bosetningen i området er trolig de næringsrike havmassene. Strømmen har ikke alltid vært der, den er ca 3000 år gammel. Dette er fordi havnivået sto høyere før dette, og derfor var det ikke like trangt i sundet.

Det er også registrert 33 gravminner fra jernalderen. Raud den rame bodde ifølge Snorre Sturlason ved Saltstraumen, og var høvding i området. Kampen mellom han og Olav Tryggvason er omtalt i Snorres saga. I dag er det et museum ved Saltstraumen, som stiller ut forskjellige gjenstander, og arrangerer historiske vandringer. Det er funnet diverse pilspisser og knivspisser samt en oval gjenstand av bein, som etter hvert ble identifisert som en Brummer, som er det eldste musikkinstrumentet som er funnet i Norge. Ved utgravinger ble det funnet rester av langhus fra vikingtiden og fra jernalderen. Det ble funnet rester av jordbruk også, og disse funnene var 500 år eldre enn det som før var det eldste jordbruksfunnet i Nord-Norge.

Dikterpresten Petter Dass beskriver Saltstraumen i Nordlands trompet.

Plante/ fiskeliv

I Saltstraumen fins store mengder torsk, sei, kveite, breiflabb og steinbit. Torsk og steinbit er vanlig fangst for sportsfiskere, og det er store mengder sjøfugl som overvintrer og lever av fisken her. Årsaken til det store biologiske mangfoldet skyldes malstrømmen som tilfører oksygen til vannmassene og frakter næringsstoffer som plantene drar nytte av. Ærfugl og havørn finnes i nærområdet. Saltstraumen er vedtatt som marint verneområde og er valgt ut som ett av The Wild Wonders of Europe i forbindelse med et samarbeid mellom National Geographic og WWF. Sportsdykkere har også funnet ett lite korallrev med hornkoraller like utenfor strømmen.

I media

I 2016 laget NRK et sakte-TV-program, Saltstraumen minutt for minutt som var en tolv timer lang direktesending av strømmen.

Se også

• Moskstraumen
• Nesstraumen
• Sundstraumen

Eksterne lenker

• «Slik ble straumen til», NRK 7. mai 2016